Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1193 (2008-2009)
Innlevert: 15.05.2009
Sendt: 15.05.2009
Besvart: 25.05.2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Statens kartverk har søkt råd hos Kultur- og kirkedepartementet om navnebruk i forbindelse med forestående endringer i Lov om stadnamn, og fått råd som ikke imøtekommer Stortingets intensjoner og klagernes berettigede forventinger om endring.
Vil statsråden i lys av de intensjoner som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av saken, gi Statens kartverk råd om å utsette trykking av nye kartblad for de aktuelle områder inntil nye regler er gitt og klagebehandling av de aktuelle saker er foretatt?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandling av dok. 8:58 (2007 - 2008), der endringer i lov om stadnamn var tema, kom debatten inn på de klagesakene som nå ligger til behandling i Statens kartverk. Det var bred enighet i Stortinget om at man forventet at Statens kartverk ville la disse sakene i bero inntil nye bestemmelser hadde kommet på plass. Kulturministeren formulerte blant annet dette i replikkordskiftet der han sluttet seg til forventingen om at kartverket ville vise tilbakeholdenhet med å behandle sakene inntil endringene hadde kommet på plass.
I mellomtiden har imidlertid Statens kartverk ønsket å utgi nye kartblad, før lovendring og klagebehandling av de aktuelle sakene har funnet sted. Statens kartverk har, i henhold til korrespondanse mellom dem og en av grunneierne, rådført seg med departementet om navnebruken, og fått det råd at man skulle bruke de skrivemåtene man ville ha brukt dersom navnesakene aldri var blitt tatt opp. Dette vil i praksis si at de stavemåtene kartverket hadde etablert uten grunneiernes samtykke vil bli benyttet. Forhandlingene i Stortinget var i betydelig grad preget av imøtekommenhet overfor de grunneierne som hadde reist sak mot kartverket, og selv om denne konkrete problemstillingen ikke var nevnt i Stortingets forhandlinger, kan det være liten tvil om at Stortingets intensjoner ikke ville vært i tråd med den praksis kartverket nå legger opp til. Undertegnede er kjent med at departementet ikke har instruksjonsmyndighet over Statens kartverk. Imidlertid har jeg merket meg at Statens kartverk likevel har valgt å søke råd hos departementet, og senere indikert at de har som intensjon å følge de rådene de så fikk. Jeg har også merket meg at departementets råd i si konsekvens gir det motsatte resultat av hva man kunne forvente på bakgrunn av statsrådens formodning om når klagesakene burde behandles. I lys av denne sakens historie, og Stortingets intensjoner, mener jeg det ville være rimelig å forvente at Statens kartverk utsetter utgivelsene av nye kartblad for disse områdene til nye bestemmelser er på plass og klagebehandlingen er gjennomført.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Revisjon og utgivelse av kartblad i den nasjonale hovedkartserien Norge 1:50 000 planlegges og gjennomføres gjennom rullerende planer over flere år, og er ikke knyttet til prosessene med behandling av navnesaker etter lov om stadnamn. Kartserien består av 727 kartblad og omtrent hundre av disse ajourføres hvert år, avhengig av flere faktorer som endringer i infrastruktur og bebyggelse, ønsker fra brukere og samarbeidspartnere, tid som er gått siden forrige ajourføring m.m.
Behandlingen av navnesaker etter lov om stadnamn og revisjonen av kartserien Norge 1:50 000 er i utgangspunket to atskilte prosesser som Statens Kartverk arbeider med på oppdrag fra to forskjellige departement. Statens kartverks oppdrag med behandling av navnesaker etter lov om stadnamn innebærer blant annet at de til enhver tid har mange løpende klagesaker fra hele landet. I påvente av de endringene som skal gjennomføres som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 124 (2008-2009), har Kultur- og kirkedepartementet bedt om at de klagesakene som gjelder gårds- og bruksnavn stilles i bero, inntil de omforente endringene i regelverket er kommet på plass.
Behandlingen av navnesaker utgjør likevel bare en liten del av Statens kartverks virksomhet og det vil kunne være problematisk om dette saksområdet skal styre ajourføringen av Statens kartverks hovedkartserie. Kartverket har likevel også selv gitt uttrykk for at det vil være behov for å finne en løsning på spørsmålet om ajourføring og utgivelse av kartblad i perioden fram til nytt regelverk for stedsnavnssaker er på plass. Løsningen må følge de retningslinjer Kultur- og kirkedepartementet har gitt med hensyn til å la klagesaker knyttet til gårds- og bruksnavn ligge i bero, samtidig må den ikke hindre tilgjengeliggjøring av oppdaterte kart.
Ettersom klagesakene fra Toten har stått sentralt i stedsnavndebatten det siste året, vil jeg gjerne knytte noen kommentarer spesielt til dette området. Kartblad 1916-3 Lena for Østre Toten ble siste gang ajourført i 2004, og sto på Statens kartverks plan for ajourføring igjen i 2009. Kartbladet er spesielt. Det er 19 pågående klagesaker innenfor samme kartblad og de opprinnelige navneformene som ligger til grunn for klagesakene er nesten uten unntak et resultat av navnekonsulentenes tilrådinger for skrivemåten av stedsnavn, slik praksis var før lov om stadnamn kom i 1990. Statens kartverk har derfor allerede besluttet å imøtekomme ønsket om midlertidig å utsette ajourføringen av dette kartbladet. Beslutningen ble meddelt Navnebeskyttelsen Norge samt de grunneierne som har vært involvert i saken per e-post 13. mai d.å.