Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1434 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Besvart: 28.07.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Kan finansministeren angi nærmere, gjerne med eksempler, hvilken terskel som settes for om virksomhet skattemessig er å anse som næringsvirksomhet ut ifra finansministerens forrige svar (spørsmål 1356) der det ble besvart at "kravene til kvalifisert overskuddspotensial i praksis ikke er høye"?

Begrunnelse

Det vises til svar på dokument 15 spørsmål nr. 1356 hvor finansministeren blant annet svarer om vurderingen av hvorvidt en oppstartet virksomhet er næringsvirksomhet:

"I prinsippet skal overskuddspotensialet også kunne dekke en rimelig forrentning av kapitalen og gi en rimelig eierlønn sett i forhold til skattyters arbeidsinnsats i driften, men kravene til slikt kvalifisert overskuddspotensial er i praksis ikke høye."

Det ønskes at finansministeren nærmere angir hvilken praksis (skjønn) som faktisk følges og har blitt fulgt de siste år av skattemyndighetene, samt hvorvidt dette er i tråd med Stortingets og Finansdepartementets intensjon i skatteloven og regelverk forøvrig.
Jeg ønsker en slik grundig redegjørelse for å kunne vurdere om enkelte saker er bedømt etter for strengt skjønn fra skattemyndighetenes side. Dette er uheldig i en tid hvor oppstart av virksomhet absolutt ikke burde motarbeides. Etter min mening bør skattemyndighetene konsentrere seg om å fastsette riktig skatt, og ikke, slik det ofte kan virke, konsentrere seg om å trekke inn mest mulig i skatt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Likningsmyndighetene behandler kontinuerlig en rekke saker der det er spørsmål om en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet eller om det dreier seg om hobbyaktivitet, arbeidsinntekt utenfor virksomhet, passiv kapitalforvaltning osv.
Som nevnt i mitt svar på ditt spørsmål nr. 1356 er det ved vurderingen av om en aktivitet oppfyller vilkårene for å anses som næringsvirksomhet i skattelovens forstand, bl.a. som følge av Ringnes-dommen, stilt krav om aktivitetens egnethet til å gi overskudd, i hvert fall over noe tid. I Lignings-ABC 2008/09 s. 1330 er det nevnt at kravet til kapitalavkastning og eierlønn må ses i forhold til den enkelte virksomhet, og at i landbruksnæringen vil det f. eks. stilles mindre krav til eierlønn og avkastning enn av kapital plassert i annen virksomhet. Det kan følgelig ikke angis generelt og presist hvor stort overskuddspotensialet må være. Dette beror på en konkret vurdering av de foreliggende omstendigheter i det enkelte tilfellet, og det er derfor vanskelig å angi mer konkret hvor kvalifisert avkastnings/inntektspotensialet må være, jf blant annet din anmodning om eksempler fra praksis.
Jeg har ikke grunnlag for å anta at det i spesiell grad er konflikter mellom skattytere og likningsmyndigheter knyttet til dette kravet. Dette er også med på å bekrefte mitt inntrykk om at kravene til slikt kvalifisert overskuddspotensial i praksis ikke er høye. Dersom det likevel skulle komme fram opplysninger om at dette er et problem i praksis, er jeg selvsagt åpen for å se nærmere på dette på generelt grunnlag.