Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1448 (2008-2009)
Innlevert: 17.08.2009
Sendt: 17.08.2009
Besvart: 26.08.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Kan finansministeren redegjøre for om man vurderer ytterligere tiltak for å bistå rederinæringen slik at man kan sikre finansiering og dermed sikre norske arbeidsplasser?

Begrunnelse

Adresseavisen melder den 17. juli 2009 at pga problemer med å sikre finansiering og bankgarantier så tviler reder Ole T. Bjørnevik på om han i fremtiden vil bygge flere skip i Norge, ved Bergen Group Fosen. I lengre tid har det gjennom media blitt meldt om at en rekke rederier er i samme situasjon. Dette kan medføre at store oppdrag vil flyttes ut av Norge og at norske arbeidsplasser kan gå tapt.
Regjeringen burde vurdere om de disponible rammene for f.eks. GIEK er tilstrekkelig, og om dagens krav til risiko gjør det vanskelig å gå inn i prosjekter som under en normal økonomisk situasjon ville fått aksept, men pga den situasjonen som råder i verdensøkonomien nå ikke får bistand.
Undertegnede ønsker en redegjørelse fra Finansministeren om man vurderer ytterligere tiltak, eller om man alternativt ikke har planer om å utvide eksisterende tiltak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har gitt store utfordringer for norske eksportører. Etterspørselen etter og prisene på norske eksportprodukter falt markert samtidig som tilgangen på finansiering ble vanskelig for mange bedrifter. Regjeringen har på denne bakgrunn iverksatt en rekke tiltak for å bistå sektoren:

- Allerede høsten 2008 ble rammen for GIEKs alminnelige garantiordning utvidet fra 50 til inntil 110 mrd. kroner. Tiltaket bidrar til at norske eksportbedrifter får finansiering til nye kontrakter og investeringer.
- Rammen for GIEKs byggelånsgarantiordning ble økt fra 5 til inntil 8 mrd. kroner. Ordningen sikrer bankene tilbakebetaling av lån som er gitt til norske verft i forbindelse med finansiering av nye skip under bygging.
- Rammen for GIEKs u-landsordning ble i januar 2009 utvidet fra 2,1 til 3,15 mrd. kroner. Utvidelsen av rammen for u-landsordningen understøtter norske bedrifters eksport til, og investeringer i, utviklingsland.

Disse tiltakene må ses i sammenheng med tiltakene som ble iverksatt for å styrke tilgangen på eksportfinansiering gjennom Eksportfinans og den såkalte 108-ordningen. Denne ordningen omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer og skip.
GIEK skal gå i balanse på lang sikt. Dette er i tråd med tilsvarende ordninger i våre konkurrentland. Dette innebærer at garantier må prises slik at GIEK er i stand til å foreta avsetninger til dekning av eventuelle framtidige tap. GIEKs styre er ansvarlig for å foreta de konkrete vurderingene av priser og andre vilkår. Det totale volumet av garantier og tilsagn har økt betydelig det siste året, noe som tyder på at ordningen har bidratt positivt i en vanskelig periode.
Regjeringen følger utviklingen i de støttetiltak som skjer internasjonalt nøye. Gjennom det internasjonale samarbeidet om finansierings- og eksportkredittsektoren i OECD-regi er det utviklet omforente retningslinjer for støtte til eksport. Erfaringene er at deltagerlandene følger disse reglene også nå når situasjonen har vært særlig utfordrende.
I tillegg til de tiltakene som er direkte rettet mot eksportorienterte næringer, vil jeg også vise til de omfattende tiltakene som Regjeringen har iverksatt for å bedre bankers vilje og evne til å yte lån til husholdninger og bedrifter generelt, herunder etableringen av den såkalte byttelånsordningen i oktober i fjor og opprettelsen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond i vår. Disse ordningene vil også komme norske eksportører til gode. Tiltakene fra Regjeringen supplerer Norges Banks ekstraordinære tilførsler av likviditet til banksystemet.
Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betydelig siden finanskrisen startet i fjor høst. Risikopåslagene i penge- og kredittmarkedene er blitt lavere og risikoviljen blant finansinstitusjonene høyere. Det er grunn til å tro at tiltakene både fra norske og utenlandske myndigheter har bidratt til denne bedringen.