Borghild Tenden (V): Hva kan statsråden gjøre for å sikre at unge med omfattende rusproblemer fortsatt skal kunne benytte seg av det behandlingstilbudet som gis ved Hiimsmoenkollektivet, og hva vil statsråden gjøre for å etablere et nytt betalingssystem for ideelle institusjoner i barnevernet som kan sikre en forutsigbar drift selv om det oppstår kortvarige perioder med redusert kapasitetsutnyttelse?
Begrunnelse
Den ideelle stiftelsen Hiimsmoenkollektivet i Rogaland har 22 godkjente behandlingsplasser for unge i aldersgruppen 15-18 år som sliter med alvorlige rusproblemer. Kollektivet har eksistert i snart 30 år og oppnår gode behandlingsresultater, men står i akutt fare for å bli nedlagt. Årsaken til dette ligger i anbudssystemet, og i at kollektivet i en periode har fått færre søknader fra de statlige fagteamene enn det som er nødvendig for å opprettholde driften. Økonomien er basert på døgnbetaling pr. benyttet behandlingsplass og det innebærer at det økonomiske grunnlaget blir uforutsigbart og at nedlegging kan bli en realitet i løpet av få måneder. To ansatte har allerede sluttet og åtte er for tiden permittert.
De som kjenner fagfeltet stiller seg undrende til at det ikke lenger er ungdommer som har behov for det tilbudet Hiimsmoenkollektivet tilbyr. Hiimsmoenkollektivet er basert på levefellesskap mellom ansatte og ungdommer der de ansatte bor, arbeider og lever med kollektivet som sitt primære hjem i seks uker om gangen – avbrutt av friperioder på to uker. Dette fører til en unik mulighet for etablering av trygge og forutsigbare relasjoner mellom ungdommer og ansatte, og ungdommene som gruppe. Forskning gir solid grunnlag for å hevde at slike relasjoner er av avgjørende betydning for å kunne oppnå endring gjennom behandlingen, og at det også er viktig i forhold til å hindre at negativ ungdomskultur blir dominerende i institusjonen. Dette er bl.a. godt dokumenter av forskningsgjennomgangen til Tore Andreassen i BUFDIR og av Ingeborg Marie Helgeland i hennes doktorgradsavhandling.