Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:981 (2011-2012)
Innlevert: 05.03.2012
Sendt: 06.03.2012
Besvart: 14.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Fagmiljøet og tillitsvalgt for overlegene ved Kvinneklinikken i Ålesund viser til frykt for svekket fagkompetanse, svekket kvalitet og økt ventetid ved omorganisering/nedlegging av dagens gynekologiske avdeling ved sjukehuset i Ålesund.
Kan helseministeren garantere for at fagmiljø og kompetanse innenfor gynekologi vil bli ivaretatt og styrket, og at en slik omlegging heller ikke vil ramme en fortsatt utvikling og styrking av fagmiljøet for fødsel, barn og fortidligfødte ved sjukehuset i Ålesund?

Begrunnelse

Ifølge Sunnmørsposten (Smp) fredag 2. mars 2012, skal dagens gynekologiske sengepost ved sjukehuset i Ålesund nedlegges. Seks gynekologiske senger flyttes til kirurgisk sengepost, sammen med urologi, kar/thorax-kirurgi, øre-nese-hals og øye. Denne omleggingen bekymrer fagpersonell ved dagens gynekologiske avdeling. Ifølge fagpersonell og tillitsvalgt for overlegene ved Kvinneklinikken, vil dette kunne føre til reduksjon av planlagt virksomhet og at kvinner i Møre og Romsdal med ulike plagsomme gynekologiske lidelser vil måtte vente lengre på gynekologisk behandling. Økt ventetid mener jeg er uakseptabelt og svært uheldig! Jeg mener også at det kan være god grunn til å se nærmere på hvilke andre konsekvenser denne omstillingen vil føre til, ettersom fagmiljøet ifølge Smp frykter at en tettere felles sengepost slik det her planlegges, ikke vil gi nok aktivitet og plass til å operere og opprettholde et tilbud om avansert gynekologisk behandling. Det vises videre til fare for dårligere fleksibilitet og mindre mulighet til å kunne ta imot flere enn seks gynekologiske pasienter samtidig. Dagens sengepost har ved behov tatt hånd om dobbelt så mange. Dette igjen gjør at en frykter at antallet leger vil bli redusert, og at det igjen vil redusere mulighetene til å utdanne nye leger. Det hevdes at dersom omleggingen går utover legebemanningen, vil det igjen gå utover fødetilbudet og spesielt premature og kompliserte fødsler. Jeg frykter at fagmiljøet og tillitsvalgt for overlegene ved Kvinneklinikken har rett i sin bekymring og at ansvarlige for omstillingsprosessen med dette glemmer å se helheten i det viktige helsetilbudet for kvinner og barn som i dag er etablert ved sjukehuset i Ålesund. En faglig god gynekologisk avdeling sammen med et faglig godt og trygt fødetilbud, er slik jeg ser det et viktig fundament for at vi fortsatt skal kunne videreutvikle og styrke også barneavdelingen med neonatal- fortidligfødte. Et samlet storting har sagt at Neonatal-avdeling for fortidlig fødte ved sjukehuset i Ålesund skal bestå så lenge de har den faglige kompetansen som kreves. Styret i Helse Midt-Norge har også bekreftet dette. Ålesund sjukehus har i dag med sin gode kompetanse på området, hovedansvar i fylket for kompliserte fødsler. Det er også dokumentert at kompetansen er minst på høyde med St. Olavs Hospital. Blir dagens faglige tilbud svekket som en følge av forslag til omstilling av gynekologisk avdeling, frykter jeg at det på sikt vil gå utover kvinner og fødende i hele Møre og Romsdal.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Medisinsk og teknologisk utvikling i helsesektoren går raskt, og fører til behov for å vurdere struktur og organisering i sykehusene. Overgang til mer dagbehandling og dagkirurgi har for eksempel ført til endret behov for senger og dermed også endret sengepoststruktur på mange sykehus i Norge.
Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF arbeider, som kjent, med utviklingsplaner og ny organisasjonsstruktur. I dette arbeidet har Helse Midt-Norge forsikret meg om at faglig utvikling innen gynekologi og fødselshjelp skal skje i tråd med nasjonale føringer.
Helse Midt-Norge RHF understreker at flytting av gynekologisk sengepost inn i kirurgisk sengepost ikke reduserer det totale antallet senger. Helse Midt-Norges vurdering er at felles sengeposter gir mulighet for større fleksibilitet i bruk av sengene og i personelltilgangen. I planene for den nye sengeposten legges det også vekt på å etablere buffersenger og fleksible romløsninger, som ved behov kan øke sengekapasiteten.
Helse Midt-Norge informerer om at Ålesund sjukehus rekrutterer godt.
Det blir, som nevnt, stadig vanligere med felles sengeposter på sykehusene, og helseregionen tror ikke at felles sengepost vil ha noen målbar effekt på for eksempel legerekrutteringen.