Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Løland (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1112 (2014-2015)
Innlevert: 10.06.2015
Sendt: 11.06.2015
Besvart: 18.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Elisabeth Løland (KrF)

Spørsmål

Elisabeth Løland (KrF): Stiller utenriksministeren seg bak konklusjonene fra FN-rapporten om Eritrea, og er det regjeringens politikk å søke samarbeid om en fremtidig returavtale med stater som systematisk står for så grove brudd på menneskerettighetene?

Begrunnelse

8/6 2015 kom en FN-rapport som konkluderer med at det eritreiske regimet er ansvarlige for systematiske, omfattende og grove brudd på menneskerettighetene. Det er etablert et frykt-regime der alle deler av samfunnet er kontrollert gjennom et brutalt system som skal hindre enhver opposisjon. En stor del av befolkningen er satt til tvangsarbeid eller fengslet. Myndighetenes overgrep mot befolkningen har en alvorlighetsgrad og et omfang man sjelden har sett, og det vurderes om de representerer forbrytelser mot menneskeheten. Hundretusener av mennesker har flyktet fra det eritreiske skrekkregimet og FN-rapporten oppfordrer på det sterkeste til at eritreiske flyktninger får beskyttelse av det internasjonale samfunn og ikke blir sendt tilbake til faren som venter i et land som straffer alle som forsøker å reise ut uten tillatelse. En representant fra regjeringen har besøkt Eritrea, med et uttalt mål at samtalene skal bidra til enighet om en returavtale med landet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Flyktningsituasjonen på Afrikas Horn og den humanitære tragedien i Middelhavet er svært bekymringsfull og viser at det er stort behov for flere og nye tiltak. Norge har i lang tid hatt en betydelig humanitær innsats og tatt imot mennesker på flukt som har behov for beskyttelse. Dette vil fortsatt være norsk politikk. For å redusere grunnlaget for irregulær migrasjon er det nødvendig å styrke dialogen med myndighetene i opprinnelseslandene, inkludert med Eritrea. Bedre kunnskap om situasjonen i landet er nødvendig blant annet for å kunne vurdere mulighetene for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. FN-kommisjonens rapport (Report of the detailed findings of the Commission of Inquiry on Human Rights in Eritrea) er omfattende og grundig. Den dekker svært alvorlige forhold i Eritrea som lenge har vært kjent, og som Norge har tatt opp og kritisert ved en rekke anledninger. Dette ble sist tatt opp i dialogen med myndighetene i Eritrea under et besøk til Asmara i juni i år. Spesialrapportøren fra FN har, etter det vi forstår, ikke hatt tilgang i Eritrea, noe vi sterkt beklager. Det er avgjørende at internasjonale organisasjoner og FN gis nødvendig tilgang og med det mulighet til å hente inn opplysninger om situasjonen i landet. Vi har også oppfordret eritreiske myndigheter til å gi bred adgang, inkludert til FNs granskningskommisjon og FNs spesialrapportør for Eritrea. I melding til Stortinget 10 (2014-2015) «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken» legger Regjeringen til grunn at Norge skal stille tydelige krav til våre samarbeidspartnere om vilje til fremgang innen menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling, og at manglende oppfølging kan få konsekvenser for innretning og omfang av eventuell norsk bistand. Stortinget har gjennom behandlingen av denne meldingen gitt sin tilslutning til dette. Debatten om melding til Stortinget 10 (2014-2015) viste at det er tverrpolitisk enighet om at bilateral, stat-til-stat dialog er en viktig del av Norges menneskerettighetsarbeid internasjonalt, inkludert for land med store menneskerettighetsutfordringer. Dette krever konkret analyse både av hva mottakers ansvar er og de dilemmaene som kan oppstå i samarbeidet. Spørsmål om inngåelse av en eventuell returavtale med Eritrea ligger under justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvarsområde.