Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:924 (2015-2016)
Innlevert: 15.04.2016
Sendt: 15.04.2016
Besvart: 21.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvilke tiltak vil justisministeren sette i gang for å overvåke og nøytralisere problemet med ekstreme holdninger i norske moskeer?

Begrunnelse

Nehmat Ali Shah, imam i Norges største moske, Jamat E-Ahl e-Sunnat, er nå tilbake i Norge. Shah har vært i Pakistan for å holde en appell under en bønnemarkering for Mumtaz Qadri i Rawalpindi i Pakistan. Mumtaz Qadri er mannen som i 2011 tok livet av den liberale guvernøren Salman Taseer fordi Taseer hadde tatt til orde for å lempe på blasfemilovene i Pakistan. Mange i konservative, muslimske miljøer mener dessverre fortsatt at dødsstraff bør opprettholdes for kritikk av profeten Muhamed eller koranen. Drapet på guvernør Taseer viser dessverre hvor langt enkelte i disse miljøene vil gå for å forsvare sitt bakstreverske, forkastelige og middelalderske verdensbilde. Vi har med andre ord den situasjon at en imam i Norges største moske hyller et drap på en demokratisk valgt leder. Drapet på guvernør Taseer har tidligere blitt hyllet i demonstrasjoner også i Norge, der Shah har vært en av frontfigurene.
Det er betimelig å stille seg spørsmålet om hvor vanlige disse ekstreme holdningene er i norske moskeer. Når en av frontfigurene i Norges største moske fortsatt får lov til å virke som imam etter å ha vist denne typen forkastelige holdninger, må vi spørre oss om dette holdningsproblemet dreier seg om langt mer enn en enkelt imam. Det understrekes i denne sammenhengen at ekstremist-imamen Shah ikke representerer en liten klikk ekstremister, men er en av lederne i Norges største moske. Når ledende imamer offentlig støtter terrordrap på progressive politikere, hva diskuteres og planlegges da i hemmelighet bak lukkede dører? Det er meget trist å se at ren ekstremisme tilsynelatende har blitt normen også blant muslimer i Norges største moske.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Ekstreme holdninger, enten de forekommer i religiøs eller annen kontekst, er tillatt i Norge. Ytringsfriheten er vernet gjennom Grunnloven § 100. Straffeansvar for ytringer som oppfordrer til kriminalitet, herunder terror, er hjemlet i straffeloven. Det er politiets oppgave å vurdere eventuell straffeforfølgning dersom individer bryter straffelovens bestemmelser.
Når det gjelder overvåking er dette et tiltak som iverksettes av politiet i de tilfeller dette vurderes som hensiktsmessig. Justis– og beredskapsministeren treffer ikke slike beslutninger.
Radikalisering og voldelig ekstremisme er en stor utfordring. Regjeringens handlings-plan som ble lagt frem i juni 2014 inneholder en rekke tiltak som blant annet innbefatter tettere dialog med trossamfunn i kampen mot radikalisering. Oslo politidistrikt har i lang tid lagt ned et omfattende arbeid for å skape dialog og gjensidig respekt mellom ulike religiøse grupperinger i hovedstaden.