Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2155 (2017-2018)
Innlevert: 30.08.2018
Sendt: 30.08.2018
Besvart: 07.09.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvert år opplever man at flere skoleelever ikke møter opp til skolestart. Dette har gjennom mange år vært et utbredt problem i Oslo blant elever med minoritetsbakgrunn, men gjør seg nå gjeldende flere steder.
Har statsråden planer om å sette inn tiltak mot dette problemet?

Begrunnelse

I Norge er det ikke samsvar mellom antall barn i skolepliktig alder og antall barn som faktisk er registrert som skoleelever på ulike skoler.
Det hindrer integreringen at mange innvandrerbarn ikke får gå på norske skoler. Barn/unge får ikke (fullgod) grunnskoleopplæring i Norge, og det er heller ingen kontroll med om de faktisk får noen grunnskoleopplæring og eventuelt kvaliteten av denne. De mister i tillegg den sosiale og verdimessige kompetansen de trenger for å fungere fullgodt i det norske samfunnet som voksne, og gruppen (særlig innvandrergutter) sliter med stort frafall i vgs.
Fremskrittspartiet mener at i kampen for å bevare et liberalt og tolerant samfunn, bygget på våre tradisjonelle, vestlige verdier, er det vesentlig at vi har et lovverk som legger forholdene til rette for integrering. Innvandrere med holdninger som vanskeliggjør integrering er dem som tar barna ut av den norske skolen. Slik fratar de barna sine muligheten til å bli aktive, deltagende og produktive borgere i det norske samfunnet. Fremskrittspartiet mener at disse foreldrene må følges opp mye tettere, og etterlyser effektive tiltak.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg er opptatt av at barn i skolepliktig alder skal møte på skolen. Konsekvensene som følger av tapt skolegang er alvorlige for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Det er viktig at myndighetene oppfordrer til tett oppfølging av elever og foreldre, som for eksempel hjemmebesøk, ved mistanke om at barn holdes borte fra skolen.
Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvar for at alle barn som er bosatt i kommunen, får oppfylt retten til opplæring etter opplæringsloven § 2-1. Når barn uteblir fra grunnskoleopplæringen, har kommunen et oppfølgingsansvar. Det er utarbeidet en veileder for oppfølgingen av elever som ikke møter på skolen, med forslag til konkrete rutiner. Skolen må vurdere saksbehandlingen fra sak til sak og ut ifra lokale forhold.
Kommunen kan gi elever permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen over lengre tid enn dette, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning. Kommunen har et tilsynsansvar for slik hjemmeundervisning, og skal kreve at barnet returnerer til skolen dersom kravene til hjemmeundervisning ikke blir oppfylt.
Dersom en elev ikke møter til pliktig grunnskoleopplæring, må kommunen arbeide målrettet for å få eleven tilbake til skolen. Barnevernet skal kontaktes der det er grunn til det. Kommunen må også vurdere om det er grunnlag for å politianmelde foreldrene eller andre som har omsorg for barnet, dersom barnets rett og plikt til opplæring ikke blir oppfylt.
Plikten til grunnskoleopplæring faller bort hvis et opphold utenfor Norge varer i mer enn tre måneder. Dersom barn oppholder seg i utlandet, kan det dessverre være vanskelig å sørge for at barnet får oppfylt sin rett til opplæring. Skolen kan ta kontakt med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner og minoritetsrådgivere i skoler, som har erfaringer med bistand til elever etterlatt i utlandet. Hva slags bistand utenrikstjenesten kan yte i utlandet, avhenger av lover og regler i det landet barnet oppholder seg i, og andre forhold. Det forebyggende arbeidet er derfor helt sentralt.
Jeg vil derfor be Utdanningsdirektoratet gjennomgå og oppdatere dagens veileder om barn som ikke møter på skolen, og vurdere om det bør utarbeides nye og tydeligere rutiner som skolene kan følge. Jeg vil også be direktoratet vurdere om det er behov for rutiner eller andre former for veiledning for å sikre oppfølgingssamtaler for elever i grunnskolen og i videregående opplæring som skal flytte til utlandet uten sine foreldre.
Når det gjelder oppfølging av foreldrene, vil jeg vise til regjeringens nye strategi for foreldrestøtte (Trygge foreldre – trygge barn, Regjeringens strategi for foreldrestøtte, 2018-2021), til foreldreveiledning på introduksjonsprogrammet og anmodningsvedtakene etter behandling av Dokument 8:118 S (2017-2018), Innst. 260 S (2017-2018), og da særlig vedtak 788, 784, 783, 785. Stortinget har blant bedt regjeringen foreslå å tydeliggjøre hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje, og vurdere sanksjonsmuligheter der barn etterlates i utlandet mot sin vilje under uforsvarlige forhold.
Vi arbeider med flere endringer i integreringspolitikken. Vi har økt satsingen på minoritetsrådgivere ved skolene, og vi har økt støtten til organisasjoner som jobber mot negativ sosial kontroll og for endringer i holdninger og praksis. Men vi trenger bedre rutiner for å følge opp barn og unge. Dette vil regjeringen følge opp.