Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1145 (2018-2019)
Innlevert: 05.03.2019
Sendt: 05.03.2019
Besvart: 13.03.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Kan statsråden gi sin vurdering av den enkeltes mulighet for opptak av lyd/bilde i sivilrettslige saker i norske domstoler?

Begrunnelse

Det jobbes for å få på plass opptak av lyd og bilde i norske rettssaler, og det er etablert et prøveprosjekt for å finne frem til den løsningen vi skal velge. Frem til dette er på plass så er det mange som ønsker å ta opp lyd/bilde selv i sivilrettslige saker. I dag kan dette gjøres enkelt ved å bruke sin egen mobiltelefon/nettbrett. Samtidig får vi stadig tilbakemeldinger om at enkelte blir nektet å gjøre opptak. Rettens leder bruker da domstolloven og henviser til at opptak forstyrrer forhandlingene. Spesielt opptak av lyd vil ikke forstyrre noen, og det at det finnes grunner til å nekte med henvisning til forstyrrelser kan ikke sies å være en god grunn. Vi trenger derfor et tydelig signal fra justisministeren om hvordan man skal tolke dagens lov knyttet til mulighet for opptak av lyd/bilde i sivilrettslige saker.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Jeg vil understreke at spørsmålet gjelder et regelverk som angår rettens prosessledelse, og at det er et anliggende for rettens leder å anvende regelverket i den enkelte saken.
Det er ikke vedtatt uttrykkelige lovbestemmelser som forbyr opptak i sivile saker. På den andre siden har rettens leder et ansvar for å påse at forhandlingene foregår med orden og verdighet i henhold til domstolloven § 133. Det er lagt til grunn at rettens leder kan forby opptak i straffesaker og sivile saker med hjemmel i bestemmelsen, se Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse i Rt. 2012 s. 380 avsnitt 17, Schei mfl., Tvisteloven: Kommentarutgave, bind I, 2. utgave, 2013 s. 476 og Bøhn, Domstolloven: Kommentarutgave, 2. utgave, 2013 s. 586–587. Dette har i praksis blitt oppfattet slik at den som ønsker å foreta et opptak, må be om rettens tillatelse, se Bøhn s. 587–588.
Jeg merker meg argumentene som kan tale for at rettens leder unnlater å nedlegge et forbud, og jeg er også klar over argumenter som kan tale for at retten nedlegger et forbud mot opptak. Anvendelsen av regelverket er derimot et spørsmål om prosessledelse, og denne hører under rettens skjønn.