Skriftlig spørsmål fra Masud Gharahkhani (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2417 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 27.08.2020
Besvart: 04.09.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Masud Gharahkhani (A)

Spørsmål

Masud Gharahkhani (A): Hvordan vil statsråden sikre at tiltakspakker for lokalt næringsliv er treffsikkert?

Begrunnelse

Jeg bruker mye tid på å reise i fylket og møte lokale ildsjeler. Vi vet at turistnæringen har store utfordringer som følge av pandemien. Det er ingen tvil om at koronakrisen gjør det tøft og uforutsigbart. Her mener jeg Stortinget har et stort ansvar. Nylig besøkte jeg Uvdal Skisenter, og jeg har fått klare tilbakemeldinger fra SkiGeilo. Vi snakker om aktører som virkelig satser på utvikling og verdiskapning i distriktene. Den klare tilbakemeldingen er at regjeringens krisepakker ikke er treffsikker. En av årsakene er ulike driftsformen skisentrene har valgt.
For eksempel er det delt ut peanøtter til Uvdal Skisenter fordi de har valgt å investere og satse på en bærekraftig økonomi, fremfor for eksempel å lease utstyr. Dermed blir de straffet. SkiGeilo har Barnehagen som er åpen for alle i Hol kommune, også et tilbud til besøkende om barnepass. Dermed blir det usikkerhet om de får støtte i det hele tatt, fordi de også har etablert et barnehagetilbud tilknyttet skisenteret.
Jeg mener stortingets intensjon med krisepakker, er å støtte lokalt næringsliv. Derfor ønsker jeg en tilbakemelding fra statsråden hvordan man sikrer lokalkunnskap som gjør at ordninger treffer riktig og rettferdig. Dette er helt avgjørende for mange lokalsamfunn og arbeidsplasser.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Statlige generelle støtteordninger som omfatter store deler av næringslivet vil som regel måtte avgrenses etter relativt overordnede prinsipper og grovmaskede inndelinger. Dette er nødvendig for å kunne iverksette og administrere ordninger som skal benyttes av mange ulike bedrifter, på en rask og effektiv måte. Det finnes imidlertid et stort mangfold av bedriftsprofiler, noe som gjør det svært utfordrende å ivareta alle interesser på en hensiktsmessig måte. Enkelte aktører eller grupper vil kunne bli ekskludert helt eller delvis fra en ordning uten at dette var tilsiktet.
Dette har vi sett flere eksempler på den siste tiden, blant annet ifm. tildelinger fra kontantstøtteordningen (kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall), som representanten her viser til. Regjeringen har i denne forbindelse forsøkt å tilpasse ordningen til ulike undergrupper. Vi har f.eks. innført en egen beregningsformel for kompensasjon for sesongbedrifter, slik at de skal treffes bedre av ordningen. En rekke sesongbedrifter omfattes også av en egen tilskuddsordning som skal sikre at lovpålagt vedlikehold kan gjennomføres, tross stort omsetningsfall. Dette er tilpasninger som kommer blant annet alpinanlegg og andre opplevelsesbedrifter til gode.
Men, selv med tilpasninger i de generelle støtteordningene for næringslivet kan det være hensiktsmessig å komplettere disse med andre og mer spissede virkemidler. Et eksempel på dette er regionale og lokale ordninger, som i større grad gir rom for skjønnsmessige vurderinger og som derfor har bedre forutsetninger for å treffe lokalt næringsliv. I lys av dette har regjeringen tildelt 600 mill. kroner ekstra til kommunale næringsfond i 2020. Dette er midler som lokale myndigheter deler ut til bedrifter og andre aktører som ønsker å gjennomføre prosjekter med næringsrettet formål. Kommunestyrer over hele landet gis stor frihet i sine valg av prosjekter som skal få tildelt støtte, nettopp fordi de kan fatte sine beslutninger på lokalkunnskap og førstehåndskjennskap til søkerne. Det øker sjansen for at midlene bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting lokalt. Regjeringen vurderer nå også om andre regionale og lokale (næringsrettede) ordninger, som tidligere vist seg å ha god effekt på lokalt arbeidsliv, bør styrkes for å gi støtte til flere levedyktige bedrifter med behov for det. Regjeringens mål er tiltakspakker som treffer næringslivet godt. Vi vil derfor fortløpende vurdere den samlede innsatsen for å avhjelpe situasjonen i næringslivet som følge av koronautbruddet.