Skriftlig spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2183 (2020-2021)
Innlevert: 11.05.2021
Sendt: 11.05.2021
Besvart: 25.05.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Hvordan kan Norge med sin rolle i FNs sikkerhetsråd bidra til å iverksette en internasjonal uavhengig granskning av menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser på Sri Lanka?

Begrunnelse

I mai 2009 var det slutt på den blodige borgerkrigen på Sri Lanka. Flere av dem som høyst sannsynlig var medansvarlige for en rekke menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser er ikke ansvarliggjort, og sitter i dag i svært sentral posisjoner på Sri Lanka. Utviklingen på bakken i de nordøstlige områdene gir også grunn til bekymring, med økende grad av militarisering og det som fremstår som en bevisst strategi for å øke majoritetsbefolkningens tilstedeværelse. FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for utviklingen i landet, men igjen legges det opp til at staten Sri Lanka skal iverksette en granskning med en komite de selv setter sammen. Siden 2015 har Sri Lanka forpliktet seg til UNHRC resolusjon 30/1 om forsoning, overgangsjustis og menneskerettigheter. Denne prosessen har gått veldig sakte, og i 2019 annonserte den nye regjeringen at de ønsket å trekke seg fra resolusjonen i Menneskerettighetsrådet. Etter den siste konvensjonen i februar hvor Michelle Bachelet fikk mandat til å samle bevis for krigsforbrytelsene begått under borgerkrigen, uttrykkes det fortsatt flere bekymringer. For det første er det nå 12 år siden krigens slutt, og det er begrenset hvor mye man kan finne av bevis. For det andre anerkjenner ikke regjeringen at det har foregått menneskerettighetsbrudd. De anerkjenner heller ikke at Mullivaikkal 2009 skjedde, at de er landet med flest forsvinninger i verden (ifølge Amnesty) eller den nye resolusjonen. I mars ble det varslet at FNs menneskerettighetsråd setter sammen en komité for å samle bevis, og har satt av penger til det. Det vil ta tid før komiteen kommer sammen, og enda lenger tid for å få til et samarbeid med regjeringen i Sri Lanka.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det er fortsatt store utfordringer knyttet til forsoning, ansvarliggjøring og overgangsjustis etter borgerkrigen på Sri Lanka. Dette er spørsmål som opptar det internasjonale samfunn, i all hovedsak gjennom prosesser i FNs menneskerettighetsråd i Genève. Norge tar aktivt del i dette.
Sri Lanka står ikke på FNs sikkerhetsråds dagsorden. Det medfører at Sikkerhetsrådets formelle handlingsrom i utgangspunktet er begrenset. Dette må også sees i sammenheng med den politiske dynamikken i Sikkerhetsrådet hvor enkelte faste og valgte medlemmer ikke vil se seg tjent med å diskutere situasjonen på Sri Lanka i rådet. Norge, og likesinnede medlemmer av Sikkerhetsrådet, anser MR-rådet som det meste egnede og effektive forum for å påvirke Sri Lankas myndigheter.
I den seneste (46.) sesjonen i Menneskerettighetsrådet var det et stort engasjement rundt behandlingen av menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka. Under sesjonen la FNs høykommissær for menneskerettigheter frem en ny rapport om Sri Lanka som pekte på mangelfull oppfølging av tidligere menneskerettighetsbrudd, og bekymringsfulle trender det siste året. Norge ga full støtte til Høykommissærens rapport.
I den interaktive dialogen med Høykommissæren 24. februar, holdt Norge innlegg på vegne av de nordiske landene, og uttalte at vi delte Høykommissærens bekymringer. Innlegget la også vekt på at den negative utviklingen vi ser i dag truer med å undergrave tidligere fremgang i arbeidet med å styrke demokratiske institusjoner. Videre ble det påpekt at bærekraftig utvikling må ta utgangspunkt i menneskerettighetene og en inkluderende prosess der straffrihet for tidligere grove brudd på internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett blir adressert, inkludert gjennom effektive og uavhengige institusjoner.
Forhandlingene om en ny resolusjon om Sri Lanka ble koordinert av en kjernegruppe ledet av Storbritannia. Det var krevende forhandlinger, ettersom Sri Lankas myndigheter ikke var villige til å stille seg bak resolusjonen. Norge støttet opp om en sterk og tydelig resolusjonstekst. Vi er fornøyde med at resolusjonen styrker Høykommissærens kapasitet til å samle inn, analysere og bevare bevis og utvikle mulige strategier for fremtidige ansvarliggjøringsprosesser. Norge har også støttet opp om de tidligere resolusjonene i Menneskerettighetsrådet om fremme av forsoning, overgangsjustis og menneskerettigheter etter den væpnede konflikten på Sri Lanka.
Norske myndigheter, i samråd med likesinnede land og sivilt samfunn, vil fortsette å følge situasjonen på Sri Lanka, inkludert hvordan landets myndigheter følger opp de føringer som gis i vedtatte resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd. Norge vil fortsette å uttrykke bekymring for menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka i direkte dialog med srilankiske myndigheter. Dette gjøres både politisk og gjennom ambassaden i Colombo. Ambassaden i Colombo forvalter støtte til ulike prosjekter for å styrke respekten for rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og demokrati i landet, samt for å styrke den økonomiske utviklingen i nordlige og østlige deler av landet.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål fra representanten Kari Elisabeth Kaski (SV) 22. januar 2021 om hvordan regjeringen følger opp situasjonen på Sri Lanka.