Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2607 (2020-2021)
Innlevert: 26.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Vil statsråden sørge for at det gis ny fellingstillatelse i Bardu og at tillatelsen i Lavangen/Salangen forlenges, samt sørge for at de ressurser som SNO og trente hunder settes inn i uttaket av disse skadedyrene?

Begrunnelse

Den siste uka har det vært rovdyrangrep i beiteprioriterte områder i Lavangen/Salangen. En rekke sau er funnet drept, en del har gått hardt skadd i flere dager og har når bonden har funnet de blitt avlivet.
Kommunene og lokale fellingslag ble lovet bistand av SNO og trente hunder under skadefelling, men i dag ble det av «noen» besluttet at SNO og hundene skulle trekkes ut av jakta.
Det er dette døgnet funnet tre nye kadaver i Salangen, og skadefellingstillatelsen går ut 28.06.21. Det at Miljødirektoratet da kaller tilbake personell og hunder fra SNO, samme dag som nye kadaver er funnet og to dager før skadefellingstillatelsen går ut er svært underlig.
I et møte mellom bønder i området, ordførere, statsforvalter og miljødirektoratet datert 21.06 ble det lovet at alle tilgjengelige ressurser skulle settes inn i jakta. Når enn da har nye funn av kadaver velger å trekke ut SNO og hundene er helt uforståelig og en fullstendig treningen av jakta som pågår.
Hundene det er snakk om kommer fra Østlandet, og har nå reist tilbake dit. Ved nye funn eller skader vil det ta to-tre dager å få de til Nord-Norge igjen. Dette er en uholdbar situasjon for de som er rammet å stå i. Dag og natt brukes til å prøve å få oversikt over hvor sauene er.
Det er som kjent felt to bjørner i Bardu den siste uka, noe som er bra. Men i dag kom det melding om nye funn av døde dyr tatt av bjørn i dette beiteprioritert område som har vært hardt utsatt for bjørneangrep i mange år. Antall bjørn i beiteprioriterte områder er uten tvil ute av kontroll.
Det er en akutt situasjon som må tas tak i, og da må ansvarlig statsråd på banen. De ressurser som kreves må nå settes inn i jakta. Det er svært avgjørende for et effektivt og mest mulig humant uttak av skadedyret at SNO sine ekvipasjer deltar i skadefellingen. Og det er ikke akseptabelt å overlate dette arbeidet til skadefellingslagene, og bøndene i det beiteprioritert området, alene.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Det er Statsforvaltaren i Troms og Finnmark som har ansvaret for å følgje opp skadesituasjonane i Bardu og Lavangen/Salangen. Dei har ein høg beredskap. Ei binne og ein hannbjørn vart skotne i Bardu, høvesvis måndag 21. juni og onsdag 23. juni. Statsforvaltaren har gjeve nytt løyve til felling av bjørn i delar av Bardu og Målselv kommunar. Statsforvaltaren har også gjeve løyve til felling av ein bjørn i delar av Lavangen, Salangen og Bardu kommunar. Dei lokale fellingslaga har bedt Statens naturoppsyn om bistand under fellingsforsøka, og ekstra personell frå Statens naturoppsyn og spesialtrena hundar yt derfor bistand i begge dei aktuelle skadefellingsområda.
Representanten viser i si grunngjeving for spørsmålet til at det på eit tidspunkt vart avgjort at personell frå Statens naturoppsyn og hundane dei hadde med seg skulle trekkast ut av jakta. Det stemmer at Statens naturoppsyn, etter å ha gjeve bistand til det lokale skadefellingslaget gjennom ekstra personell og spesialtrena hundar, valde å kvile personell og hundar i nokre dagar i en situasjon der det ikkje var nye skader i området. Dette var ei avgjerd Statens naturoppsyn gjorde på sjølvstendig grunnlag basert på situasjonen i felt på dåverande tidspunkt. Fellingsleiarane i dei to lokale fellingslaga var kjent med dette. Eg meiner dette viser at forvaltninga fungerer godt. Når lokale skadefellingslag har bedt om bistand, og innsatsen frå Statens naturoppsyn kan bidra til å auke sannsynet for å lykkast med skadefelling, stiller Statens naturoppsyn opp med personell og spesialtrena hundar. Bistand skjer også ofte gjennom råd og rettleiing. Om situasjonen endrar seg, kan det bli gjort endringar i bistanden ut frå faglege vurderingar gjort i den enkelte situasjonen. Eg meiner det er riktig at desse vurderingane blir gjort av dei som sit med den faglege kompetansen på dette, og ikkje politisk. Eg har derimot ansvaret for at Statens naturoppsyn har ressursar til å kunne yte bistand i tilfelle der det er nødvendig og ynskjeleg. Vi auka Statens naturoppsyn sitt budsjett med 5 millionar kroner i 2019 nettopp for å gje beitebrukerar og kommunar enda tettare oppfølging i situasjonar der rovdyr gjer skade utanfor rovdyrprioriterte område. I 2021 vart Statens naturoppsyn ytterlegare styrka med 1 million kroner for å kunne auke kapasiteten for å bidra til skadefelling av rovdyr.