Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1 (2022-2023)
Innlevert: 01.10.2022
Sendt: 03.10.2022
Besvart: 14.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Hvordan vil helseministeren sikre full implementering og etterlevelse av WHOs ICD11 diagnosemanual knyttet til behandling av kjønnsinkongruens?

Begrunnelse

Etter grundige vurderinger endret WHO gjennom etablering av IDC11 i 2018 kjønnsinkongruens fra å være en psykiatrisk diagnose til å være en tilstand under seksuell helse. Endringen er meget gledelig fordi den medfører at transpersoner og personer med ulike variasjoner av kjønnsinkongruens ikke lenger er definert psykisk syke, men i stedet en naturlig variasjon.
Norske helsemyndigheter approberte omleggingen i 2019, og overførte kjønnsinkongruens til ‘Faktor som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten’ i 2020. Dette skulle medføre at det ikke lenger er nødvendig med en psykiatrisk utredning for å komme til behandling og oppfølgning for kjønnsinkongruens.
Fagmiljøer i Norge, spesielt Helsestasjon for kjønn og seksualitet, har opparbeidet tverrfaglige behandlingsforløp som sikrer en bred psykososial kartlegging i tillegg til medisinsk oppfølgning for personer som opplever kjønnsinkongruens.
Til tross for at diagnosemanualen for kjønnsinkongruens ikke fordrer psykiatrisk utredning, og at andre kartleggings- og oppfølningsprosesser er opparbeidet, stiller nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens fortsatt krav om psykiatrisk utredning.
For berørte personer er det svært belastende å måtte gjennomgå en psykiatrisk utredning for noe som ikke er en psykiatrisk diagnose. Det er også sterkt forsinkende i behandlingsprosessen. Enkelte har også opplevd å bli avvist hos BUP, fordi de ikke faller inn under deres virkeområde. I disse tilfellene blir personen automatisk avvist for behandling ved det nasjonale kompetansesenteret på Rikshospitalet.
Jeg ber derfor statsråden avklare status for implementeringen av kjønnsinkongruens- som ‘Faktor som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten’, ikke som ‘Psykisk lidelse og adferdsforstyrrelse’.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I Norge benytter vi i dag den 10. versjonen av ICD-kodeverket – ICD-10. Kodeverket brukes til å rapportere diagnoser og kontaktårsaker til Norsk pasientregister. Kodene brukes også i helseregistre og i nasjonale kvalitetsindikatorer. Den første internasjonale versjonen av ICD-11 ble godkjent av Verdens helseforsamling i WHO i 2019, og er laget for at medlems-landene skal starte planlegging av overgangen fra ICD-10 til ICD-11.
Direktoratet for e-helse opplyser på sine nettsider at det er behov for en grundig analyse av hvordan registrering og bruk av diagnosekoder skal se ut i fremtiden. Direktoratet har igangsatt forarbeidet til denne analysen med en utredning av diagnoseinformasjon.
Det pågår for tiden et utviklingsarbeid på to nivåer i spesialisthelsetjenesten av betydning for representanten Kristensens spørsmål om status for implementering av de nye kodene for kjønnsinkongruens. Helse Sør-Øst RHF viser til igangsatt prosess for å endre navn på den nasjonale behandlingstjenesten til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsbekreftende behandling og endret beskrivelse av denne for å tydeliggjøre innholdet i det høyspesialiserte tilbudet. Dette henger sammen med den pågående etableringen av et desentralisert og helhetlig behandlingstilbud i helseregionene, jf. oppdraget fra Helse- og omsorgs-departementet til de regionale helseforetakene i 2020. Av hensyn til fremdriften i etablerings-prosessen har departementet i årets reviderte oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene bedt om en avklaring av innholdet i behandlingstilbudet. Fristen for avklaring var opprinnelig 1. oktober, men er utsatt til 1. desember i påvente av at et påbegynt arbeid i helseregionene om utvikling av pasientforløp for personer med kjønnsinkongruens skal ferdigstilles.
De foreløpige tilbakemeldingene departementet har mottatt indikerer at det er gjort viktige avklaringer om hvilke oppgaver som planlegges ivaretatt regionalt. Dette omfatter støtte og veiledning til lokal BUP og DPS i utredning av henviste pasienter, bistand med utprøving av behandlingshjelpemidler, støtte og hjelp til å teste ut forskjellige kjønnsuttrykk, samt bidrag til kompetanseutvikling/ kompetansespredning i regionene. For voksne med kjønnsinkongruens kan tilbudet også komme til å inkludere individuell samtaleterapi, gruppebehandling, og på litt lengre sikt – oppstart og oppfølging av hormonbehandling i samråd med den nasjonale behandlingstjenesten. Videre skal tilbudet være et regionalt ressurssenter for helsepersonell og pasienter/pårørende, samt drive nettverksbygging. Den nasjonale behandlingstjenesten ved Oslo universitetssykehus HF vil fortsatt ha en viktig rolle i pasientforløpene, spesielt i utredning og behandling av barn og unge.
De nye kodene for kjønnsinkongruens markerer et skifte i forståelsen av kjønnsidentitets-utfordringer og hvordan behovet for hjelp og støtte bør møtes. Implementering av nye koder må sees i sammenheng med innføringen av Helsedirektoratets nasjonale faglige retnings-linje. En god etterlevelse av retningslinjen krever at det over tid bygges opp fagkunnskap og kompetanse i tjenestene. Dette utviklingsarbeidet må gjøres i nært samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer og brukere og pårørende. Helsedirektoratet har kontakt med helsetjenesten for å bidra til implementering av retningslinjen – både med de regionale sentrene som er under etablering, den nasjonale behandlingstjenesten og andre aktører. I tillegg har direktoratet hatt møter med Statsforvaltere, Helsetilsynet og Oslo kommune med informasjon om retningslinjen.
I tjenestens møte med den enkelte pasient er det innen dette området, som innen andre medisinske områder, behov for å undersøke årsaker til helseutfordringene. Dette er en nødvendig del av prosessen for å kunne fastsette indikasjon til grunn for behandling. Ved implementering av de nye kodene for kjønnsinkongruens er det fortsatt viktig at den enkelte pasient får en grundig, individuell og helhetlig utredning av helsen for å sikre at personen får riktig og faglig forsvarlig helsehjelp utfra sitt behov. Til representantens spørsmål om det psykiske helsevernets rolle i pasientforløpene, mener jeg dette er en helsefaglig vurdering. Det er opp til de regionale helseforetakene å organisere behandlingstilbudet på en hensiktsmessig og forsvarlig måte ut fra de ressurser og kompetanse som finnes regionalt og lokalt. Jeg legger til grunn at helseforetakene følger Helsedirektoratets nasjonale retningslinje og oppdatert kunnskap om kjønnsinkongruens i utvikling av pasientforløp og fremtidig tjenestestruktur innen området.