Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2959 (2022-2023)
Innlevert: 22.08.2023
Sendt: 23.08.2023
Besvart: 30.08.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvor store innskudd uten innskuddsrente har norske bankkunder og hvor store renteinntekter får norske banker på sine egne innskudd i Norges Bank?

Begrunnelse

Norske banker hadde netto renteinntekter på 62,4 mrd. kroner i 1. halvår, ifølge SSB, og overskudd før skatt på 52,5 mrd. kroner, begge deler en økning på over 30 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
Bankene tjener store penger på å øke innskuddsrentene mye langsommere enn utlånsrentene. SSB oppgir at den gjennomsnittlige renta på ikke bundne innskudd i juni bare var på 1,73 prosent i snitt. Men som mange vet, så er innskuddsrenta i praksis 0 eller svært nær 0 på vanlige brukskontoer/lønnskontoer. Det ville vært interessant å vite omfanget av innskuddene som bankene i praksis ikke betaler noe som helst innskuddsrente på.
Bankene selv får full styringsrente på sine egne innskudd hos Norges Bank innenfor en daglig kvote. Ber om anslag på hvor store renteinntekter norske banker vil få i år med dagens nivå på styringsrenta på sine egne innskudd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norges Bank har siden september 2021 økt styringsrenten fra 0 til 4 pst. Økningene i styringsrenten har hatt om lag 90 pst. gjennomslag på bankenes boliglånsrenter, men ikke tilsvarende gjennomslag på innskuddsrentene. Dette har bidratt til økte netto renteinntekter for bankene den senere tiden.
Bankenes lønnsomhet varierer over tid og avhenger generelt av blant annet konkurransen i markedet og kostnadene til innskudd og annen finansiering. Under pandemien hadde bankene svakere lønnsomhet, blant annet grunnet lavere netto renteinntekter. Dette skyldtes blant annet at boliglånsrentene ble kraftig redusert da styringsrenten ble satt til null. Samtidig ble ikke innskuddsrenten redusert tilsvarende, ettersom det ville ført til negative innskuddsrenter. Bankenes lønnsomhet har økt de siste årene, noe som i stor grad skyldes at rentene på utlån i snitt har økt mer enn den gjennomsnittlige renten bankene betaler på innskudd og annen finansiering.
Ifølge SSB har norske bankkunder om lag 500 mrd. kroner stående på brukskonto, og om lag 800 mrd. kroner på sparekonto uten binding. Bankenes listepriser er tilgjengelig på Finansportalen, og oversikten der tyder på at de fleste bankene tilbyr en innskuddsrente på 0 pst. eller tilnærmet 0 pst. på brukskonto. Statistikken tallfester imidlertid ikke hvor mye av innskuddene som faktisk forrentes til 0 pst.
Hvor mye bankene samlet har av rentebærende innskudd i Norges Bank, avhenger av hvor mye likviditet det er i banksystemet før Norges Bank gjennomfører markedsoperasjoner, såkalt strukturell likviditet. Strukturell likviditet styres ikke av bankene selv, men i hovedsak av statens transaksjoner fra sin konto i Norges Bank. Norges Bank styrer deretter gjennom markedsoperasjoner, F-lån og F-innskudd, hvor store innskudd bankene samlet skal ha i Norges Bank hver dag. Sentralbanken har et siktemål på 35 mrd. kroner i innskudd. Bankene kan låne av Norges Bank dersom strukturell likviditet er lavere enn 35 mrd. kroner, og plassere bundne F-innskudd hvis strukturell likviditet er høyere enn 35 mrd. kroner. Rentene på F-lån og F-innskudd ligger normalt tett på styringsrenten. Innskudd opp til 35 mrd. kroner forrentes til styringsrenten, men hver enkelt bank får kun forrentet en viss kvote av disse til styringsrenten. Hvis en bank har større innskudd enn sin kvote, blir overskytende forrentet til reserverenten som er ett prosentpoeng under styringsrenten.
Det vil altså normalt være slik at bankene samlet har innestående rundt 35 mrd. kroner hver dag til styringsrenten. En må også ta hensyn til at bankene i perioder kan ha lånt av Norges Bank for å ha disse innskuddene til styringsrenten. I 2022 betalte Norges Bank 421 millioner kroner i renter til bankene på vanlige innskudd innenfor kvotene og 109 millioner i F-innskudd. Altså mottok bankene 530 millioner kroner i renteinntekter på innskudd hos Norges Bank i 2022. I samme periode betalte bankene 595 millioner kroner i renter på F-lån i Norges Bank. Hvor store netto renteinntekter bankene får fra innskudd i Norges Bank fra år til år, vil svinge med hvor mye likviditet det er i banksystemet før Norges Banks markedsoperasjoner.
Bankenes renter på innskudd settes i konkurranse med de andre bankene. Det er viktig at forbrukerne utnytter sine muligheter til å reforhandle sine rentebetingelser eller bytte bank. Finansportalen.no er et verktøy som forbrukerne kan benytte for å sammenligne priser og vilkår fra ulike banker. Finansportalen har laget løsninger for bankinnskudd som gir forbrukerne mulighet til å la sin nåværende bank møte bedre tilbud fra andre banker, og for ev. å starte prosessen med å bytte bank. Det er også mulig for forbrukere å opprette innskuddskonto i andre banker enn sin nåværende, uten å flytte hele sin hovedbankforbindelse.