Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:46 (2023-2024)
Innlevert: 04.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Kan statsråden redegjøre for de økte kostnadene Norge vil få på grunn av økt behov for CO₂-fjerning, som vil komme som fortsatt høy olje- og gassproduksjon, de nye tillatelsene til olje- og gassproduksjon som er gitt, men fortsatt ikke i produksjon samt fortsatt leting etter olje og gass?

Begrunnelse

I et intervju med Alltinget sier olje- og energiministeren på spørsmål om norsk olje- og gasspolitikk er forenelig med 1,5 graders målet:

«IEAs veikart til nettonullutslipp viser èn av flere mulige veier mot det målet vi alle sikter mot.»

I årets IEA rapport vises to scenarier. I tillegg til et veikart for netto nullutslipp, viser IEA også et scenario for hva som må skje dersom vi utsetter å handle. I et slikt scenario vil energibehovet bli tre ganger høyere, kostnadene mer enn fire ganger høyere, og behovet for biomasse vil bli nesten dobbelt så stort. Grunnen er at behovet for CO₂-fjerning øker.
Siden statsråden hevder at norsk olje- og gasspolitikk er i tråd med anbefalingene fra IEA og 1,5 gradersmålet regner jeg med at det er tatt høyde for en kraftig økning i behovet for CO₂-fjerning, økt energibehov og økt bruk av biomasse. Derfor ber jeg statsråden redegjøre for kostnadene økt behov for CO₂-fjerning, som vil komme som en følge av fortsatt høy olje- og gassproduksjon, de nye tillatelsene til olje- og gassproduksjon som er gitt, men fortsatt ikke i produksjon samt fortsatt leting etter olje og gass.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen tar klimautfordringen på alvor, og fører en ambisiøs politikk for utslippsreduksjoner, grønn vekst og verdiskaping i hele landet. Norges mål under Parisavtalen er å redusere de totale utslippene med minst 55 prosent i 2030 sammenliknet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn, og at klimagassutslippene er redusert med 90-95 prosent sammenliknet med 1990.
Når det gjelder utslipp av klimagasser som følge av norsk eksport av petroleum, følger det av internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til at hver stat er ansvarlig for den forbrenning som skjer på eget territorium. I tråd med dette prinsippet vil ikke norsk eksport av olje og gass medføre kostnader for Norge knyttet til CO₂-fjerning mv. slik det kan se ut til at representanten legger til grunn for sitt spørsmål.
Klimagassutslipp fra petroleumssektoren har i flere tiår vært underlagt strenge virkemidler som CO₂-avgift og kvoteplikt. CO₂-avgiften ble innført i 1991, og i dag er om lag 95 prosent av utslippene fra sektoren omfattet av EUs kvotesystem. Dette har gitt resultater og norske utslipp per produsert enhet er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre oljeproduserende land.
Regjeringen skal i samarbeid med næringen jobbe for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel blir ytterligere redusert. Ifølge Oljedirektoratets beregninger, ventes utslippene fra petroleumssektoren å bli redusert med rundt 37 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005, og utslippene er ventet å bli halvert midt på 2030-tallet.
Disse tallene omfatter ikke utslippseffekter av at flere av rettighetshaverne innenfor petroleumssektoren er involvert i planer for kommersiell CO₂-lagring av tredjepartsutslipp på norsk kontinentalsokkel. Departementet har tildelt flere tillatelser under lagringsforskriften til selskaper som er aktive petroleumsprodusenter i Norge. Formålet med disse tillatelsene er bruk av et undersjøisk reservoar til lagring av CO₂ gjennom å tilby aktører med behov for lagring av fanget CO₂ sikker CO₂-lagring på kommersielle vilkår.