Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:73 (2023-2024)
Innlevert: 09.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan følger kultur- og likestillingsministeren opp utredningen fra Bufdir om en tredje juridisk kjønnskategori, og hva er regjeringens konkrete planer for utarbeidelse av et lovforslag om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori?

Begrunnelse

22. juni overleverte Bufdir en grundig utredning om en tredje juridisk kjønnskategori. Utredningen er gjort på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, basert på tiltak 17 i regjeringen sin handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Hovedmålene i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold er å øke livskvaliteten til skeive, sikre skeives rettigheter og skape større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Da Bufdir overleverte den grundige utredningen til regjeringen før sommeren uttalte Hege Nilsen, direktør i Bufdir, at det er et behov for flere tiltak fra myndighetenes side for å bedre situasjonene for ikke-binære i Norge.
Ikke-binære er personer som opplever at de ikke hører hjemme i kjønnskategoriene kvinne og mann. Ikke-binære har blant annet dårligere levekår og livskvalitet, og utsettes for mer trakassering, diskriminering og vold, sammenlignet med de fleste andre befolkningsgrupper. Ikke-binære mangler også juridisk anerkjennelse for sin kjønnsidentitet.
Bufdir har utredet tre tiltak: 

● Tiltak 1: Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter
● Tiltak 2: Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning
● Tiltak 3: En nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold

Tiltak 2 i utredningen, det eneste som gir full juridisk anerkjennelse til ikke-binære personer, vil være nøkkelen til å sikre ikke-binære en rettslig anerkjennelse og en klar rettighetssituasjon.
Bufdir beskriver også at dette er det mest effektive tiltaket med de mest positive rettslige og psykososiale konsekvensene. De andre foreslåtte tiltakene, som å tillate folk å reservere seg mot å oppgi kjønn i offentlige ID-dokumenter og å etablere en nasjonal veileder for kjønnsmangfold er betydningsfulle, men de kan implementeres som en del av tiltak 2.
Skatteetaten har annonsert at de vil fjerne kjønnsinformasjon fra personnummeret innen 2032, og heller registrere juridisk kjønn i folkeregisteret.
Sett i sammenheng med dette, anbefaler Bufdir å innføre en tredje juridisk kjønnskategori først i 2032. Det betyr at de av oss som identifiserer seg som ikke-binære må vente i hele ni år for å få den juridiske anerkjennelsen de fortjener.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Bufdir har levert en grundig utredning som legger et solid grunnlag for hvordan vi skal gå videre med dette arbeidet. Departementet mitt arbeider nå med hvordan vi følger opp utredningen på en hensiktsmessig måte. Som representanten Almeland er kjent med, er jeg positivt innstilt til å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, men jeg må få komme tilbake til hvordan regjeringen vil følge opp Bufdirs utredning. Jeg har merket meg Bufdirs anbefaling om at en fullstendig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori ikke kan tre i kraft før 2032. For meg er det viktig å se på hvilke tiltak som i mellomtiden kan innføres. Som utredningen viser, opplever de som identifiserer seg som ikke-binære, dårligere levekår og livskvalitet.
Det følger av Bufdirs utredning at flere tiltak kan være aktuelle frem mot 2032 for å bedre ikke-binæres rettslige anerkjennelse. Uavhengig av et lovforslag om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori, vil jeg også vurdere tiltak for å bedre ikke-binæres levekår, i tillegg til de tiltakene som følger av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi vil komme tilbake til hvordan regjeringen skal følge opp dette sakskomplekset.