Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:162 (2023-2024)
Innlevert: 19.10.2023
Sendt: 19.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Har regjeringen fortsatt et mål om å kutte 55 pst. av norske klimagassutslipp på norsk territorium innen 2030 sammenlignet med 1990, også kalt omstillingsmålet?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil:

«Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor».

Dette målet ble senere kalt omstillingsmålet og det har blitt presisert fra daværende klima og miljøminister Espen Barth Eide at alle utslippskuttene skal tas på norsk territorium. På debatten denne uken tok statsråden til orde for at regjeringen “har en ambisjon om at en stor andel og innenfor kvotepliktig sektor skal skje i Norge”. Dette er noe annet enn hva regjeringen tidligere har formidlet. Det er derfor viktig at statsråden enten bekrefter eller avkrefter om regjeringen har gått vekk fra omstillingsmålet sitt, og hva som eventuelt er regjeringens nye mål om omstillingsmålet ikke gjelder lenger.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Ja, regjeringens omstillingsmål ligger fast. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er, som påpekt av stortingsrepresentanten, formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Det norske omstillingsmålet, klimaforpliktelsen under FN og avtalen med EU supplerer hverandre. Omstillingsmålet er et mål for langsiktig omstilling i industri, petroleumssektoren og øvrig næringsliv.
Omstillingsmålet skal nås gjennom en ambisiøs og ansvarlig klimapolitikk. Som det fremgår av Revidert nasjonalbudsjett 2022 (Meld. St. 2 (2021–2022) hvor målet først ble presentert, er vi avhengige av både norsk og internasjonal teknologiutvikling for å kunne oppnå det. Hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres for å nå det må vi vurdere løpende ut fra hva som er mest hensiktsmessig i et langsiktig omstillingsperspektiv, og vurderes i samråd med næringslivet. Målet skal fremme en fornuftig langsiktig omstilling for hele økonomien og fremme teknologiutviklingen vi er avhengige av. Det skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det legges til grunn at Norge fortsatt skal ha overskudd i kraftbalansen. Målet skal ikke medføre en lite effektiv klimapolitikk eller uforholdsmessig dyre tiltak.
Norge er en liten, åpen økonomi som har stor handel med andre land. EU er et viktig marked for Norge i dag. EUs økte klimaambisjoner innebærer betydelige endringer i rammebetingelser, som vil påvirke norsk næringsliv. For å nå omstillingsmålet trengs en rask og bred innsats som omfatter hele økonomien. Klimaavgifter og kvotesystemet vil fortsatt være Norges sentrale verktøy for å redusere utslipp. Det er også viktig å skille mellom omstillingsmålet og eksempelvis våre juridiske forpliktelser etter Parisavtalen. Et nasjonalt omstillingsmål skal bidra til å fremskynde omstillingen utover hva dagens virkemiddelbruk har bidratt til, herunder raskere teknologiskifter. Ved å starte omstillingen til et lavutslippssamfunn tidlig vil vi legge til rette for grønn verdiskapning og gi norske virksomheter et forsprang i det grønne skiftet.
Mange teknologiprosjekter kan ha lang og uforutsigbar utviklingstid, men gi betydelige utslippskutt på sikt. Ved store punktutslipp vil en for eksempel kunne få betydelige bidrag til norske utslippskutt idet gammel teknologi erstattes med ny. Det betyr at man ikke kan forvente en lineær utvikling i utslippsreduksjoner. Elektrifisering av fossil energibruk og ny kraftkrevende industri krever tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet. Elektrifiseringsprosjekter på sokkelen vil bli vurdert fra sak til sak, og må ta hensyn til konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen på fornybar kraft for andre næringer og husholdninger.