Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:214 (2023-2024)
Innlevert: 23.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Besvart: 27.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre en økning i andelen salg av anleggsmaskiner med null utslipp på kort og mellomlang sikt?

Begrunnelse

Andelen anleggsmaskiner på nullutslipp synker. Tidligere i år endret Enova tilskuddsprogrammet for slike maskiner, etter protester fra bransjen, fordi de mente den gamle ordningen ga mye sterkere incentiv til å skifte ut gamle anleggsmaskiner med nullutslipp, enn den nye støtteordningen legger grunnlaget for.
Enovas nye tilskuddsprogram har gitt tilskudd til totalt 79 nullutslipps anleggsmaskiner med en total ramme på MNOK 101,4, mens den gamle som ble avsluttet før sommeren tildelte totalt MNOK 194,765 til 59 prosjekter bestående av flere maskiner.
Bransjen mener fortsatt at endringen i programmet bidrar til å bremse markedsintroduksjonen av elektriske anleggsmaskiner, og Maskingrossistenes Forening melder om sterk nedgang i etterspørsel etter denne type teknologi.
I Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030 har de beregnet at man uten styrket tiltak for stimulering av markedet innen anleggsbransjen, vil ende opp på fire prosent nullutslippsandel frem mot 2030. Dette er altfor lavt. Samtidig viser rapporten at det gjennom tiltak som er beskrevet i tiltaksark TM02: Alle nye maskiner til bygge- og anleggsplasser er nullutslipp i 2030, finnes et mulighetsrom for å bygge opp under Norges forpliktelser og regjeringens intensjoner.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg deler representantens oppfatning av at innfasing av utslippsfrie anleggsmaskiner er et viktig tiltak for å nå ambisjonen om at Norge skal ha bygge- og anleggsplasser med lave klimagassutslipp. Markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner er i en tidlig fase, men markedet vokser og det er etter hvert blitt flere elektriske alternativer tilgjengelig i flere segmenter.
Regjeringen lanserte i Klimastatus og -plan målrettede satsninger for å fase ut fossile utslipp fra fire sektorer, blant dem en målrettet satsning for å redusere utslipp fra bygge- og anleggsplasser. Regjeringen varslet at vi vil utrede et forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotorer fra 2035. Et slikt forbud vil sende et tydelig signal til aktørene i bransjen om at fossile anleggsmaskiner skal fases ut mot 2035. Samtidig gir det bransjen tid til omstilling av maskinparken.
Vi vil også sende på høring et forslag om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge og anleggsplasser etter forurensningsloven fra 2024. Dette vil gi kommuner som ønsker å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser i sin kommune hjemmel til å innføre slike krav. Det kan bli et viktig verktøy for ambisiøse kommuner som skal nå sine klimamål.
På kort sikt er Enova, som representanten nevner, et viktig virkemiddel for å øke hastigheten på innfasingen av utslippsfrie anleggsmaskiner. Enova satser sterkt på utslippsreduksjoner i bygge- og anleggsbransjen, og lanserte i april i år to støtteprogram rettet mot utslippsfrie anleggsmaskiner og mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner. Programmene skal løpe i to år og gjennomføres som konkurranser med søknadsfrister. Ved hver søknadsfrist er det konkurranse om midlene, og søknadene prioriteres basert på støttebeløpet det søkes om delt på årlig utslippsreduksjon sammenliknet med en konvensjonell anleggsmaskin.
Så langt i 2023 har Enova gjennomført to tildelingsrunder på til sammen 281 millioner kroner, dette har resultert i 236 nye utslippsfrie anleggsmaskiner, og 26 mobile ladestasjoner. Enova arrangerer en ny søknadsrunde på mobile ladestasjoner med frist 17. november, og en ny søknadsrunde på utslippsfrie anleggsmaskiner med frist 24. november. Enovas bidrag til innfasing av nullutslippsmaskiner er viktig for at flere aktører skal få erfaring med drift og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner.
Våren 2022 ble tolv pilotprosjekt for å teste løsninger for kutt i klimagassutslipp i anleggsplasser i transportsektoren satt i gang, i 2023 fikk 10 nye prosjekter tilskudd og ordningen blir videreført i 2024. Det gir transportvirksomhetene mulighet til å utvikle viktig kunnskap og teknologi for utslippskutt i anleggsektoren. Basert på bl.a. erfaringene fra pilotprosjektene er transportvirksomhetene, i samråd med Miljødirektoratet, bedt om å utrede muligheten for å sette generelle krav og mål om utslippsfrie anleggsplasser.
Miljødirektoratet estimerer at det offentlige ved henholdsvis stat, fylkeskommune og kommune står for om lag 70 prosent av utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet. At regjeringen nå skjerper skjerpet kravene til offentlige anskaffelser fra 1. januar 2024 slik at skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent vil premiere aktører som har investert eller investerer i nullutslippsmaskiner.
Andre virkemidler som bidrar til at fossile alternativer blir dyrere og at lav- og nullutslippsmaskiner blir mer konkurransedyktige på sikt er den gradvise økningen i ikke-kvotepliktige avgifter til 2000 kr i 2030, og omsetningskravet for avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner. Omsetningskravet for ikke-veigående maskiner ble innført på 10 prosent avansert biodrivstoff 1. januar 2023. Det ble i årets klimastatus og -plan foreslått at det videreføres på 10 prosent i 2024, og at omsetningskravet trappes opp til 28% i 2030.
Regjeringen har også tatt initiativ til et klimapartnerskap med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Klimapartnerskapet skal bidra til å synliggjøre hvor utslippsreduksjoner kan oppnås, hvilke barrierer som må fjernes, og hvor det er behov for reguleringer.
Videre følger Klima- og miljødepartementet opp to anmodningsvedtak 35.10 «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022» og «Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022» fra 2. desember 2021 og vil rapportere på oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene på egnet måte.