Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:630 (2023-2024)
Innlevert: 07.12.2023
Sendt: 07.12.2023
Besvart: 14.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): På kva måte planlegger Statnett ei dimensjonering av kraftnettet som tar høgde for at Noreg kan nå klimamåla?

Begrunnelse

I oktober varsla Elvia i ei pressemelding at straumnettet i Oslo, Østfold og Akershus ikkje vil ha rom for at nye, større bedrifter koplar seg på nettet før i 2030-2035. Dette skjedde på bakgrunn av at Statnett sendte eit brev til Elvia, der dei varslar at det no er fullt i transmisjonsnettet.
Omlegging frå fossil energi til bruk av fornybar energi er ein sentral del av arbeidet med å nå klimamåla. Ikkje minst vil regjeringa sitt "omstillingsmål" om 55 prosent klimakutt nasjonalt før 2030, inkludert i kvotepliktig sektor, fordre storstilt elektrifisering av industriproduksjon. Då skulle ein jo tru at utbygginga av kraftnettet vart planlagt nettopp med dette for auget.
I ein NRK-artikkel 6. desember uttalar ein talsperson for Statnett:

"Utfordringen er at skiftet har skjedd veldig fort. Det er enormt mange som ønsker å konvertere til elektrisitet fra andre brensler (...) Dette har skjedd veldig plutselig i løpet av de siste fire årene, og det har vi ikke vært forberedt på".

Dersom det stemmer at Statnett ikkje er førebudde på den omlegginga som regjeringa sjølve har satt som mål, er dette svært alvorleg. Spørsmålet blir kva regjeringa har gjort for å sørgje for at Statnett no dimensjonerer kraftnettet på ein måte som gjer at vi når klimamåla.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift, utnyttelse og utvikling av transmisjonsnettet. I Systemutviklingsplan 2023, som er Statnetts strategiske plan for utvikling av kraftsystemet, beskrives hva som må til for en vellykket ombygging av energisystemet. Planleggingen bygger blant annet på et premiss om at kraftnettet skal ha nok kapasitet til å muliggjøre nullutslipp i 2050, og at nettet skal være på plass i tide. Samtidig er Statnett tydelig på at det i tillegg til nett også kreves mer produksjon, økt fleksibilitet i forbruket og mer energieffektivisering. Statnett planlegger for høy vekst i forbruk og produksjon, slik at foretaket heller kan nedskalere planene dersom situasjonen tilsier det fremfor å måtte oppskalere. Statnett har investert for 70 milliarder kroner de siste ti årene, og planlegger å investere for 100 til 150 milliarder kroner i nett og digitalisering de neste ti årene. Eventuelle investeringer i nett til havs kommer i tillegg.
Per 7. desember 2023, har Statnett reservert kapasitet i transmisjonsnettet til 7 600 MW nytt og økt forbruk. Dette tilsvarer en formidabel forbruksvekst. Til sammenligning er dagens makslast på ca. 25 000 MW.
Den sterke veksten i tilknytningsforespørsler fra forbruk de siste årene har forårsaket et etterslep i nettplanleggingen, både i regionalnettet og i transmisjonsnettet. Jeg er derfor svært opptatt av å effektivisere prosessene. Dette krever noe av både myndighetene og av aktørene i bransjen. Ingen er tjent med at konsesjonssaker står og venter på saksbehandler, eller med at ufullstendige søknader utløser tilleggsutredninger.
Denne regjeringen har fått på plass en vesentlig styrking av konsesjonsmyndighetene. Det gjelder både midler til stillinger og til arbeid med digitalisering. Jeg mener dette er avgjørende for en mer effektiv behandling av saker framover.
Samtidig vil det selv med de tiltakene som nå gjennomføres for å effektivisere prosessene, ta noe tid å etablere større transmisjonsnettsanlegg. Slike anlegg er komplekse å utrede, berører mange og koster mye å bygge. Derfor er jeg også svært opptatt av at nettet vi har i dag skal utnyttes best mulig, og er positiv til alt utviklingsarbeidet som foregår på dette feltet.