Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:776 (2023-2024)
Innlevert: 20.12.2023
Sendt: 21.12.2023
Besvart: 05.01.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Samlede framførbare underskudd i norske selskaper (ekskl. petroleumsforetak) økte fra 500 mrd. kroner i 2012 til 850 mrd. kroner i 2021.
Vil statsråden følge opp Skatteutvalgets anbefaling om å undersøke årsakene til denne utviklingen nærmere, og om det er grunn til å vurdere om dagens regelverk bør strammes inn?

Begrunnelse

Skatteutvalget (NOU 2022: 20) omtaler de norske reglene for framføring av selskapsunderskudd som «blant de liberale internasjonalt». Utvalget hentet inn tall som viste en kraftig vekst fra 2012-2021, og anbefalte at departementet utreder nærmere hva som kan være årsaken til den store økningen og om det er behov for å forbedre reglene.
Utvalget påpeker en rekke problemer med denne utviklingen:

«Det kan ha visse uheldige konsekvenser at det foreligger store beholdninger av skatteposisjoner som har verdi for skattyterne, som for eksempel fremførbare underskudd. Nye metoder for å utnytte disse, eller fremtidige regelverksendringer som gjør det enklere å realisere verdien av dem, kan gi betydelige og uforutsette provenyvirkninger for staten. Videre kan slike skatteposisjoner føre til at skattytere bruker ressurser på å få utnyttet dem, og skattemyndighetene må bruke ressurser på å kontrollere om utnyttelse av skatteposisjonene er i tråd med gjeldende regler. Jo større adgang reglene gir til å utnytte skatteverdien av underskudd, jo mer kan skattesystemet bli utsatt for misbruk.»

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Utgangspunktet i skatteloven er at en inntektsperiode følger kalenderåret og at resultatet for hver inntektsperiode fastsettes for seg. Underskudd fra ett inntektsår kan uten tidsbegrensning kreves fradratt i overskudd for senere år. Selskapers skattemessige resultat kan variere. Adgang til samordning av resultater over tid er derfor et viktig element i bedriftsbeskatningen.
Retten til fremføring av underskudd var tidligere begrenset til 10 år. Tidsbegrensningen ble opphevet med virkning fra 2006 etter anbefaling i NOU 2003: 9 Skatteutvalget – Forslag til endringer i skattesystemet. Utvalget så ingen sterke grunner til å begrense fremføringen av underskudd til ti år, og antok at begrensningen var begrunnet ut fra administrative forhold. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) la departementet vekt på at en avvikling av tidsbegrensningen i adgangen til fremføring av underskudd ville innebære økt grad av symmetri og nøytralitet i beskatningen ved at sikkerheten for fradrag for påløpte kostnader økes.
I NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem, fremhever også dette skatteutvalget at hensynet til samordning tilsier at skattesystemet bør gi mulighet til å utjevne resultater over tid. Skatteutvalget vurderte hensynet til symmetri og samordning opp mot blant annet risikoen for misbruk. Etter en samlet vurdering foreslo utvalget ikke å gjeninnføre en tidsbegrensning for å fremføre underskudd, eller på annen måte å begrense muligheten til fradrag for tidligere års underskudd. Utvalget peker imidlertid på at i den grad fradragsregler gir opphav til urimelig høye fradrag, bør det arbeides med å forbedre disse reglene.