Skriftlig spørsmål fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1804 (2023-2024)
Innlevert: 18.04.2024
Sendt: 19.04.2024
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 26.04.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Cato Brunvand Ellingsen (SV)

Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Kan statsråden love at det ikke innføres regler som innebærer at en må anvende BankID som identitet før eID for alle er innført, og hvor lenge må personer som i dag er uten BankID måtte vente før de kan få like digitale muligheter som alle andre?

Begrunnelse

Bruk av BankID blir en større og større del av hverdagen for de fleste av oss. Vi må ha det for å logge inn på en rekke offentlige tjenester, for å få tilgang til egne helseopplysninger og/ eller kunne bruke ulike betalingstjenester. Nå kommer elektronisk ID via BankID og regjeringen antyder også at BankID kan bli brukt ved eventuell innføring av aldersgrense på sosiale medier.
Det er en del av våre innbyggere som ikke har BankID. Det kan blant andre være noen eldre, noen personer med utviklingshemming og noen med utenlands opprinnelse. Dette skaper store problemer i hverdagen får dem det gjelder. Det er en likestillingsutfordring.
Hver gang vi politikere antyder at det skal innføres begrensninger på noe som kan åpnes opp gjennom verifisering ved bruk av BankID skaper det frykt for ytterligere utenforskap for allerede utsatte grupper.
Jeg er kjent med, blant annet gjennom ulike svar på spørsmål fra flere stortingsrepresentanter, inkludert undertegnede, at regjeringen jobber med løsninger for eID som kan anvendes for alle. Det er dog uklart for meg hvor langt regjeringen har kommet med dette.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Elektronisk ID (eID) er en grunnleggende forutsetning for å fungere i det digitale Norge. Det er viktig for meg at alle har en sikker og brukervennlig tilgang til digitale offentlige tjenester.
Jeg vil understreke at regjeringen ikke har planer om at det skal innføres en egen regel som sier at BankID skal være tvungen eID-løsning. Enkelte offentlige digitale tjenester har imidlertid et større beskyttelsesbehov og det stilles derfor krav til eID på et høyt sikkerhetsnivå ved innlogging til disse. Dette innebærer at brukeren må benytte enten BankID, Buypass eller Commfides, som er de løsningene med sikkerhet på høyt nivå som er tilgjengelig gjennom ID-porten. Den offentlige løsningen MinID tilbys så langt kun på et mellomhøyt sikkerhetsnivå.
Regjeringen la i 2023 fram en ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Det er nylig publisert en handlingsplan på Digdirs nettsider som nærmere angir ansvarlige virksomheter og antatt tidslinje for de forskjellige tiltakene i strategien. Fra handlingsplanen vil jeg spesielt trekke frem beskrivelsen av tiltak 2 under mål 1 – «Regjeringen vil utrede hvordan eID på høyt sikkerhetsnivå kan gjøres tilgjengelig for flere». Her beskrives nærmere hvordan Digdir vil lede arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) hvor flere tiltak inngår, med et mål om høyere utbredelse av eID på høyt nivå, spesielt til de gruppene som i dag av ulike årsaker ikke kan få en eID utstedt av markedsaktørene.
Det bør likevel merkes at samarbeidet hvor Digdir har anskaffet eID-tjenester fra markedsaktørene, har sikret stor utbredelse av eID i befolkningen, og at langt på vei de fleste i dag har mulighet til å bruke en eID på høyt sikkerhetsnivå. Samarbeid med markedsaktørene vil derfor fortsatt ligge til grunn, jf. eID-strategien nevnt over.
Digitaliseringsdirektoratet vil imidlertid fortsette arbeidet med å utvikle den offentlige løsningen MinID, som kan anvendes på flere tjenester, eksempelvis fra Skatteetaten. Det er viktig for meg at alle skal kunne få en slik eID, slik at de kan benytte digitale tjenester fra helsesektoren og NAV.
Til representantens andre delspørsmål vil jeg vise til at gjennom oppfølging av regjeringens Handlingsplan for digital inkludering, oppfølging av handlingsplanen for eID-strategien og det viktige arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger, jobbes det kontinuerlig for å sikre at så få som mulig opplever digitalt utenforskap. For dem som i dag er uten eID på høyt nivå, kan et alternativ på kort sikt være digitale fullmaktsløsninger. På lengre sikt vil det vurderes en komplementær eID-løsning på høyt sikkerhetsnivå i offentlig regi, jf. tiltaket omtalt ovenfor.