Begrunnelse

I 2015 la en ekspertgruppe frem rapporten "Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn", som fremhevet to hovedanbefalinger: å tillate juridisk kjønnsendring uten kastrasjon og å etablere desentraliserte behandlingstilbud for transpersoner. Mens den første anbefalingen ble etterfulgt gjennom rask lovgivningsendring, har desentraliseringen av helsetilbudet vært en lang og utfordrende prosess.

En betydelig utfordring oppsto da UKOMs rapport "Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens" ble møtt med omfattende kritikk for manglende faglig grunnlag og for å klassifisere kjønnsbekreftende behandling som "utprøvende". Dette førte til en sentralisering av behandlingen, i strid med intensjonene fra 2015-rapporten.

I respons på kritikken fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere implementeringen av UKOMs anbefalinger. Overraskende besluttet fagdirektørene ved disse foretakene ensidig å definere all medisinsk behandling til transkjønnede barn og unge som "utprøvende", uten tilstrekkelig faglig vurdering eller involvering av andre relevante parter.

Dette har ført til bekymring for kvaliteten på helsehjelpen til unge transpersoner, som nå risikerer å miste tilgangen til nødvendig behandling. Samtidig har åpningen av regionale sentre for transhelse ikke møtt forventningene, da tilbudet primært består av samtaleterapi og protesehjelp uten medisinsk behandling. Dette har ført til underbemanning og en opplevelse av at sentrene ikke kan gi den nødvendige helsehjelpen.

Fire år etter innføringen av de nye retningslinjene opplever både brukere, ansatte og interesseorganisasjoner at det regionale tilbudet ikke samsvarer med de opprinnelige intensjonene. Tvert imot har det regionale tilbudet ikke bidratt til å redusere ventetidene eller gi pasientene den nødvendige behandlingen, og har dermed blitt en hindring på veien til medisinsk helsehjelp for transpersoner.