Tobias Drevland Lund (R): Hvordan skal statsråden sørge for at ikke flere politiområder og distrikter ser seg nødt til å kutte i forebyggende arbeid, når de varslede ekstrabevilgningene i revidert nasjonalbudsjett ikke vil øke bemanningen ut over dagens nivå?
Begrunnelse
Tidligere denne uken kunne man lese i Dagbladet at Oslopolitiets enhet Øst har en enhet med 65 personer som jobber med forebygging i ungdomsmiljøer. Lederen i enhet Øst kan bekrefte at det er landets største forebyggende avdeling, og de gjør en veldig viktig jobb.
Tar man derimot turen over fylkesgrensa til Akershus finner man geografisk driftsenhet Romerike, som blant annet omfatter Lørenskog, Lillestrøm, Strømmen og Rasta. Disse områdene regnes også som såkalte røde soner når det gjelder kriminalitet blant unge. Her er antallet som jobber med forebygging 0. Grunnen til dette er at de operative forebyggerne har blitt midlertidig omdisponert til patruljetjeneste, og den forebyggende avdelingen ble lagt ned høsten 2023 fordi politiet måtte spare penger.
Det er viktig å ha politi både i bybildet og i patrulje, politifolk som jobber med etterforsking og politifolk som fort kan rykke ut når det skjer noe. Men politiet har også en viktig oppgave med å jobbe forebyggende, særlig inn mot ungdomsmiljøer der kriminaliteten øker.
Regjeringen har varslet at politiet vil få en tilleggsbevilgning på 635 millioner kroner når revidert nasjonalbudsjett legges frem 14. mai. Det er viktig med mer penger til politiet, men både Politiets Fellesforbund og andre i politiet har allerede advart om at denne bevilgningen ikke vil være tilstrekkelig til å øke bemanningen ut over dagens nivå. Og bemanningen i politiet er i krise. Når politiet lokalt må spare penger blir resultatet ofte det vi har sett i Romerike. Ressursene til forebyggende arbeid må vike for patruljerende politi.