Bjørnar Moxnes (R): Legger regjeringen politiske føringer for at norsk forsvarsindustri skal prioritere bestillinger fra Norge og våre nordiske naboland, både for å dekke eget forsvarsbehov og donasjoner til Ukraina, eller er det opp til forsvarsindustrien selv å avgjøre hvilken kunde som skal få sine bestillinger levert først, på kommersielle vilkår?
Begrunnelse
Det er kniving om plass i produksjonskøen i norsk forsvarsindustri, særlig er etterspørselen etter luftvern og ammunisjon høy. Regjeringen har lagt fram forslag til LTP som bla. innebærer en sårt tiltrengt dobling av antall NASAMS luftvernbatterier for å beskytte mål i Norge, og Ukraina ber desperat om samme system til å verne sine byer, kraftverk og sivilbefolkning mot russiske angrep fra luften.
Samtidig er verken Norden eller Ukraina den største mottakeren av norsk forsvarsmateriell. I fjor som i forfjor tilfalt denne posisjonen gulfstaten Qatar, mye grunnet en kommersiell avtale fra 2018 til en verdi av 20 milliarder kroner, samt en kontrakt fra 2019 om NASAMS luftvern for 5,6 milliarder - den til da største kontrakten i Kongsberg Gruppens historie. Qatar er vertskap for USAs største militærbase i Midtøsten, dvs. det amerikanske, luftoperative hovedkvarteret i Al-Udeid, og samarbeider med Qatar om luftvern av denne.
I lys av at gjenreisningen av den nasjonale forsvarsevnen avhenger av at forsvarsindustrien kan levere tidsnok til å dekke norske, defensive behov, og at Ukrainas forsvarskamp avhenger av rask levering av luftvern og ammunisjon, mener spørsmålsstiller det ville være for galt om disse mål må vente på kommersielle leveranser til andre kunder. Spørsmålsstiller kan heller ikke se at forsvarsindustrien selv kan forvalte det politiske ansvaret å prioritere rekkefølgen av leveranser.