Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1973 (2023-2024)
Innlevert: 03.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 10.05.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): I den utstrekning det er mulig ber jeg om en oversikt over det årlige antallet utenlandske kjøretøy på norske veier, samt hvor mange av disse - i kroner og prosent - som ikke betaler bompenger, gjerne fordelt etter land.
Hvordan begrunner Tyskland sitt avslag på en bilateral avtale for informasjonsutveksling og innkreving, hvilke andre land jobber regjeringen med for å få slike avtaler på plass; og kan statsråden forsikre om at vi ikke sender betalingsopplysninger til land som ikke deler tilsvarende informasjon tilbake med oss?

Begrunnelse

I påvente av implementering av EETS-direktivet, jobbes det med bilaterale avtaler for å utveksle informasjon og kreve inn bompenger fra utenlandskregistrerte kjøretøy. En avtale med Nederland er i boks. Tyskland vil ikke være med på en avtale. Jeg ønsker å få kartlagt hvilke andre land vi er i dialog med.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen har opplyst at antall passeringer med utenlandsregistrerte kjøretøy i norske bomstasjonene var på om lag 23,2 millioner i år 2022. Dette tilsvarte 2,2 pst. av totalt antall passeringer dette året.
Det er utstederselskapene som krever inn bompenger fra kunder med betalingsbrikke/brukeravtale (AutoPASS), mens bompengeselskapene krever inn bompenger fra bilstene uten slik avtale. For bompengeselskapene er det derfor ikke risiko for tap fra avtalekunder, uavhengig av om kjøretøyet er registrert i Norge eller i et annet land – siden bompengeselskapene får sitt oppgjør fra utstederne. De fleste kjøretøy i takstgruppe 2 (dvs. tunge kjøretøy) har betalingsbrikke/brukeravtale. Dette er som følge av at det er krav til bruk av obligatorisk brikke for kjøretøy over 3 500 kg registrert på foretak eller som blir brukt i næringsvirksomhet.
Utenlandske kjøretøy i takstgruppe 1 (lette kjøretøy) uten brukeravtale, sto for omlagt 80 pst. av passeringene av utenlandsregistrerte kjøretøy i 2022. Betalingsgraden her, dvs. innbetalte bompenger av det som er fakturert eller som eventuelt skal faktureres, var på om lag 50 pst. Den lave betalingsgraden skyldtes i stor grad mangel på tilgang på kjøretøyregistre. Om man alene ser på passeringer med utenlandsregistrerte kjøretøy, der det har vært mulig å fakturere eier av kjøretøyet, var betalingsgraden ca. 80 - 90 pst. Den årlige rapporteringen fra bompengeselskapene til Vegdirektoratet om bompengeinnkrevingen i 2023, vil gi oppdaterte og mer detaljerte opplysninger om innkrevingen fra passeringer med utenlandsregistrerte kjøretøy. Rapporten forventes oversendt fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet innen 1. september 2024.
Tyskland har informert om at de ikke har lovhjemmel til å dele informasjon om tyske kjøretøyeieres navn og adresse, slik at norske bompengeselskap kan sende dem faktura, med mindre det finnes et unntak i lov eller forskrift. EETS-direktivet vil være et slikt unntak. I påvente av dette direktivet, har Statens vegvesen etablert en utvekslingsprosedyre med Nederland, som er et annet sentralt turistland. Den innebærer at norske bompengeselskap nå får identifisert, og deretter fakturert, nederlandske bilister for sine passeringer i Norge. Utvekslingen skjer gjennom bruk av de felleseuropeiske meldingssystemet Eucaris. Vegdirektoratet har også informert meg om at de vil starte dialog med andre relevante land før sommeren.
I det norske kjøretøyregisteret (Autosys) er informasjon om kjøretøyeiers navn og adresse offentlig i henhold til offentleglova § 3, med de begrensninger som følger av §§ 13-27. Det er ingen hjemmel for å nekte å utlevere eierinformasjon for formål innkreving av bompenger fra nordmenn som kjører i utlandet.