Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1979 (2023-2024)
Innlevert: 05.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 13.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Er det korrekt at kommunen kun har plikt til å dekke akuttmedisin for beboere i et ventemottak, har driftsoperatør av særpleiemottak anledning til å levere slike helsetjenester til vertskommunen, og har UDI full rett til å bestemme hvilket type mottak som etableres i kommunen (og antall plasser) samt endre dette uten kommunens samtykke eller endring av noe form for konsesjon/tillatelse?

Begrunnelse

Hurdal kommune har omtrent 3000 innbyggere. Jeg er av FrPs kommunestyrerepresentanter i kommunen blitt gjort oppmerksom på at det ble etablert et akuttmottak med en kapasitet på 200 flyktninger høsten 2023.

Disse skal ha medført en relativt stor belastning på skolen i bygda. Status for mottaket endres visstnok til «ventemottak» fra 15.06 i år, med kapasitet på 275 plasser. Endring av status skal etter det jeg har blitt fortalt gjelde for 6 måneder om gangen.

Etter 15.06 vil derfor behovet for tilbud om skole, ut ifra det jeg er blitt informert om, opphøre som følge av statusendringen.

Det skal være ansatt en kommunal lege med ansvar for legetjenesten for akuttmottaket i 20% stilling. Denne legen skal etter det jeg er blitt fortalt være av den oppfatning at en 20% stilling er for lite for å dekke behovet for helsetjenester i dette mottaket.

Ved overgang til «ventemottak» er det noe usikkerhet knyttet til behovet for lege. Kommunen mener beboere i ventemottak kun har krav på øyeblikkelig hjelp fra legetjenesten.

Videre skal det uke 14 i år blitt etablert et særpleie mottak for 18 pasienter og pårørende, totalt 36 flyktninger.

Den omtalte legen ovenfor skal nå ha blitt pålagt ansvar for særpleiemottaket. Dette ligger ikke i legens opprinnelige avtale med kommunen, og dette skal derfor midlertidig ha blitt løst ved at kommuneoverlegen har påtatt seg ansvaret.

Kommunen skal i tillegg ha bosatt 56 flyktninger i 2022 og 2023 og gjort vedtak om å bosette ytterligere 50 flyktninger i 2024. 10 personer av de opprinnelige bosatte skal ha flyttet videre.

FrPs lokalpolitikere er sterkt bekymret for belastningen på Hurdal, som er en liten lavinntektskommune.

Det er usikkerhet rundt hvor stor belastning to mottak vil medføre for kommunens helsetjenester.

Det skal under en orientering om særpleiemottaket blitt sagt at driftsansvarlig (Viken bo og omsorg) ville stå for den nødvendige pleie og at de ved ledig kapasitet også kunne hjelpe Hurdal kommune. I UDI sin oversikt over ulike mottak skal det imidlertid fremgå at det forutsettes at helsetjenester dekkes av kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for drift av asylmottak til Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette ansvaret innebærer at det er UDI som skal anskaffe innkvarteringskapasitet, inngå kontrakter med driftsoperatører for asylmottak og følge opp disse kontraktene.

Vertskommuner for asylmottak har ansvaret for å gi lovpålagte tjenester til asylsøkere. Herunder har beboere i asylmottak rett til helsetjenester fra vertskommunen på lik linje med andre innbyggere. Personer som enda ikke har søkt om asyl eller som har endelig avslag på søknaden har mer begrensede rettigheter. Staten betaler et vertskommunetilskudd til vertskommuner for asylmottak for å kompensere for de forventede gjennomsnittlige kostnadene til helse, tolk, barnevern og administrasjon. Kommunene står fritt til å legge opp tjenestene på en hensiktsmessig måte basert på forholdene i den aktuelle kommunen.

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til et eksempel fra Hurdal kommune. Begge asylmottakene i Hurdal kommune er anskaffet etter lov om offentlige anskaffelser, der driftsoperatørene har vunnet anbud i konkurranse med andre leverandører. I Hurdal kommune har det en stund vært et ordinært asylmottak som nå blir gjort om til et asylmottak som skal støtte UDIs ankomst- og transittsystem for nyankomne asylsøkere. Dette er en mulighet som ligger inne i UDIs kontrakt med driftsoperatøren. UDI har hatt dialog med kommunen i denne prosessen, og opplyser at de har opplevd dialogen som positiv og konstruktiv. UDI opplyser at de har hatt tilsvarende opplevelse av dialogen med kommunen i prosessen med anskaffelse av det nyopprettede særpleiemottaket i Hurdal kommune.

Beboerne som skal bo på førstnevnte mottak i Hurdal vil i utgangspunktet være nyankomne asylsøkere som er i ferd med å få registrert asylsøknaden sin. Beboerne vil normalt ha svært kort botid. Få dager etter registrert asylsøknad vil beboerne vanligvis flytte videre til et ordinært asylmottak. I den grad det vil være behov for helsehjelp for beboerne i løpet av den korte botiden, vil det erfaringsmessig være akutte/nødvendige helsetjenester. Hvilke tjene¬ster som skal tilbys fremgår av Helsedirektoratets veileder Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. I tillegg skal alle nyankomne gjennomføre tuberkulosescreening på Nasjonalt ankomstsenter eller annet egnet sted.

Voksne asylsøkere har ikke rett på kommunale omsorgstjenester. UDI gir derfor et tilrettelagt botilbud til voksne asylsøkere som har behov for omsorgstjenester. Særpleiemottaket i Hurdal kommune er et slikt botilbud, der mottaket tilbyr omsorgstjenester. UDI, eller asylmottaket som drives på vegne av UDI, tilbyr som nevnt innledningsvis ikke helsetjenester ettersom dette er vertskommunens ansvar.