-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Helse- og omsorgsministeren sa at «det er ikke noe mål for meg at det skal bli mer eller mindre enn i dag», i en debatt om helseforetakenes kjøp av tjenester fra kommersielle i Politisk kvarter på NRK 22. mai. Det er i praksis å videreføre høyrepolitikken, der fellesskapets midler ikke bare går til helsetjenestene, men også kan forsvinne til privat berikelse. «Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres», står det i Hurdalsplattformen.
Er det statsråden eller Hurdalsplattformen som gjengir regjeringas politikk riktig?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 22.05.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hva konkret kontrollen av russiske fiskefartøy består av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Besvart: 22.05.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Om Norges posisjoner i forhandlingene om en internasjonal skattekonvensjon i FN markerer et linjeskift i Norges internasjonale skattepolitikk
-
Muntlig spørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om klimaministeren er enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor CBAM, eller om han er enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Presidentvalget i Russland var hverken fritt eller demokratisk. Deler av valget ble gjennomført i okkuperte områder i Ukraina, og opposisjonspolitikere risikerte å bli fengslet og drept. USA og brorparten av EU-landene deltok ikke i Putins innsettelseseremoni. Dette inkluderte våre nordiske og baltiske allierte, som også deler grense med Russland.
Hva er statsministerens vurdering bak valget om norsk deltakelse, og var regjeringen i dialog med våre allierte naboland om å sende Norges ambassadør til markeringen av gjenvalget?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss
Ifølge Havforskningsinstituttet er de største truslene mot livet i Oslofjorden fiskeri, i tillegg til miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. I fjor foreslo Venstre begrensninger i fisket, herunder forbud mot bunntråling og lokale fiskeforbudssoner. Regjeringen stemte dette ned. I regjeringens forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak er Ytre Oslofjord definert som et særlig verdifullt område.
Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å begrense fisket og gjenopprette fiskebestanden i Oslofjorden?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Fremsatt av: Ola Elvestuen (V)
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Om statsråden har forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget om pliktår som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Om statsråden ser at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om nedprioriteringen av byene i forslaget til Nasjonal transportplan og hvordan statsråden selv ville opplevd det som ordfører dersom staten sprang fra regningen og lot det være opp til innbyggerne å plukke den opp
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om statsråden mener at UDIs henleggelser av saker der asylsøkere er mistenkt for juks er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide
Om utenriksministeren er enig i at det er på tide å innføre et forbud mot import fra selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hva som er statsrådens konkrete tiltak for løse helsepersonellmangelen og sikre at alle får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om EØS-avtalen står i veien for at sykehus i Norge kan reservere retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart på vegne av: Utenriksministeren
Besvart: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Om EU ifølge EØS-avtalen kan tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og om hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Vi fortsetter med kraft. Mangelen på kraft er dessverre i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge. Under denne regjeringen er det så langt gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon. Faktisk ble det gitt konsesjon til 0,022 TWh i fjerde kvartal i fjor. Strømprisene er fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med det historiske gjennomsnittet, og prognosene viser at Norge risikerer kraftunderskudd om få år. Industrien sliter med knapphet på kraft og nett – uten utsikter til bedring. Som vi hørte av svaret fra statsråden til representanten Halleland, er det liten kriseforståelse å spore hos ham. Faktisk leverer ikke statsråd Aasland en eneste sak til Stortinget denne våren som kan gi mer kraft, bedre nett eller billigere strøm.
I tildelingsbrevet til NVE for 2024 bes etaten om å prioritere alt, og dermed i praksis ingenting. Blant de 48 målene NVE skal innfri i 2024, er det ingen eksplisitte føringer om at saksbehandlingstiden skal bli kortere, eller at NVE skal rapportere spesifikt om saksbehandlingstid, utover at etaten fortløpende skal se etter muligheter for å korte ned saksbehandlingstiden. Dermed må aktører som ønsker å bygge ut nytt nett eller ny kraftproduksjon, fremdeles belage seg på å vente i årevis på konsesjonsbehandling.
Et av tiltakene som kunne fått ned saksbehandlingstiden, er å benytte eksterne konsulenter i deler av prosessen. På dette punktet er imidlertid tildelingsbrevet tydelig: Bruken av eksterne konsulenter skal ned. Statsråden forsvarer seg gjerne med at NVE har fått tilført flere ressurser for å korte ned saksbehandlingstiden, men NVE har altså ikke ett konkret mål eller krav om redusert saksbehandlingstid og skal heller ikke rapportere på dette.
Resultatet etter to og et halvt år med regjeringens energipolitikk er altså mer ressurser inn og færre konsesjoner ut. Er statsråden fornøyd med egen etatsstyring og resultatene av egen kraftpolitikk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre
Mitt spørsmål går også til næringsministeren, som ved flere anledninger har uttrykt store ambisjoner for Norge som gründer-nasjon. Han har bl.a. sagt:
Dette er ord som vi i Venstre kan applaudere. Samtidig mener vi det er viktig at de som ønsker å drive i det små, også skal få lov til det. Friheten til å drive sin egen arbeidsplass er for mange en viktig verdi i seg selv.
Jeg ser jo at det er en stor kontrast mellom de ambisjonene som næringsministeren uttaler, og det som folk opplever: en regjering som er i ferd med å ta fra dem levebrødet. Da tenker jeg spesifikt på det nye regelverket som strammer inn på innleie, og som i praksis gir dem som er selvstendige konsulenter og eneste ansatte i eget AS, næringsforbud.
Flere tusen selvstendige IT-konsulenter står nå i fare for å måtte legge ned den arbeidsplassen de selv har bygd opp, som f.eks. programvareutvikleren Lars André Møen, en av de som næringsministeren skryter av at han vil heie fram som en idrettsstjerne. Han skriver på LinkedIn:
Siden det er jeg som står her, og ikke Møen, løfter jeg spørsmålet videre: Er dette virkelig visjonen for AS Norge – at Møen og tusenvis av andre skal oppleve å få næringsforbud fordi de er små og ikke store? Er denne typen regler med på å gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i, slik statsråden har ambisjoner om?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
I perioden etter at regjeringa tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen, i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene for utviklingspolitikken – for å nevne noe.
Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene, som alle statsråder leverer. I Solberg-regjeringas tid holdt daværende utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget om innretningen av bistanden og om resultater og utviklingstrekk. Likevel har utviklingsminister Tvinnereim heller ikke holdt noen utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget parti Senterpartiet har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger bedt om at hun skal holde den.
Hva er grunnen til at utviklingsministeren ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord.
Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd.
Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke.
Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?