Bønder, særlig i utviklingsland, lider sterkt under begrensninger satt i WTO-avtalen, og her i Norge må nå enda en vare tas ut av målprissystemet. Kan statsråden svare på hvorvidt handlingsrommet i WTO blir tilstrekkelig brukt for å sikre Norge og andre lands matsuverenitet, og hva fremtiden til målprissystemet blir, ettersom taket på gul boks er fast?

Statsråden vil at samtlige 19-åringer skal avtjene et pliktår for Norge. For mange unge er det en enorm frihetsfølelse å bli ferdig med videregående og selv velge hva de skal bruke hverdagen til. Har statsråden forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten?

Helseforetakenes fremskrivningsmodell viser at offentlig finansiert psykisk helsevern må økes med minst syv prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040. Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned, blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved DPS-ene i Troms og Finnmark og liten fremdrift i arbeidet med nytt UNN Åsgård. Hva vil statsråden gjøre med dette?

I perspektivmeldingen står det at det relativt sett blir færre personer i arbeidsdyktig alder som kan skape verdiene som skal betale for statens økende utgifter framover. Nytt opptakssystem for høyere utdanning tilrettelegger for at folk skal kunne begynne på utdanning tidligere. Et pliktår vil forsinke de unge sin inntreden i arbeidsmarkedet. Ser statsråden at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne?

I desember 2023 ble Tolletatens viktighet diskutert i Stortingets spørretime. Statsråden og undertegnede var enige om etatens viktighet for den norske samfunnssikkerheten: Bemanningssituasjonen for Tolletaten er kritisk og fraværet av bevilgninger resulterer i manglende grensekontroll. Det kan virke som at regjeringen ikke følger opp ordene om Tolletatens viktigheten med handlinger. Kan statsråden utdype når vi kan forvente en reell ressursmessig satsing på Tolletaten, som er en kritisk etat for å trygge grensene og ivareta vår samfunnssikkerhet?

Regjeringa er opptekne av å få fleire unge i arbeid tidlegare. I perspektivmeldinga 2021 vart det også peika på store samfunnsøkonomiske vinstar av eit slikt tiltak. Mellom anna er det vist til at dersom unge kjem eitt år tidlegare ut i arbeidslivet, vil sysselsetjinga kunne auke med 10 000 personar. Den økonomiske effekten er rekna til om lag fem milliardar kroner i løpet av ein tiårsperiode. Korleis vil innføring av eit obligatorisk pliktår for alle 19-åringar påverke sysselsetjinga og målet om å fleire unge ut i arbeid tidlegare?

Fra 2018 har fastlegekontor prøvd ut organisering som primærhelseteam (PHT), der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen om pasienten. Evaluering viser god effekt. Pilotprosjektet har fortsatt etter 31. mars 2024, med opprettholdelse av egenandel og sykepleiertakster fram til 30. juni 2024. Fra 1. juli 2024 opphører ordningen og primærhelseteamene skrotes. Samtidig varsler regjeringen at den jobber med en lignende ordning, som skal presenteres innen ett år. Hvorfor forlenges ikke eksisterende team til ny ordning er i gang?

IOGT tilbyr med sin 24 års erfaring lavterskeltilbud til rusavhengige på fire ulike sammensentre. I statsbudsjettet for 2023 avviklet regjeringen øremerkede tilskudd og innlemmet det i søkbare ordninger. Endringen skjedde på kort varsel og frivilligheten mistet forutsigbarhet, som er avgjørende for å sikre sårbare mennesker et godt tilbud. Nå står tilbudet ved sammensentre, som har rundt 900 unike brukere, i fare for å forvitre, da de ikke lenger får midler fra Helsedirektoratet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre fortsatt drift av sammensentrene?

Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?

Regjeringen har lagt fram og Stortinget har vedtatt Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og utsynsmeldingen, og nå behandler Stortinget opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen. Alle er tydelige på et økt behov for realfagskompetanse. Likevel er det ikke spor av vilje til satsing på realfag i grunnskolen fra denne regjeringen. Hva gjør statsråden for å nå målene om økt satsing på og rekruttering til realfag?

Ventetiden for mange pasienter med kvinnesykdommer er ekstremt lange. Det er uholdbart med så lange ventetider for å få gjennomført brystrekonstruksjon med eget vev, som er på over fire år OUS i Oslo, og faktisk over fem år (310 uker) ved SUS i Stavanger. Er dette en akseptabel ventetid for helse- og omsorgsministeren, og hvis ikke, hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at ventetiden skal gå ned?

EU-kommisjonen har gitt regjeringen en frist til 13. mai for å vise hvordan EUs fornybardirektiv skal innføres i Norge. Har regjeringen bestemt seg for om de skal forholde seg til denne fristen?

Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet. Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?

Fleire i Arbeidarpartiet, herunder det største fylkeslaget og minst éin statsråd, ønskjer å innføre eit pliktår for alle unge som ikkje skal i førstegangsteneste. Eitt av forslaga er å bruke ufaglærte unge til å jobbe i helsevesenet. Helsevesenet slit i dag med store kapasitetsutfordringar, og mange tilsette opplever at dei ikkje får nytta tida til det dei er utdanna til. Korleis trur statsråden eit innrykk av rundt 40?000 unge ufaglærte per år vil påverke dei allereie store kapasitetsutfordringane for dei faglærte i helsevesenet?

Heilt sidan 2021 har dagens regjering hevda at det skulle settast inn såkalla «kraftfulle tiltak» for å bevege seg mot nullvisjonsmålet for drepne og hardt skadde i trafikken. I kvart år, 2021, 2022, 2023, og no i 2024, har det i debatt etter debatt blitt hevda frå regjeringspartia at dei såkalla «dødsvegane» i Noreg skulle prioriterast i ny NTP. Kvifor er ikkje E39 Veibust–Blindheim–Moa med i ny NTP dei neste 12 åra, og kvifor er fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 splitta, noko som fører til stor usikkerheit kring prosjektet?

I Hallingdølen 23. april 2024 kan man lese at statsråden først etter 28 dager og fem purringer, via en statssekretær, besvarte fire spørsmål fra avisen om reguleringsplanen for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Svarene er uklare og diffuse. Planen gjelder både vei og bane. Svarene viser at det er uvisst om regjeringen mener den er gyldig, indirekte at dette ikke er avklart. Dermed risikerer man at det må gjennomføres ny reguleringsprosess – og at dette er forhold regjeringen vil avklare først etter Stortingets behandling av NTP 12. juni i år. Mener statsråden at Stortinget ikke trenger å vite om gjeldende reguleringsplan for FRE16 fortsatt vil være gyldig hvis togdelen av fellesprosjektet skrotes?

Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024. Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?

Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea. Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?

God mat er god eldreomsorg. Eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger. Det er viktig å sikre god ernæring på sykehjemmet, men ernæringsproblemene kan ofte oppstå før eldre kommer på sykehjem. Helsedirektoratet anslår at én av tre pasienter som er på sykehus, sykehjem, eller som mottar hjemmetjenester, er underernært eller står i fare for å bli det. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere eldre får bedre og mer næringsrik mat, og at færre eldre er underernærte?

Regjeringen bygger ned døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og flere organisasjoner på rusfeltet advarer om at dette kan føre til at viktige fagmiljø på rusfeltet blir rasert. Er statsråden bekymret over hvilke konsekvenser endring fra døgn- til dagbehandling vil få for mennesker med rusmiddelavhengighet og deres pårørende?