I Stortingets møte 4. juni 2010 ble det gjort slikt
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre tillit i handelen med varer av
edelt metall og bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser
og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder tilvirkning, markedsføring og omsetning av
varer av edelt metall og varer som er sammensatt av edelt metall
og annet materiale.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard,
og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 3 Krav til varer av gull,
sølv og platina mv.
Varer kan bare markedsføres eller omsettes som gull, sølv
eller platina når de i hver enkelt del inneholder minst henholdsvis
375 tusendeler gull, 800 tusendeler sølv eller 850 tusendeler platina.
Kravet gjelder ikke varer som importeres fra annen EØS-stat og som lovlig
omsettes som varer av edelt metall der.
Departementet kan gi forskrift om
a) betegnelser på varer sammensatt av to eller
flere edle metaller og varer sammensatt av edelt metall og annet
materiale
b) kontroll av innhold av edelt metall, analysemetoder mv.
c) bruk av loddemetall mv.
§ 4 Krav til finhetsstempel
mv.
Varer som markedsføres eller omsettes som varer av edelt
metall, skal ha finhetsstempel som angir varens finhet ved antall
vektenheter rent gull, sølv eller platina som finnes i tusen vektenheter
legering. Departementet kan gi forskrift om hvilke finheter som kan
påføres.
Finhetsstempel kan bare påføres varer som tilfredsstiller
kravene i § 3 første ledd. Finhetsstempel kan likevel påføres varer
med deler av annet materiale dersom delen er synlig ved en utvendig
besiktigelse og ikke har et utseende som kan medføre forveksling med
edelt metall. Varer som ikke kan påføres finhetsstempel, skal heller
ikke merkes på måter som kan forveksles med finhetsstempel.
Departementet kan gi forskrift om:
a) stempling av varer av edelt metall
b) stempling mv. av varer sammensatt av to eller flere edle
metaller og varer sammensatt av slikt metall og annet materiale
c) unntak fra reglene om stempling for enkelte varegrupper.
§ 5 Krav til ansvarsmerke
Varer av edelt metall som påføres finhetsstempel, skal
samtidig påføres ansvarsmerke, med mindre dette er praktisk umulig.
Ansvarsmerket skal identifisere den som er ansvarlig for at varens
finhet er i samsvar med det påførte finhetsstemplet. Varer som ikke
kan påføres finhetsstempel, skal ikke merkes på noen måte som er
egnet til å forveksles med ansvarsmerke.
Ansvarsmerket skal være registrert hos Patentstyret.
Kravet i annet ledd gjelder ikke for varer av edelt metall
som importeres fra en EØS-stat og som er merket i samsvar med lovgivningen
der, når Justervesenet mottar melding om merkingen før varene blir
markedsført og
a) merket ikke er egnet til å forveksles med et
norsk ansvarsmerke,
b) produsenten av varen kan identifiseres, og
c) det er dokumentert at merket er lovlig påført varen.
Departementet kan gi forskrift om ansvarsmerker, herunder
søknadsbehandling, registrering, overdragelse, opphør og fornyelse
av registreringer. Departementet kan gi forskrift om avgift og gebyr
for Patentstyrets registrering av ansvarsmerke og fornyelse av registrering.
§ 6 Forskrift om konvensjonen
om kontroll og
merking av artikler av edle metaller
Departementet kan gi forskrift om
a) unntak fra § 5 annet ledd for varer som er
stemplet med det felles kontrollmerke (CCM) etter Wienkonvensjonen
15. november 1972 om kontroll og merking av artikler av edle metaller
b) stempling med CCM og om vilkår for slik stempling
c) kontroll av varer som er stemplet med CCM.
§ 7 Tilsyn
Justervesenet fører tilsyn med at krav fastsatt i eller
med hjemmel i loven blir oppfylt. Justervesenet kan på anmodning
utføre finhetskontroll og stempling. Justervesenet kan delegere
til andre med tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet å utføre
finhetskontroll og stempling.
Justervesenet kan kreve at produsenter, importører, forhandlere,
ansatte hos disse og andre som opptrer på disses vegne, legger fram
opplysninger som er av betydning for tilsynet. Justervesenet skal
ha uhindret adgang til steder og innretninger når dette er nødvendig
for å føre tilsyn.
§ 8 Retting, omsetningsforbud
og tilbaketrekking
Tilfredsstiller ikke varer av edelt metall krav fastsatt
i eller med hjemmel i loven, kan Justervesenet fatte vedtak om
Retting, omsetningsforbud og pålegg om tilbaketrekking
kan vedtas for enkeltprodukter eller for angitte varepartier, produksjonsserier
og lignende.
§ 9 Tvangsmulkt
For å sikre at krav fastsatt i loven eller med hjemmel
i loven blir oppfylt, kan Justervesenet treffe vedtak om tvangsmulkt
som tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven
eller vedtak med hjemmel i loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner
å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet.
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet
varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt
løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold
utenfor den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkt kan fastsettes som
løpende mulkt eller engangsmulkt.
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er
overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning,
skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette. Er tvangsmulkt
ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt
også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak
om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten.
Justervesenet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle
påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, herunder
om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt
og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 10 Overtredelsesgebyr
Justervesenet kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser
gitt i eller med hjemmel i loven, å betale et pengebeløp til statskassen
(overtredelsesgebyr). Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr
for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke
ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold
utenfor foretakets kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og
ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig
overtredelsen er og graden av skyld.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, herunder
om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen på overtredelsesgebyret,
om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir
betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr.
§ 11 Gebyrer
Departementet kan i forskrift pålegge virksomheter å betale
gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn og kontroll.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, innkreving
og innbetaling av gebyrer.
Ved forsinket betaling skal det betales rente i henhold
til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m.
§ 12 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid
oppheves
lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers
Finhed og Stempling m.v. lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
§ 375.
Varer som før ikrafttredelsen
er stemplet etter tidligere regler, kan fortsatt omsettes.
Dag Terje Andersen |
president |