I Stortingets møte 23. november 2010 ble det gjort slikt
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende
endringer:
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
(2) Enkle pengekrav i form av innskudd på konto
i kredittinstitusjon kan pantsettes til fordel for kredittinstitusjonen.
I forbrukerforhold må slik panterett etableres ved skriftlig avtale,
og panteretten kan bare omfatte innskudd som står på særskilt konto
som er opprettet i forbindelse med avtalen.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 4-5 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Avtale om panterett etter § 4-4 annet ledd
må inngås skriftlig for å få rettsvern. Avtalen må angi hvilket
eller hvilke innskudd panteretten omfatter ved å angi kontonummer
eller kontonumre. Bestemmelsen i § 1-4 gjelder ikke. Pantsettelse
av slik panterett får rettsvern på samme måte.
Nåværende annet ledd blir første ledd nytt annet punktum.
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende
endringer:
§ 10-22 første til fjerde ledd skal lyde:
Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller begrense ansvar
etter § 10-17 ved befordring av passasjerer, som ikke overstiger
et erstatningsbeløp fastsatt av departementet i forskrift for
hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger beløpet
fastsatt av departementet i forskrift for hver enkelt
passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter § 10-17 dersom fraktføreren
godtgjør at:
1. skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av fraktføreren,
hans tilsatte eller andre han svarer for, eller
2. skaden utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld.
Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved
befordring av passasjer er begrenset til et beløp fastsatt
av departementet i forskrift for hver passasjer.
Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for
tap på grunn av at reisegodset forsinkes, skades eller helt eller
delvis går tapt, begrenset til et beløp fastsatt av departementet
i forskrift for hver passasjer. Dersom passasjeren ved
overlevering av innskrevet reisegods til fraktføreren særskilt angir
verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det
oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder
likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn
det oppgitte beløp.
Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap
på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis
går tapt, begrenset til et beløp pr. kg fastsatt
av departementet i forskrift. Dersom avsenderen ved overlevering
av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler
fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense
for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren
godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare
en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt,
regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for
fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli
som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering
på annen måte jf. § 10-5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene
regnes med.
I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og
annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 4 femte ledd nytt
annet punktum lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler
om at Finanstilsynet uhindret av taushetsplikten kan eller skal
gi opplysninger om en inkassator som har norsk inkassobevilling
og midlertidig utøver inkassovirksomhet i en annen EØS-stat, til
relevant myndighet i vedkommende EØS-stat.
Loven del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Loven del II og III trer i kraft straks.
Dag Terje Andersen |
president |