I Stortingets møte 5. desember 2011 ble det gjort slikt
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 76 tredje ledd skal lyde:
For å ivareta grunnleggende nasjonale interesser eller
utenrikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhengig av
begrensningene i annet ledd. Departementet kan i slike tilfeller
instruere om alle avgjørelsene som inngår i saken, men
ikke om bruk av tvangsmidler som besluttes i medhold av lovens kapittel
12. Kongen i statsråd er klageinstans i saker som omfattes
av departementets instrukser om lovtolking, skjønnsutøvelse eller
avgjørelser av enkeltsaker.
§ 90 syvende ledd første punktum skal lyde:
Dersom slikt pålegg som nevnt i sjette ledd ikke blir fulgt,
utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter
for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen
utløpet av fristen, kan politiet føre utlendingen ut.
§ 103 første og nytt annet ledd skal lyde:
Det kan foretas undersøkelse av utlendingens person, bolig,
rom eller annet oppbevaringssted dersom det er konkrete
holdepunkter for å anta at utlendingen
a) ikke samarbeider om å klarlegge sin
identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet,
eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig
betydning for en sak om oppholdstillatelse,
b) har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til
å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har
plikt til å dekke, og det er konkrete holdepunkter for
å anta at utlendingen ikke frivillig vil dekke utgiftene,
eller
c) har reisedokument, billetter eller annet materiale som
kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er konkrete
holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg
iverksettingen, jf. § 106a.
Det er ikke adgang til undersøkelse av utlendingens
bolig etter første ledd bokstav b og c, med mindre utlendingen har
ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen i § 108 eller
det gjelder undersøkelse etter bokstav c, og utlendingen har unnlatt
å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter.
§ 103 nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og
fjerde ledd.
§ 104 første og annet ledd skal lyde:
Dersom det foreligger tvil om utlendingens identitet, eller
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen
skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin identitet, kan det
foretas beslag av reisedokumenter, billetter eller annet materiale
som kan bidra til å avklare eller dokumentere identiteten. Tilsvarende gjelder
ved tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydningen for
retten til opphold i riket.
Når det er konkrete holdepunkter for å anta at
utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak, kan det foretas
beslag av reisedokumenter og annet materiale som kan dokumentere
utlendingens identitet. Tilsvarende kan det foretas beslag av billetter
og penger eller andre formuesgoder til dekning av kostnader som utlendingen
plikter å dekke i forbindelse med utreisen. Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om størrelsen på beløpet som kan beslaglegges.
§ 105 første ledd skal lyde:
En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted
når
a) utlendingen ikke samarbeider om å
klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det
er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig
identitet,
b) det er konkrete holdepunkter for å anta at
utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer
at utlendingen plikter å forlate riket,
c) utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold
og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk
gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til
høyere straff enn fengsel i seks måneder,
d) det eneste grunnlag for opphold er vernet mot utsendelse
etter § 73, eller
e) utlendingen er funnet å utgjøre en
trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og av andre grunner
enn nevnt i bokstav f ikke har innrettet seg
etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur
for øvrig ikke lar seg gjennomføre.
§ 106 skal lyde:
§ 106 Pågripelse og fengsling
En utlending kan pågripes og fengsles når
a) utlendingen ikke samarbeider om å
klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det
er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig
identitet,
b) det er konkrete holdepunkter for å anta at
utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer
at utlendingen plikter å forlate riket,
c) utlendingen ikke overholder meldeplikt eller
pålegg om bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav c,
og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig avgjort
eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt,
d) det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket
er endelig eller det er ikke gitt utsatt iverksettelse i forbindelse
med klage, jf. § 90, og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte
på utsendelse. Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn
av ilagt straff og at det ut fra utlendingens personlige forhold
er fare for at utlendingen vil begå nye straffbare handlinger,
e) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle
plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å
fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for
å få utstedt reisedokument,
f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn,
med sikte på utsendelse, eller
g) utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale
interesser og dette er fastslått i et vedtak i utlendingssaken eller
i en instruks fra departementet, og det treffes tiltak mot utlendingen med
sikte på utsendelse.
Det skal ikke besluttes pågripelse eller fengsling dersom
det vil være tilstrekkelig med meldeplikt eller pålegg om bestemt
oppholdssted, jf. § 105.
Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren
gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann
foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende
snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles
for tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§
174 til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd
bokstav b og f kan besluttes for høyst fire uker
av gangen.
Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre
det foreligger særlige grunner. Fengsling for å forberede eller
gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen
ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser
med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter,
eller dersom beslutningen om fengsling er truffet med grunnlag i
første ledd bokstav g. Fengsling kan ikke overstige 18 måneder,
med mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff eller
særreaksjon eller vedkommende er fengslet i medhold av
første ledd bokstav g.
§ 106 a nytt annet ledd skal lyde:
Ved vurderingen av unndragelsesfare etter første ledd
kan også generelle erfaringer med unndragelse tillegges vekt.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Dag Terje Andersen |
president |