I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt
§ 1-1 Formål
Formålet med pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer er å sikre medlemmene pensjonsytelser ved
alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til
etterlatte.
§ 1-2 Medlemskap
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er medlemmer
i pensjonsordningen.
Vararepresentanter til Stortinget er medlemmer for den
tiden de møter i Stortinget.
Regjeringsmedlemmer som ilegges karantene før overgang
til ny stilling, opprettholder medlemskap i ordningen til karantenen
utløper.
§ 1-3 Samordning
Alderspensjon etter kapittel 2 er en nettoberegnet ytelse,
og den skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 og uførepensjon etter
kapittel 5 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon
etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger
ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven.
Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter
bestemmelsene i samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse.
Når pensjonen beregnes som nettoytelse, gjelder bestemmelsen i samordningsloven
§ 3 tredje ledd.
§ 2-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon til stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer.
§ 2-2 Opptjening av alderspensjon – pensjonsbeholdning
Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen,
og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening i ordningen.
Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen som gis
til den enkelte stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Tillegg
som gis til stortingsrepresentant som er medlem av Stortingets presidentskap
eller er leder av Stortingets fagkomiteer, skal medregnes. Opptjeningsgrunnlaget
begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det gis pensjonsopptjening til den som mottar uførepensjon
etter § 5-3 første ledd. Opptjeningsgrunnlaget skal være pensjonsgrunnlaget
som uførepensjonen beregnes etter.
Kongen kan gi forskrift om pensjonsopptjening ved permisjon
uten eller med redusert godtgjørelse.
Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget
opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av
opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen
gjennomføres på månedsbasis. Ved opptjening i deler av en måned
skal det foretas en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen.
Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende.
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten,
se § 7-2 første ledd.
§ 2-3 Krav til medlemstid for rett til alderspensjon
Det kreves minst ett års samlet medlemskap for å ha rett
til alderspensjon etter kapitlet her.
§ 2-4 Alder ved uttak av alderspensjon
Alderspensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Dersom
pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen
uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.
§ 2-5 Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at
den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer
i befolkningens levealder.
Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder,
det vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger
er uavhengig av uttaksalder.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved
hjelp av delingstall. For årskull fra og med 1963-kullet benyttes
delingstall som i folketrygden, se folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.
For årskullene 1943 til og med 1962 benyttes særskilte delingstall som
sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull skal være den samme
som i folketrygden. De særskilte delingstallene fastsettes av Statens
pensjonskasse. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av
særskilte delingstall.
§ 2-6 Beregning av alderspensjon
Pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen
på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdingen gjøres om til årlig pensjon
ved å dividere den med vedkommendes delingstall ved inngangen til
den måneden pensjonen tas ut fra.
§ 2-7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den
måned melding om uttak av pensjon ble gitt, likevel tidligst fra
og med måneden etter fylte 62 år.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere én måned.
§ 2-8 Omregning av alderspensjon ved opptjening
etter pensjonsuttak
Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter
uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på
omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt
ut. For pensjonsopptjening etter fylte 75 år benyttes delingstallet ved
fylte 75 år.
Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter
at opptjeningen fant sted.
§ 2-9 Alderspensjon til den som også har opptjening etter
kapitlene 3 og 4
For den som har opptjening etter kapitlet her, og som har
opptjente rettigheter etter kapittel 3 eller 4 eller begge kapitlene,
skal samlet pensjon ikke overstige en beregnet maksimal pensjon.
Beregnet maksimal pensjon skal tilsvare pensjon beregnet
etter kapitlene 3 og 4 for hele opptjeningstiden som den enkelte
har som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem. Har vedkommende
både vært stortingsrepresentant og regjeringsmedlem, skal reglene
i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
(samordningsloven) kapittel II også anvendes. Eventuelle andre pensjoner
som er omfattet av samordningsloven skal holdes utenfor ved beregningen
av maksimal pensjon.
Ved beregning etter første og andre ledd skal delingstallet
ved 65 år benyttes.
Blir samlet pensjon høyere enn beregnet maksimal pensjon,
skal pensjonen opptjent etter kapitlet her settes ned med det overskytende
beløpet. Gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65
år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.
§ 3-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
§ 3-2 Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene
om pensjonsgivende tid i tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter.
Den tiden en person som var valgt som stortingsrepresentant
har vært regjeringsmedlem, medregnes som opptjeningstid etter kapitlet
her så lenge den ikke samtidig benyttes som opptjeningstid etter
kapittel 4.
§ 3-3 Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til
alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6.
Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen
av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel
2 er minst tre år.
§ 3-4 Uttak av alderspensjon
Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år.
Alderspensjonen kan tas ut før fylte 65 år når summen av
alder og opptjeningstid er minst 75 år. Dette gjelder likevel ikke
når vedkommende har eller får pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven
§ 3-15, eller arbeidsinntekt av samme art i utlandet, som overstiger
en inntektsgrense. Inntektsgrensen skal settes til full pensjon
beregnet etter § 3-6 første ledd første punktum i loven her ut fra
pensjonsgrunnlaget fastsatt ved lovens ikrafttredelse og oppregulert
etter § 7-2 andre ledd. Feriepenger som skriver seg fra opphørte
arbeidsforhold, skal ikke medregnes. Pensjonen kan heller ikke tas
ut samtidig med uførepensjon etter loven her.
Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan
tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen i §
3-6 tredje ledd. Det kan ikke tas ut alderspensjon etter andre og
tredje ledd i paragrafen her samtidig. Den som tar ut pensjon etter
første punktum i leddet her, mister retten til å ta ut pensjon etter
andre ledd.
Det gis ikke pensjon etter tredje ledd for tidsrom der
det ytes avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6. juli 1957 nr. 26
om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd
bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden
eller uførepensjon etter loven her.
Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er
ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling,
eller har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.
§ 3-5 Pensjonsgrunnlag
For den som er stortingsrepresentant ved lovens ikrafttredelse,
er pensjonsgrunnlaget den årlige bruttogodtgjørelsen som er fastsatt
for stortingsrepresentanter på dette tidspunktet.
For stortingsrepresentant som har fratrådt vervet før lovens
ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene
i tidligere lov 12. juni nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig
i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.
§ 3-6 Pensjonsberegning
Full alderspensjon gis etter 12 års opptjeningstid, og
den utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonen forholdsmessig.
Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 og § 24
a gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene
om garantert pensjonsnivå skal kravet til full tjenestetid fastsettes
etter første ledd.
Pensjon som tas ut etter § 3-4 tredje ledd, beregnes slik:
a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon
etter § 3-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 3-5.
b) Summen av alderspensjon for perioden fra 65 til 67 år
beregnet etter bokstav a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket
til 67 år.
c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av
alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her.
Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes
av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen
etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om
den var tatt ut fra 65 år.
§ 3-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen
beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen
tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 3-4 tredje ledd,
gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen
hadde vært tatt ut ved 65 år.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller
18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til
og med måneden etter at barnet døde.
§ 3-8 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden
vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon
etter § 3-4 tredje ledd gis tidligst fra og med måneden etter den
måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere en måned.
§ 4-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere
lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.
§ 4-2 Opptjeningstid
Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene
om pensjonsgivende tid i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11
om pensjonsordning for statsråder.
§ 4-3 Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon
Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til
alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6.
Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen
av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel
2 er minst tre år.
§ 4-4 Uttak av alderspensjon
Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år.
Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan
likevel tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen
i § 4-6 tredje ledd. Dersom vedkommende også har rett til å ta ut
pensjon etter § 3-4 andre ledd før fylte 65 år, kan ikke pensjonen
etter første punktum i leddet her tas ut samtidig. Den som tar ut pensjon
etter første punktum, mister retten til å ta ut pensjon etter §
3-4 andre ledd.
Det gis ikke pensjon etter andre ledd i paragrafen her
for tidsrom der det gis avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1
nr. 1 første ledd bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon
fra folketrygden eller uførepensjon etter loven her.
Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er
ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling,
eller som har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.
§ 4-5 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for den som er regjeringsmedlem ved
lovens ikrafttredelse, er den årlige bruttogodtgjørelsen som er
fastsatt for regjeringsmedlemmer på dette tidspunktet.
For regjeringsmedlem som har fratrådt vervet før lovens
ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene
i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for
statsråder.
Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig
i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.
§ 4-6 Pensjonsberegning
Full alderspensjon gis etter 6 års opptjeningstid, og den
utgjør 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonsprosenten med 5 prosentpoeng for hvert opptjeningsår
slik at årlig alderspensjon for dem med 3 års opptjeningstid, utgjør
42 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 24 og § 24
a gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene
om garantert pensjonsnivå skal kravet til full opptjeningstid og
pensjonsprosent fastsettes etter første ledd.
Pensjon som tas ut etter § 4-4 andre ledd, beregnes slik:
a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon
etter § 4-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut
fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 4-4.
b) Summen av årlig alderspensjon beregnet etter bokstav
a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket til 67 år.
c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av
alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her.
Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes
av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser
og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen
etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om
den var tatt ut fra 65 år.
§ 4-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter
levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel
ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering
når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen
beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen
tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 4-4 andre ledd,
gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen
hadde vært tatt ut ved 65 år.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller
18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til
og med måneden etter at barnet døde.
§ 4-8 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon
Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden
vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon
etter § 4-4 andre ledd gis tidligst fra og med måneden etter den
måneden melding om uttak av pensjon ble gitt.
Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter
pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales
pensjonen i ytterligere en måned.
§ 5-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder uførepensjon for den som er eller har
vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.
§ 5-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse
Reglene om uførepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
pensjonskasse kapittel 6 gjelder så langt ikke annet følger av loven
her.
§ 5-3 Rett til uførepensjon
Uførepensjon gis når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem på grunn av sykdom eller skade,
og vedkommende er under 65 år.
Den som blir ufør etter at vervet som stortingsrepresentant
eller stilling som regjeringsmedlem er fratrådt, har rett til uførepensjon
etter samme uføregrad som i folketrygden når vedkommende
a) har rett til uførepensjon etter folketrygdloven,
b) har en samlet medlemstid i ordningen på minst tre år,
der opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder også regnes med, og
c) er under 65 år.
§ 5-4 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første
ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller
regjeringsmedlemmet har på tidspunktet uførepensjonen gis virkning
fra, se § 2-2 andre ledd.
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 andre
ledd, er opptjeningsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Har vedkommende
fratrådt ved lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget
etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget
reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar
med lønnsveksten, se § 7-4 om reguleringsfaktorer.
Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 5-5 Pensjonsgivende opptjeningstid
Som opptjeningstid regnes den tid stortingsrepresentanten
eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen.
For den som omfattes av § 5-3 første ledd, skal tiden fram til fylte
65 år regnes med i opptjeningstiden.
Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid
ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes
ved at
a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og
b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for
statsråder skal multipliseres med 5.
Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19
første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.
§ 5-6 Pensjonsberegning
Uførepensjonen for den som omfattes av § 5-3 første ledd,
utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjeningstid
og full uføregrad. Det samme gjelder for den som omfattes av § 5-3
andre ledd og som har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder. Ved kortere opptjeningstid
reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad
enn 100 prosent.
Uførepensjonen for den som omfattes av § 5-3 andre ledd
og som ikke har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder, utgjør 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid og full uføregrad. Som
full opptjeningstid regnes perioden fra vedkommende ble medlem og
fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30
år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig.
Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent.
§ 5-7 Barnetillegg
Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert
barn ytes et barnetillegg på ti prosent av uførepensjonen. Uførepensjonen
med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når
pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid og full uføregrad.
Ved kortere opptjeningstid reduseres begrensningen tilsvarende.
Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent. Barnetillegg
betales ut den måned barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før
fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet
døde.
§ 5-8 Opphør av uførepensjon
Uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten
fyller 65 år.
Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører uførepensjonen
ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater
seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.
§ 6-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle
og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
§ 6-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse
Reglene om etterlattepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26
om Statens pensjonskasse kapittel 7 gjelder så langt ikke annet
følger av loven her.
§ 6-3 Rett til etterlattepensjon
Etterlattepensjon gis når en stortingsrepresentant eller
et regjeringsmedlem dør.
Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter
tidligere stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem når samlet
medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes
også opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder.
§ 6-4 Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget for etterlatte som omfattes av § 6-3
første ledd, er opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet
for dødsfallet, se § 2-2 andre ledd.
For etterlatte som omfattes av § 6-3 andre ledd, er pensjonsgrunnlaget
det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde ved fratredelsen. Har avdøde
fratrådt før lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget
etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget
reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar
med lønnsveksten. Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal
pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved regulering benyttes de
reguleringsfaktorer som fastsettes årlig, jf. § 7-4.
Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens
grunnbeløp.
§ 6-5 Pensjonsgivende opptjeningstid
Som opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon regnes
den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært
medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger
av § 6-3 første ledd, regnes tiden som avdøde ville ha fått ved
å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i
opptjeningstiden.
Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid
ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes
ved at
a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og
b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for
statsråder skal multipliseres med 5.
Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19
første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.
§ 6-6 Pensjonsberegning
Det gis full etterlattepensjon ved 30 års opptjeningstid
når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 første ledd. Det samme gjelder
når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde hadde
opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter
og statsråder.
Når etterlattepensjon gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde
ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger
for stortingsrepresentanter og statsråder, regnes full opptjeningstid
som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel
ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal
pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full
opptjeningstid.
Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar
med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de
særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her.
§ 6-7 Opphør av etterlattepensjon
Etterlattepensjonen opphører i samsvar med bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 7.
§ 7-1 Regulering av alderspensjon
Alderspensjon etter kapittel 2 under utbetaling reguleres
årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut
fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 under
utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med
virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter
0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak
gjelder første ledd andre punktum tilsvarende.
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 som er tatt ut før
67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at pensjonsgrunnlaget
oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til
omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd andre punktum
gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget
er omregnet.
§ 7-2 Regulering av opptjente rettigheter før uttak
av alderspensjon
Pensjonsbeholdningen etter § 2-2 reguleres årlig med virkning
fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.
Pensjonsgrunnlaget etter §§ 3-5 og 4-5 reguleres med lønnsveksten
fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon etter loven her.
§ 7-3 Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon
Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon til gjenlevende
ektefelle under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres
årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Barnepensjon
reguleres tilvarende.
Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved første reguleringstidspunkt etter 67 år i månedene juni til
april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden
pensjonen ble tatt ut.
§ 7-4 Reguleringsfaktorer
Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorene som er
fastsatt av Kongen etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og
§ 20-18 åttende ledd.
§ 8-1 Administrasjon
Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse.
Pensjonskassen skal senest seks måneder etter at regnskapsåret
er avsluttet, utarbeide en beretning om virksomheten i siste regnskapsår.
Beretningen utarbeides for departementet og forelegges Stortinget.
§ 8-2 Melding om uttak av fleksibel alderspensjon
For å få alderspensjon etter kapittel 2, § 3-4 tredje ledd
og § 4-4 andre ledd må den som har rett til ytelsen, gi melding
om uttak av pensjonen.
§ 8-3 Plikt til å gi opplysninger
Den som skal ha utbetalt en pensjon etter loven her, har
plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige
for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har
rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette Statens
pensjonskasse om forhold som etter loven her kan føre til at ytelsen
skal endres eller falle bort.
§ 8-4 Innhenting av opplysninger
Statens pensjonskasse har rett til å innhente de opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for pensjon etter
loven her er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder.
Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere,
andre tjenestepensjonsordninger, folketrygdens organer samt skatteetaten.
Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre
dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
§ 8-5 Utbetaling av pensjon
Utbetaling skjer til den som har rett til pensjon. Når
særlige grunner tilsier det, kan pensjonen utbetales til andre enn
den som har pensjonsretten. Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists
død utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde ikke
etterlater seg ektefelle. Restpensjon ved en etterlattepensjonists
død utbetales til boet.
Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp
avrundes til nærmeste hele krone.
Feilutbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt etter bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 sjette
til niende ledd.
Renter ved forsinket utbetaling av pensjon gis etter bestemmelsene
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 a.
Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3 til
6 at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter
folketrygdloven. Departementet kan gi forskrift om framsetting av
slikt krav.
§ 8-6 Finansiering
Utgifter til pensjoner og administrasjon etter denne loven
dekkes av staten.
§ 9-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. januar 2012.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr.
11 om pensjonsordning for statsråder og lov 6. desember 1981 nr.
61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.
§ 9-2 Overgangsbestemmelser
Det godskrives opptjening etter bestemmelsene i kapittel
2 i perioden 1. oktober 2009 til 31. desember 2011 til dem som i
denne perioden er eller har vært
a) stortingsrepresentanter og som ikke hadde opparbeidet
rett til pensjon etter lov 6. desember 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter før 1. oktober 2009,
b) regjeringsmedlemmer og som ikke har opparbeidet rett
til pensjon etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder før 1. januar 2012.
Ved vurderingen av om det er tjent opp rett til pensjon
etter første ledd gjelder bestemmelsen i lov 6. juli 1957 nr. 26
om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6 om sammenlegging
av tjenestetid.
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får
opptjening i kapittel 2 etter første ledd skal ikke ha opptjening
etter kapitlene 3 og 4 for samme periode.
Pensjonsopptjening etter første ledd skal legges til grunn
for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Opptjeningen
beregnes etter § 2-2. Opptjeningen 1. mai 2010 reguleres i samsvar
med økningen i folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. Opptjeningen
1. mai 2011 reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp på
dette tidspunkt.
De som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon
etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
eller etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder,
skal fortsatt ha pensjonen beregnet etter disse reglene. For øvrig
gjelder loven her. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon
ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene
i kapitlene 3 og 4.
Dag Terje Andersen |
president |