I Stortingets møte 25. februar 2014 ble det gjort slikt
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Kapittel 6 skal lyde:Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 27. Det er et vilkår for rett til
midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til
å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn
av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan
fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig
arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme
sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid
som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen
fra folketrygden.
§ 28. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og
uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som
er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt
hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning
av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har
redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen
tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen,
skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde
før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn
ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av Pensjonskassen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er
en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 28 a. Forsørger medlemmet barn under
18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent
av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter
første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 29. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har
inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen
innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten
er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i
samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten
uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent
av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes
pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt
av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som
skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 28 a reduseres i samme forhold
som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 30. Det er et vilkår for å få rett
til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram
krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet
fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon
fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 27 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd
fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig,
kan Pensjonskassen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv om
krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at Pensjonskassen skal kunne vurdere om vedkommende
har rett til pensjon. Dersom Pensjonskassen finner det nødvendig,
kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege
etter Pensjonskassens bestemmelse. Pensjonskassen dekker utgiftene
ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
Pensjonskassen om endringer i forhold som kan være avgjørende for
om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet
har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas
et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 31. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal
utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen
faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som
mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med
samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at retten
til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 31 a. Spørsmålet om rett til midlertidig
uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel IV skal lyde:Kapitel IV. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 10. Det er et vilkår for rett til
midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til
å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn
av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan
fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig
arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme
sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid
som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen
fra folketrygden.
§ 11. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og
uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som
er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt
hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 10 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om beregning
av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har
redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen
tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen,
skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde
før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn
ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 10 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er
en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 11 a. Forsørger medlemmet barn under
18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent
av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6
ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter
første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 12. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har
inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen
innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten
er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i
samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten
uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent
av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes
pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt
av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som
skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 11 a reduseres i samme forhold
som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 13. Det er et vilkår for å få rett
til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram
krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet
fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon
fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 10 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd
fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig,
kan pensjonsordningen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv
om krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om
vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det
nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke
av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen
dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende
for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet
har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas
et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 14. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal
utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen
faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som
mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med
samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om
at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 14 a. Spørsmålet om rett til midlertidig
uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
(sykepleierpensjonsloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel V skal lyde:Kapittel V. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 12. Det er et vilkår for rett til
midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til
å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn
av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan
fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig
arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme
sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er
varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig
uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig
nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra
folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget
uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen
i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes
det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen
som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid
som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter
samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full
stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere
uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at
medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom
eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved
tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til.
Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får
økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon
når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den
som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt
alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden.
Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen
fra folketrygden.
§ 13. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og
uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som
er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt
hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet
og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som
er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik
grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges
66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet
uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget
fastsettes etter kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 8 femte
til syvende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen,
skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved
beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet
hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten
medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal
da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes
pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter
første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen
forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha
fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen
(framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen
er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes
etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende
ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen
og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre
enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er
en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle
i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 14. Forsørger medlemmet barn under
18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent
av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet
etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige
et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til folketrygdens
grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og
tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet
fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 15. Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har
inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen
innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten
er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten, og oppjusteres
i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten
uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent
av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten
multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet
og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes
pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt
av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som
skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen
reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer
enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som
pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 16. Det er et vilkår for å få rett
til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram
krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet
fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon
fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter
§ 12 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd
fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig,
kan pensjonsordningen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv
om krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon
eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter
som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om
vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det
nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke
av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen
dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette
pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende
for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse
om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet
har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas
et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler
om etteroppgjør.
§ 17. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal
utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen
faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller
sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som
mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med
samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen
for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom
avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én
måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven
kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig
arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon
reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun
uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering
eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet
opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig
uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett),
beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven
her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om
at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 18. Spørsmålet om rett til midlertidig
uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og
regjeringspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Alderspensjon etter kapittel 2 og uførepensjon
etter kapittel 5 er nettoberegnede ytelser og skal ikke samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter
bestemmelsene i samordningsloven.
Kapittel 5 overskriften skal lyde:Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon og
uførepensjon.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon
for den som er eller har vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse
Reglene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon
i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 gjelder
så langt ikke annet følger av loven her.
§ 5-3 overskriften skal lyde:
§ 5-3 Rett til midlertidig uførepensjon og
uførepensjon
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis
når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stilling
som regjeringsmedlem på grunn av sykdom, skade eller lyte, og
vedkommende er under 65 år.
§ 5-3 andre ledd bokstav a skal lyde:
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første
ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller
regjeringsmedlemmet har på tidspunktet den midlertidige
uførepensjonen eller uførepensjonen gis virkning fra,
se § 2-2 andre ledd.
§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6. Full opptjeningstid
Når midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis etter
§ 5-3 første ledd, er full opptjeningstid 30 år. Det samme gjelder
for den som omfattes av § 5-3 andre ledd og som har opptjeningstid
etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og
statsråder.
Når uførepensjonen gis etter § 5-3 andre ledd
og pensjonisten ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene
om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder,
regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem
og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30
år.
Beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon
skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår
av kapitlet her.
§ 5-7 oppheves.
Någjeldende § 5-8 blir § 5-7 og skal lyde:
§ 5-7 Opphør av midlertidig uførepensjon og
uførepensjon
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon opphører
ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år.
Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører midlertidig
uførepensjon og uførepensjon ved utgangen av måneden etter
dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen
i ytterligere én måned.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
2. Departementet gir forskrifter om uførepensjon fra tjenestepensjonsordning
som omfattes av loven her, og som utbetales når loven trer i kraft,
herunder regler om barnetillegg og senere endringer i pensjonene.
3. Uførepensjonister som har fylt 67 år når loven her trer
i kraft, går over på alderspensjon fra og med måneden loven trer
i kraft.
Olemic Thommessen |
president |