I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort
slikt
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs
gjøres følgende endringer:
§ 145 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig
verneting i utlandet.
§ 146 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Har norske domstoler myndighet etter § 161 første
ledd, og skyldnerens virksomhet er registrert i Foretaksregisteret,
hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren
har sine hovedinteresser. Er skyldnerens virksomhet ikke registrert
i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den
rettskrets hvor skyldneren har verneting etter tvisteloven § 4-4
og § 4-3 annet ledd.
Ny fjerde del skal lyde:
Fjerde del. Grenseoverskridende insolvensbehandling mv.
§ 161 Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold
Gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter skyldnerens
samlede formue, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren har sine
hovedinteresser her. Med mindre noe annet godtgjøres, anses selskaper
og andre upersonlige rettssubjekter for å ha sine hovedinteresser
i den registrerte hjemstaten, eller i mangel av slik, den vedtektsbestemte
hjemstaten.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med
hovedinteresser i en annen stat, og det der ikke er åpnet insolvensbehandling
som nevnt i første ledd, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren
har forretningssted, åpne konkurs som omfatter foretakets formue
i Norge (særkonkurs) dersom
a) lovgivningen i den staten hvor skyldneren har sine
hovedinteresser, ikke tillater at det der åpnes insolvensbehandling
som omfatter skyldnerens samlede formue, eller
b) det begjæres av en fordringshaver som har sin bopel,
sitt sedvanlige oppholdssted eller sitt hjemsted i Norge, eller
som har en fordring som utspringer av eller har forbindelse med
skyldnerens forretningsvirksomhet i Norge.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med
hovedinteresser i en annen stat, og det der er åpnet insolvensbehandling
som nevnt i § 163 første ledd i foretaket, kan tingretten i en rettskrets
hvor skyldneren har forretningssted, på begjæring av den utenlandske
insolvensforvalteren eller en fordringshaver som nevnt i annet ledd
bokstav b åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge.
Har flere tingretter kompetanse etter annet eller tredje
ledd, hører behandlingen under tingretten som først mottar begjæring
om konkurs. § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 162 Hvilke rettsregler som kommer til anvendelse for
norsk særkonkurs
For konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd gjelder
norsk lov med de begrensninger som følger av loven her og av at
behandlingen bare omfatter skyldnerens eiendeler i Norge.
For konkurs etter § 161 annet ledd gjelder §§ 60 til 63
tilsvarende så langt de passer. Konkurs etter § 161 tredje ledd
kan åpnes uavhengig av skyldnerens insolvens. Eventuell begjæring
om tvangsakkord under konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje
ledd må fremsettes av insolvensforvalteren for hovedinsolvensbehandlingen.
§ 163 Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger
som har virkninger i Norge
Åpning av en utenlandsk insolvensbehandling som omfatter
skyldnerens samlede formue, har slik virkning i Norge som angitt
i §§ 164 til 166, dersom
a) den er åpnet der skyldneren har sine hovedinteresser,
b) den er kollektiv,
c) den medfører at skyldneren helt eller delvis mister rådigheten
over sin formue,
d) det er utnevnt en person eller organ med oppgave å forvalte
eller realisere skyldnerens aktiva eller å føre tilsyn med forvaltningen
av skyldnerens aktiva og interesser (insolvensforvalter),
e) skyldneren er en juridisk person, og
f) insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin
nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet
i Norge.
Første ledd gjelder ikke for insolvensbehandling i kredittinstitusjoner,
forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak og andre
foretak omfattet av direktiv 2001/24/EF, UCITS-fond og alternative
investeringsfond når insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som
er omfattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 2015/848.
For insolvensbehandling som er åpnet i andre stater, gjelder første
ledd ikke for insolvensbehandling i banker, andre kredittinstitusjoner, pensjonsforetak
og forsikringsselskaper.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak for utenlandsk
insolvensbehandling som nevnt i første ledd, herunder regler som
utfyller, presiserer eller gjør unntak fra reglene i annet ledd.
§ 164 Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkninger
for eiendeler i Norge
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første
ledd har samme virkning for skyldnerens rett til å råde over sine
eiendeler i Norge som insolvensbehandlingen har i den staten der
den er åpnet. Det samme gjelder omfanget av det utenlandske boets beslagsrett
overfor skyldneren. For øvrig kommer skyldnerens eiendeler i Norge
i samme stilling ved slik insolvensbehandling som ved gjeldsforhandling eller
konkurs som åpnes her, likevel slik at
a) frivillig rettsstiftelse i eiendeler i Norge
står seg overfor insolvensbehandlingen dersom slik rettsvernsakt
som sikrer rettsstiftelsen vern ved norsk gjeldsforhandling eller
konkurs, er besørget senest dagen før kunngjøring i Norge, og erververen
ikke kjente eller burde kjenne til den utenlandske insolvensbehandlingen,
b) fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen åpningen
av den utenlandske insolvensbehandlingen kunngjøres i Norge, og
c) rettsvernet panterett, tilbakeholdsrett og annen sikkerhetsrett
i eiendeler som tilhører skyldneren, og som befinner seg i Norge
ved åpningen av insolvensbehandlingen, ikke berøres, med mindre
boet har rett til omstøtelse.
Norsk rett avgjør også
a) om en frivillig rettsstiftelse har rettsvern
overfor en utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163
første ledd, dersom eiendelen befant seg i Norge på tidspunktet
for rettsstiftelsen,
b) om en frivillig disposisjon kan omstøtes ved utenlandsk
insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd, dersom eiendelen
befant seg her på tidspunktet for disposisjonen,
c) om skyldnerens medkontrahent overfor det utenlandske
boet har rett til å stanse, heve eller holde tilbake egen ytelse,
dersom den aktuelle eiendelen befant seg her da beføyelsen ble påberopt. Det
samme gjelder ved salgspant og rett som likestilles med salgspant.
Første ledd er ikke til hinder for åpning av konkurs som
omhandlet i § 161 tredje ledd, og gjelder med de begrensninger som
følger av slik konkurs eller av konkurs som nevnt i § 161 annet
ledd.
§ 165 Utenlandsk insolvensbehandlings virkning for verserende
tvistesaker
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 har samme
virkning for verserende tvistesaker i Norge som norsk insolvensbehandling.
§ 166 Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkning
ved uberettiget oppfyllelse eller påbud til skyldneren
Ved oppgjør i Norge av en fordring som tilkommer utenlandsk
bo som nevnt i § 163 første ledd, kan boet bare påberope at skyldneren
er uberettiget til å ta imot oppfyllelse dersom vilkårene i § 100
annet ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved avgivelse av påbud som
nevnt i § 100 annet ledd. § 100 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 167 Virkninger av og fullbyrdelse
av utenlandske insolvensrettslige avgjørelser
Utenlandsk rettsavgjørelse som treffes i forbindelse med
eller er nært knyttet til insolvensbehandling som nevnt i § 163
første ledd, og som ikke er i strid med §§ 164, 166 og 169, er bindende
i Norge på samme måte som i åpningsstaten, og kan fullbyrdes her. Det
samme gjelder utenlandsk rettsavgjørelse om rådighetsforbud som
treffes etter at begjæring om åpning av insolvensbehandling som
nevnt i § 163 første ledd er fremsatt, men før den er avgjort.
§ 168 Utenlandsk særinsolvensbehandlings virkninger
i Norge
Eiendeler som inngår i en utenlandsk insolvensbehandling
som bare omfatter skyldnerens eiendeler i åpningsstaten, og som
oppfyller vilkårene i § 163 første ledd bokstav b, c, d, e og f,
omfattes ikke av gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her.
Det kan ikke tas utlegg i eiendeler som omfattes av det
utenlandske insolvensbeslaget, og som uberettiget er bragt til Norge
etter boåpningen.
§ 164 første ledd tredje punktum bokstav b og annet ledd
bokstav b gjelder tilsvarende for krav om omstøtelse fra det utenlandske
boet, likevel slik at fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen
for åpningen av insolvensbehandlingen.
§ 167 gjelder tilsvarende så langt den passer.
§ 169 Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for
arbeidsforhold
Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold
avgjøres av den stats lovgivning som gjelder for arbeidsforholdet.
§ 170 Virkninger i strid med grunnleggende prinsipper
i norsk rett (ordre public)
Utenlandsk insolvensbehandling og avgjørelse som nevnt
i § 167 har bare virkning i Norge så langt det ikke leder til et
resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett.
§ 171 Utenlandsk insolvensforvalters rettsstilling
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling
som nevnt i § 163 første ledd har samme rettigheter og myndighet
som tilsvarende gjeldsnemnd eller bostyrer etter norsk rett, såfremt
dette ikke er i strid med § 164.
I forbindelse med beføyelser i Norge på vegne av det utenlandske
boet kan utenlandsk insolvensforvalter avkreves en bekreftet kopi
av oppnevnelsen eller en attest utstedt av oppnevningsorganet om
oppnevnelsen. Er det tale om å gjøre gjeldende virkninger som nevnt
i §§ 164 til 166, kan insolvensforvalteren avkreves en attest fra
organet som har åpnet den utenlandske insolvensbehandlingen om at
insolvensbehandlingen er av en slik art som nevnt i § 163 første ledd
eller § 168. Det kan avkreves bekreftet oversettelse av slike dokumenter
til norsk.
§ 172 Kunngjøring og registrering av utenlandsk insolvensbehandling
mv.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling
som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve kunngjøring i
Norge av at insolvensbehandling er åpnet. Departementet kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av kunngjøringen
og om sletting av elektronisk lagrede opplysninger.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling
som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve at åpningen av
insolvensbehandlingen registreres i norske registre. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om slik registrering, herunder
om hvilke registre slike opplysninger kan kreves registrert i, om
fremgangsmåten ved registrering, om plikt for insolvensforvalteren
til å slette registrerte opplysninger og om fremgangsmåten ved sletting.
En fordringshaver kan kreve slike tiltak som nevnt i § 75
tredje ledd for utenlandsk rådighetsforbud som nevnt i § 167 annet
punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
registrering og sletting av utenlandske sikringsavgjørelser.
§ 173 Samarbeid mellom norske og utenlandske insolvensforvaltere
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer skal på begjæring gi insolvensforvalter
for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner, opplysninger om
alle forhold som kan være av betydning for den utenlandske insolvensbehandlingen,
såfremt dette ikke er i strid med § 160.
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer plikter, så langt det
er i bobehandlingenes interesse, å samarbeide med insolvensforvalteren
for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
Bostyrer i konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd
skal gi en insolvensforvalter for utenlandsk hovedinsolvensbehandling
anledning til å fremsette forslag om realisering eller anvendelse
av eiendelene som inngår i den norske konkursen.
§ 174 Fordringshavernes stilling der skyldneren er under
insolvensbehandling i flere stater
En fordringshaver kan anmelde sin fordring i norsk gjeldsforhandling
eller konkurs etter loven her selv om den også anmeldes i utenlandsk
insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling
kan anmelde en fordring som er anmeldt i denne i norsk gjeldsforhandling
eller konkurs etter loven her som gjelder samme skyldner, hvis fordringshaveren
ikke har motsatt seg dette eller trukket anmeldelsen av fordringen
tilbake.
En fordringshaver som har oppnådd dividende i en utenlandsk
insolvensbehandling, deltar først i utlodningen i norsk konkurs
når fordringshavere med samme prioritet i den norske konkursen har
oppnådd tilsvarende dividende i denne.
Dekkes alle fordringer i slik konkurs som nevnt i § 161
annet og tredje ledd fullt ut, skal bostyrer overføre overskuddet
til insolvensforvalteren for den insolvensbehandlingen som omfatter
skyldnerens samlede formue, såfremt denne ikke er avsluttet.
§ 175 Forholdet til den nordiske konkurskonvensjonen
Reglene i konvensjon 7. november 1933 mellem Norge, Danmark,
Finnland, Island og Sverige om konkurs går i forholdet til konvensjonsstatene
foran reglene i fjerde del i loven her.
Nåværende §§ 161 og 162 blir §§ 176 og 177 i fjerde del.
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister skal § 4-4 fjerde, femte og nytt
sjette ledd lyde:
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner,
kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig
verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting der
styret har sitt sete, eller der slikt ikke kan påvises, samme sted
som den person stevningen skal forkynnes for.
(6) Boer har alminnelig verneting i den rettskrets hvor
de behandles.
1. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
2. Loven gjelder for utenlandsk insolvensbehandling som
åpnes etter ikraftsettingen. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Olemic Thommessen |
president |