I Stortingets møte 9. juni 2016 ble det gjort
slikt
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre vert det
gjort følgjande endringar:
§ 6 første stykke første punktum skal lyde:
Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner
han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise
sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring.
Andre og tredje stykke vert oppheva.
I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når
norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk
tenestemakt i Noreg skal § 11 tredje stykke lyde:
I serhøve kan ei vigjing som er haldi
av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, godtakast
som gjeldande, endå om ho vantar bindande kraft etter
reglane i første leden. Slik avgjerd kan takast endå om den eine
av brudfolka eller båe er avlidne. Departementet fastset
kva for fylkesmenn som skal handsame slike saker. Kongen
kan gjeva nøgnare reglar om godtakingsvilkåra.
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap vert det gjort følgjande
endringar:
§ 12 første stykke bokstav c skal lyde:
§ 16 andre stykke skal lyde:
Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel
godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger.
Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet
fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
§ 18 a andre stykke andre og nytt tredje punktum
skal lyde:
Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel
anerkjennes dersom sterke grunner taler for det. Departementet
fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
Lova tek til å gjelde straks.
Olemic Thommessen |
president |