År 1999 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Virkeområde
(1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle
tjenester med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner hvis
ikke annet er fastsatt i eller i medhold av lov.
(2) Med lignende institusjoner menes i denne loven
a) statsbank
b) finansmeglerforetak
c) finansagent eller finansrådgiver
d) samvirkeforetak
e) pensjonsinnretning som omfattes av lov 10. juni 1988
nr. 39 om forsikringsvirksomhet
f) institusjon som loven gjelder for etter forskrift med
hjemmel i fjerde ledd bokstav a
g) Postbanken BA.
(3) Loven gjelder ikke mellom to parter som begge er finansinstitusjoner
eller lignende institusjoner og opptrer i denne egenskap.
(4) Kongen kan gi forskrifter om lovens virkeområde,
herunder om at
§ 2 Ufravikelighet
(1) Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en
forbruker. Med forbruker menes en fysisk person når avtalens
formål for denne ikke hovedesakelig er knyttet til næringsvirksomhet.
(2) Når institusjonens kunde ikke er en forbruker, viker
loven for avtale, etablert praksis mellom partene eller annen sedvane
som anses bindende mellom partene. Bestemmelsene i §§ 14,
16, 20 første punktum, 21 tredje ledd, 27, 28, 48 og 61
samt kapitlene 5 og 6 kan likevel ikke fravikes til skade for kunden. Bestemmelsene
i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade for låntakeren
dersom låntakeren er en fysisk person, og lån
eller lignende kreditt er sikret ved pant i et formuesgode
som tilhører låntakeren uten at godet hovedsakelig
er knyttet til låntakerens næringsvirksomhet.
(3) En bestemmelse som ikke kan fravikes til skade for
en forbruker, kan ikke settes til side ved avtale om at fremmed
rett skal anvendes.
§ 3 Anvendelse av norsk rett
Har en forbruker bosatt i Norge inngått avtale
med en institusjon hjemmehørende i annet land, skal norsk rett
gjelde for avtalen dersom
a) institusjonen har gitt forbrukeren tilbud eller markedsført
tjenesten her i riket, og forbrukeren her har gjort det som er nødvendig
for at avtalen skal kunne inngås
b) institusjonen eller en kommisjonær, agent eller annen
representant for denne eller en megler her i riket har mottatt forbrukerens
tilbud, aksept eller bestilling, eller
c) avtalen er inngått av forbrukeren etter reise
til utlandet i forbindelse med erverv av fast eiendom eller løsøregjenstand
eller finansiering av ervervet, og reisen er arrangert av institusjonen, eller
av selger i forståelse med institusjonen.
§ 4 Nemndsbehandling
(1) Gjennom avtale mellom en finansinstitusjon eller en
lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner
på den ene siden, og på den annen side Forbrukerrådet
eller en annen organisasjon som representerer institusjonenes kunder,
kan det opprettes en eller flere nemnder for behandling av tvister om
finansavtaler.
(2) Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning.
Har Kongen godkjent nemndas vedtekter, gjelder bestemmelsene i tredje
til femte ledd.
(3) Kunden kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor
nemnda er kompetent, såfremt kunden har saklig interesse
i å få nemndas uttalelse i saken. Tvist om urettmessig
belastning av konto eller urettmessig bruk av betalingsinstrument,
jf. § 37, kan også institusjonen bringe inn for
nemnda.
(4) Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan
ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstoler. Bestemmelsen
i første punktum er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven.
(5) En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes
direkte inn for herreds- eller byrett.
§ 5 Avtale om tvisteløsning
(1) En finansavtale med en forbruker skal inneholde opplysning
om tvisteordning som nevnt i § 4. En forbruker kan ikke
fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.
(2) En forbruker kan ikke på forhånd
avtale voldgift. Dersom ikke annet følger av lov, kan en
forbruker heller ikke på forhånd vedta annet verneting
enn de lovbestemte.
§ 6 Sletting av pantheftelser m.v.
(1) Når en fordring er innfridd eller for øvrig
bortfalt, skal kreditor sørge for sletting eller frigivelse
av pant og annen sikkerhet for fordringen, dersom ikke annet er
avtalt i forbindelse med innfrielsen. Kausjonsdokument skal leveres
tilbake til kausjonisten.
(2) Gjeldsbrev og annet dokument som har tjent som bevis
for långiverens fordring, skal gjøres ugyldig
og leveres tilbake til låntakeren.
§ 7 Brudd på andre avtaler
(1) Institusjonen kan ikke i en finansavtale med en forbruker
betinge seg rett til å heve eller si opp avtalen eller
til å anse fordring i henhold til avtalen som forfalt,
på grunn av at kunden har misligholdt en annen avtale eller
fordring.
(2) Hvis kunden overfor institusjonen har handlet klart
i strid med redelighet og god tro, har institusjonen slik rett som
nevnt i første ledd uten hensyn til om forbehold er inntatt
i finansavtalen. Det samme gjelder andre institusjoner i samme konsern
dersom dette er saklig begrunnet.
§ 8 Bruk av elektronisk kommunikasjon og
elektroniske medier
(1) Krav i eller i medhold av denne loven om at opplysninger
eller meldinger skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk
av elektronisk kommunikasjon dersom kunden ønsker dette.
(2) Krav i eller i medhold av denne loven om at en avtale
skal inngås skriftlig, er ikke til hinder for at avtalen
inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom kunden ønsker
dette, og
a) avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig
for kunden ved avtaleinngåelsen, og
b) det er benyttet en betryggende metode for å autentifisere
inngåelsen av en avtale med det angitte innhold.
I Innledende bestemmelser
§ 9 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder for avtaler om innskudd og for
bruk av innskuddskonto i finansinstitusjoner eller lignende institusjoner
som nevnt i § 1 annet ledd. Dersom det er knyttet en kredittordning
til en innskuddskonto, gjelder også reglene i kapittel
3.
(2) Bestemmelsene i avsnitt VI gjelder forholdet mellom
betaleren og mottakeren ved betalingsoverføringer.
(3) Kongen fastsetter i forskrift særlige regler
om betalingsoppdrag til og fra utlandet.
(4) Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om
innenlandske valutatransaksjoner. § 27 og § 41
annet ledd gjelder bare ved innenlandske valutatransaksjoner dersom
det er bestemt i en slik forskrift.
§ 10 Særlige innskuddsformer
(1) Bestemmelsene om innskudd i dette kapitlet gjelder
ikke for
(2) Bestemmelsene om innskudd i dette kapitlet gjelder
tilsvarende for innlån til finansinstitusjoner eller lignende
institusjoner, med unntak av
§ 11 Betalingsoppdrag som ikke skal belastes innskuddskonto
(1) For betalingsoppdrag som ikke skal belastes innskuddskonto,
gjelder bestemmelsene i §§ 12, 13, 14, 28, 29
annet ledd og avsnitt V, VI og VII tilsvarende.
(2) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for forhåndsbetalte
elektroniske kort dersom ikke kortet kan brukes til å disponere
en innskuddskonto. Kongen kan i forskrift fastsette særlige
regler om forhåndsbetalte elektroniske kort.
§ 12 Definisjoner
I dette kapitlet betyr
a) betalingsoppdrag: oppdrag
om uttak eller overføring av betalingsmidler
b) betalingsmidler: pengesedler og mynter
(kontanter), samt innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon
eller en lignende institusjon som kan disponeres ved bruk av betalingsinstrumenter
c) betalingsinstrument: sjekk, giroblankett,
betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel for uttak
eller overføring av betalingsmidler
d) betalingskort: elektronisk eller manuelt
benyttet uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for
uttak eller overføring av betalingsmidler
e) virkedag: hver av ukedagene fra og
med mandag til og med fredag med unntak av helligdager og offentlige
høytidsdager.
§ 13 Alminnelige vilkår
(1) De alminnelige vilkår for innskudd og betalingsoppdrag
som en institusjon benytter, skal holdes tilgjengelig for kundene
på ekspedisjonsstedene.
(2) Alminnelige vilkår for betalingsoppdrag skal opplyse
om høyeste antall virkedager for å gjennomføre
betalingsoppdrag.
§ 14 Avvisning av kunder
(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta
imot innskudd eller utføre betalingsoppdrag på vanlige
vilkår.
(2) Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold
når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen
om avslag skal inneholde opplysning om tvisteordning som er etablert
etter § 4.
II Avtalen
§ 15 Opplysningsplikt m.v.
(1) Institusjonen skal veilede kunden i valget mellom de
ulike typer av innskuddskontoer som den tilbyr.
(2) Før det blir inngått en kontoavtale
med en forbruker, skal institusjonen skriftlig opplyse kunden om
a) nominell årlig rente, samt for andre
kontoer enn brukskontoer nevnt i § 30 annet ledd annet
punktum, representative eksempler på effektiv rente
b) kostnader ved å etablere, ha eller avvikle kontoen, betalingsinstrument
knyttet til den eller annen del av kontoforholdet
c) kostnader som påløper ved å bruke
kontoen og betalingsinstrument knyttet til den
d) regler om hvordan kontoen og betalingsinstrument knyttet
til kontoen kan brukes, herunder krav til legitimasjon
e) reklamasjonsplikten som følger av § 37
første ledd
f) begrensninger i kontohaverens adgang til straks å si
opp avtalen og til å ta ut midler fra kontoen, jf. §§ 21
første ledd og 24 tredje ledd
g) ansvar og risiko ved bruk av kontoen og for andres urettmessige
bruk av den
h) tidspunktet for godskriving av renter, såfremt renter
ikke skal godskrives ved årets utgang
i) hvilke regler som gjelder for innskuddsgaranti.
(3) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i
annet ledd, skal være tilgjengelig for alle kunder. Brosjyrer
og lignende markedsføringsmateriell om innskudd og betalingsoppdrag
skal alltid inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd bokstav
a, b, c, f og h.
§ 16 Kontoavtalen
(1) Kontoavtalen skal være skriftlig. Den skal
inneholde navn og adresse samt fødselsnummer eller organisasjonsnummer
på kontohaveren og enhver som skal disponere kontoen. Dersom
slikt nummer ikke eksisterer, skal fødselsdato eller annen
entydig identifikasjon benyttes.
(2) Kontoavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt
i § 15 annet ledd bokstav a til i. En kontoavtale med en
forbruker skal inneholde opplysning om tvisteordning som er etablert
etter § 4. Opplysninger som nevnt i § 15 annet
ledd som institusjonen har gitt før avtalen ble inngått,
skal i alle tilfeller regnes som en del av kontoavtalen.
(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i kontoavtalen,
er ikke bindende for kontohaveren med mindre institusjonen godtgjør
at vilkåret er vedtatt av kontohaveren.
(4) Institusjonen skal gi kontohaveren et eksemplar av
avtalen eller på annen måte gjøre avtalen tilgjengelig
for kontohaveren.
(5) Kongen kan gi nærmere regler om krav til innholdet
i kontoavtalen og om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten
etter § 15.
§ 17 Ihendehaverklausul
Innskuddsbok kan ikke inneholde vilkår om at institusjonen
med befriende virkning kan utbetale penger til den som har innskuddsboken
i hende (ihendehaverklausul).
§ 18 Endring av kontoavtalen
(1) Er partene enige om å endre kontoavtalen, gjelder §§ 15
og 16 tilsvarende så langt de passer.
(2) Institusjonen kan ikke i en kontoavtale med en forbruker
forbeholde seg rett til ensidig å endre avtalevilkår
til skade for kontohaveren, med unntak av
(3) Institusjonen kan uten hensyn til om forbehold er tatt
inn i kontoavtalen, øke satsene for overtrekksrente og
purregebyr ved urettmessig overtrekk.
§ 19 Varsel om ensidig endring av avtalevilkårene
(1) Endring av vilkårene i kontoavtalen til kontohaverens
skade kan tidligst settes i verk to uker etter at institusjonen
har sendt skriftlig varsel til kontohaveren om endringen.
(2) Varsel om endring av rentesatser og gebyrer skal opplyse
om
a) hva endringene går ut på
b) kontohaverens rett til å si opp avtalen og få utbetalt
innestående på kontoen med tillegg av påløpte renter,
og i den forbindelse hvilke regler som gjelder for avviklingsvederlag
og forhåndsbetalt periodeavgift.
(3) Varsel om endring kan tas med i kontoutskrift.
(4) For andre typer innskuddskontoer enn brukskonto som
nevnt i § 30 annet ledd annet punktum, kan varsel unnlates
når saldo på konto utgjør mindre enn kr
1 000 med mindre Kongen i forskrift fastsetter et annet beløp.
§ 20 Vederlag ved avvikling
Institusjonen kan bare kreve vederlag (gebyr) for avvikling
av kontoforholdet eller deler av dette i den utstrekning dette følger
av kontoavtalen. Når kunden er en forbruker, må opplysning
om slikt vederlag være gitt på forhånd,
jf. § 15 annet ledd bokstav b. Vederlagets størrelse
skal ikke overstige antatte kostnader ved avviklingen.
§ 21 Kontohaverens oppsigelse og heving
(1) Når ikke annet er avtalt, jf. § 24
tredje ledd, kan kontohaveren si opp kontoavtalen uten forhåndsvarsel
for å få avviklet kontoforholdet.
(2) En bestemmelse i kontoavtalen som begrenser kontohaverens
rett til å si opp avtalen, kan ikke gjøres gjeldende
dersom institusjonen ensidig endrer avtalevilkår til kontohaverens
skade, jf. § 18 annet ledd, og kontohaveren sier opp kontoavtalen
innen fire uker etter at varsel etter § 19 er sendt til
kontohaveren.
(3) Uten hensyn til hva som er avtalt i kontoavtalen, kan
kontohaveren heve avtalen dersom det fra institusjonens side foreligger
vesentlig brudd på opplysningsplikten eller kontoavtalen.
Krav om heving må fremsettes innen rimelig tid etter at
kontohaveren ble eller burde ha blitt klar over hevingsgrunnen.
(4) Avsluttes kontoforholdet etter tredje ledd, har kontohaveren
rett til å få utbetalt pengene på kontoen med
påløpte renter og uten fradrag for vederlag som nevnt
i § 20. Det samme gjelder når institusjonen foretar
en ikke uvesentlig endring av rente- eller gebyrsatser og kontohaveren
sier opp innen slik frist som nevnt i annet ledd. Kontohaveren har
i disse tilfeller også rett til å få tilbakebetalt
en forholdsmessig del av forhåndsbetalt periodeavgift.
§ 22 Institusjonens oppsigelse og heving
(1) Institusjonen kan skriftlig si opp avtalen med minst
fire ukers varsel dersom det foreligger saklig grunn og det ikke
er avtalt lengre bindingstid. Grunnen til oppsigelsen skal opplyses. § 21
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Institusjonen kan skriftlig heve avtalen ved vesentlig
mislighold fra kontohaverens side. Grunnen til hevingen skal opplyses.
§ 23 Konto som ikke brukes
(1) Er det ikke satt inn eller tatt ut noe på en innskuddskonto
i løpet av ti år, skal institusjonen gi melding
om kontoen i rekommandert brev til kontohaverens eller arvingenes
sist kjente adresse. Meldingen skal opplyse om når foreldelsesfristen
etter foreldelsesloven § 4 begynner å løpe,
når fristen vil løpe ut, og hva som kreves for å avbryte
fristen.
(2) Nødvendige kostnader for å komme
i kontakt med kontohaveren eller arvingene etter bestemmelsen i
foreldelsesloven § 4 første ledd tredje punktum
kan belastes kontoen.
III Bruk av konto, betalingsoppdrag m.v.
§ 24 Disponering av konto
(1) Kontohaveren kan bruke kontoen til innskudd, uttak
og betalingsoverføringer i samsvar med kontoavtalen.
(2) Innskudd på brukskonto som nevnt i § 30
annet ledd annet punktum kan disponeres når det er godskrevet
kontoen. Innskudd i kontanter på slik konto kan straks
heves på institusjonens ekspedisjonssteder.
(3) For andre typer innskuddskontoer enn nevnt i annet
ledd kan kontoavtalen fastsette oppsigelsestid og bindingstid for
innskudd.
§ 25 Umyndig kontohaver
(1) Umyndiges midler som bare kan disponeres av verge eller
overformynderi, skal ikke settes inn på konto som den umyndige
har rett til å disponere på egen hånd.
(2) Opplysninger som institusjonen etter loven her skal
meddele kontohaveren, skal gis verge eller overformynderiet med
mindre opplysningene gjelder midler den umyndige har rett til å disponere
over på egen hånd.
(3) Har en umyndig kontohaver flere verger, disponerer
de kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig har gitt melding
om noe annet.
§ 26 Avtale om belastningsfullmakt
(1) Denne bestemmelsen gjelder for
a) avtale mellom kontohaveren og institusjonen
om fast betalingsoppdrag der belastning skal kunne skje etter krav
fra betalingsmottakeren eller foretas av institusjonen av eget tiltak
b) avtale mellom kontohaveren og betalingsmottakeren om
at kontoen gjentatte ganger skal kunne belastes etter krav fra betalingsmottakeren.
(2) Kontohaveren skal gi institusjonen skriftlig melding
om avtale som nevnt i første ledd bokstav b.
(3) Institusjonen skal påse at de belastninger
som foretas, ligger innenfor avtalens grenser.
(4) Avtalen skal på en entydig måte identifisere betalingsmottakeren.
For hver betalingsmottaker skal avtalen angi en høyeste
belastningsgrense og det tidsrommet belastningsgrensen knytter seg
til.
(5) Dersom ikke annet er uttrykkelig avtalt, skal institusjonen
sørge for at varsel sendes til kontohaveren senest sju
virkedager før belastningen finner sted. Varslet skal opplyse
om tidspunktet for når belastningen vil finne sted, om
betalingsmottakeren og om beløpets størrelse.
Varslet kan tas med i kontoutskrift som nevnt i § 30 annet
ledd annet punktum.
(6) Kontohaveren kan endre eller tilbakekalle fullmakten
ved melding til institusjonen. Institusjonen skal gjennomføre
endringen eller tilbakekallet senest første virkedag etter
at meldingen er kommet fram.
§ 27 Renteberegning ved godskriving og belastning av
konto
(1) Ved innskudd i kontanter skal renter av beløpet
godskrives senest fra og med første kalenderdag etter at
innskuddet ble foretatt. Ved annen godskriving av konto skal renter
av beløpet godskrives fra og med oppgjørsdagen.
(2) Ved uttak i kontanter skal renter av beløpet godskrives
til og med siste kalenderdag før uttaket. Ved uttak i kontanter
på lørdag, helligdag eller offentlig høytidsdag
skal renter av beløpet godskrives til og med siste kalenderdag
før siste virkedag før uttaket. Ved annen belastning
av konto skal renter av beløpet godskrives til og med kalenderdagen
før oppgjørsdagen.
(3) Med oppgjørsdagen menes den kalenderdagen da
godskriving eller belastning av kontoer kan inngå i oppgjøret
mellom institusjonene og Norges Bank eller på annen måte
gjøres opp institusjonene imellom. Ved overføring
innen samme institusjon forstås med oppgjørsdag
den dag godskriving og belastning av kontoene skjer.
(4) Kongen kan gi forskrift med regler om renteberegning
på særlige områder og regler til utfylling
og avgrensning av paragrafen her.
§ 28 Tilbakekall og endring
(1) Tilbakekaller eller endrer betaleren et betalingsoppdrag,
skal den institusjonen som forestår betalingsoverføringen,
medvirke til dette. For en bestemt type betalingsoppdrag kan det
likevel avtales at betaleren ikke skal kunne kreve tilbakekall eller
endring.
(2) Et betalingsoppdrag kan ikke tilbakekalles eller endres
etter at betaling har skjedd, jf. § 39 første ledd.
(3) For tilbakekall av sjekker gjelder reglene i sjekkloven.
§ 29 Tilbakeholdsrett og motregning
(1) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller
foreta motregning i innestående på konto, unntatt for
forfalte krav som springer ut av kontoavtalen. Institusjonen kan
likevel utøve tilbakeholdsrett eller foreta motregning
for krav som er oppstått som følge av et straffbart
forhold.
(2) Institusjonen kan ikke utøve tilbakeholdsrett eller
foreta motregning i betalingsmidler som institusjonen har til disposisjon
for å utføre betalingsoppdrag.
(3) Retting av feilaktige godskrivinger reguleres av § 31.
(4) Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at
det etter ellers gjeldende regler stiftes særskilt sikkerhetsrett
i innskudd.
IV Føring av konto
§ 30 Kontoinformasjon
(1) Institusjonen skal jevnlig, og minst én gang
i året, skriftlig informere kontohaveren om rente- og gebyrsatser
for alternative typer innskuddskontoer som institusjonen tilbyr.
(2) Kontoutskrift skal sendes kontohaveren etter årets
utgang. For lønnskonto, driftskonto og lignende brukskonto
skal kontoutskrift sendes minst hver måned dersom det har
vært bevegelse på kontoen.
(3) Hver kontoutskrift skal inneholde saldo, alle bevegelser
på kontoen siden forrige utskrift, tidspunkter for renteberegninger
for de enkelte bevegelser, gebyrer siden forrige utskrift og samlet
fra siste årsskifte, påløpte renter og
de rente- og gebyrsatser som gjelder for kontoforholdet. Navn på betalingsmottakere
skal om mulig opplyses.
(4) Dersom kontohaveren har fått uriktige opplysninger
om disponibelt beløp på kontoen og i god tro har
belastet kontoen for større beløp enn disponibelt, kan
institusjonen ikke kreve overtrekksrente av kontohaveren før
kontohaveren har fått rimelig tid til å rette
på forholdet.
§ 31 Feilaktig godskriving av konto
(1) Hvis institusjonen ved en feil har godskrevet uriktig
konto eller uriktig beløp, kan institusjonen rette feilen
ved å belaste kontoen innen utløpet av tredje
virkedag deretter. Det samme gjelder dersom en institusjon ved en
feil har godskrevet en konto i annen institusjon for så vidt
den har adgang til å rette feilen i forhold til denne institusjonen.
(2) Institusjonens adgang til å rette feil etter
første ledd gjelder ikke dersom godskriving av kontoen
har skjedd i samsvar med oppdrag fra en tredjeperson.
(3) Hvis godskriving som nevnt i første ledd har sammenheng
med straffbart forhold fra betalingsmottakerens side, eller fra
en annen som har rett til å belaste betalingsmottakerens
konto, kan institusjonen i alle tilfelle foreta retting av kontoen.
(4) At institusjonen ikke har adgang til å foreta retting
av kontoen etter paragrafen her, er ikke til hinder for at institusjonen
kan kreve tilbakesøking etter alminnelige regler.
§ 32 Feilaktig belastning av konto
(1) Hvis institusjonen ved en feil har belastet en konto,
skal den uten ugrunnet opphold godskrive kontoen for et tilsvarende
beløp.
(2) Institusjonen plikter uten hensyn til skyld å erstatte
rentetap og annet direkte tap som er oppstått ved den feilaktige
belastningen.
(3) For indirekte tap svarer institusjonen etter alminnelige
erstatningsregler.
§ 33 Melding om feil
Oppdager institusjonen at en konto er feilaktig godskrevet
eller belastet, skal kontohaveren underrettes uten ugrunnet opphold.
Dersom feilen er rettet på en slik måte at det
ikke er noen reell mulighet for at kontohaveren kan ha fått
uriktige opplysninger om disponibelt beløp på kontoen,
er det likevel tilstrekkelig at underretningen gis i forbindelse
med en kontoutskrift.
V Andres misbruk av konto og betalingsinstrument
§ 34 Andres misbruk av konto m.v.
(1) Kontohaveren er ikke ansvarlig for andres urettmessige
uttak eller annen belastning med mindre den som har foretatt disposisjonen,
har legitimert seg i samsvar med reglene i kontoavtalen, og belastningen har
vært mulig som følge av forsett eller grov uaktsomhet
fra kontohaveren eller fra noen som etter kontoavtalen har rett
til å belaste kontoen.
(2) Ansvaret etter første ledd er begrenset til
disponibelt beløp på kontoen på belastningstidspunktet. Er
misbruk skjedd ved bruk av elektroniske betalingsinstrumenter innenlands,
kan ansvaret heller ikke overskride belastningsgrenser som gjelder
for den eller de bruksmåter som er benyttet. Begrensningene
i leddet her gjelder ikke dersom kontohaveren eller noen som etter
kontoavtalen har rett til å belaste kontoen, har medvirket
forsettlig til at vedkommende kunne legitimere seg.
(3) Kontohaveren svarer ikke for andres urettmessige bruk
som finner sted etter at institusjonen har fått varsel
om forhold som skaper særlig fare for misbruk, som f.eks.
at et betalingsinstrument er kommet bort eller at kode eller annen
sikkerhetsprosedyre kan ha blitt tilgjengelig for uvedkommende.
Kontohaveren er likevel ansvarlig dersom kontohaveren eller noen
som etter kontoavtalen har rett til å belaste kontoen,
forsettlig har muliggjort bruken.
(4) Uten hensyn til reglene i denne paragrafen er kontohaveren
i alle tilfelle ansvarlig for tap som skyldes at kontohaveren eller
noen som etter kontoavtalen har rett til å belaste kontoen,
har utvist eller medvirket til svik mot institusjonen.
(5) Ansvaret ved misbruk av betalingskort er regulert i § 35.
§ 35 Misbruk av betalingskort
(1) Kontohaveren svarer med inntil kr 800 for tap som skyldes
andres urettmessige bruk av betalingskort når tilhørende
personlig kode eller annen lignende sikkerhetsprosedyre er brukt.
(2) Kontohaveren svarer med inntil kr 8 000 for tap som
skyldes andres urettmessige bruk av betalingskort dersom
a) kontohaveren eller noen betalingskortet er
overlatt til, ved grov uaktsomhet har muliggjort misbruket, eller
b) misbruket er muliggjort fordi kontohaveren eller noen
betalingskortet er overlatt til, har unnlatt å underrette
institusjonen snarest mulig etter å ha fått kjennskap
til at betalingskortet er kommet bort eller innen rimelig tid etter
at dette burde vært oppdaget.
(3) Er misbruk av elektronisk betalingskort skjedd innenlands,
kan ansvaret etter annet ledd ikke overskride de belastningsgrenser
som gjelder for den eller de bruksmåter som er benyttet.
(4) Begrensningene i annet og tredje ledd gjelder ikke
dersom kontohaveren eller noen kortet er overlatt til, forsettlig
har muliggjort bruken av kortet. Begrensningene gjelder heller ikke
for tap som er oppstått som følge av at kontohaveren
eller noen kortet er overlatt til, har unnlatt å underrette
institusjonen snarest mulig etter å ha fått kjennskap
til irregulær bruk av kortet.
(5) § 34 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for
kontohaverens ansvar etter paragrafen her.
(6) Kongen kan i forskrift bestemme at reglene i paragrafen
her skal gjelde helt eller delvis for andre typer betalingsinstrumenter.
§ 36 Lemping av kontohaverens ansvar
(1) Ansvaret etter §§ 34 og 35 kan lempes
dersom måten kontoen kan disponeres på ikke er
betryggende, eller dersom betalings- eller kontokortsystemet ikke oppfyller
forsvarlige standarder for identifikasjons-, kontroll- og varslingsrutiner,
og den urettmessige belastning eller misbruket har sammenheng med
dette. Det kan også tas hensyn til manglende aktsomhet
eller andre forhold på institusjonens side som har medvirket
til at den urettmessige belastningen eller misbruket kunne skje.
(2) Kontohaverens ansvar kan også nedsettes dersom
en leverandør av varer eller tjenester som har mottatt
betalingen, forsto eller burde forstå at bruken av betalingsinstrumentet
var urettmessig.
§ 37 Reklamasjon. Tilbakeføring
(1) I den utstrekning kontohaveren ut fra reglene i § 34
eller § 35 bestrider å ha ansvar for en belastning, skal
institusjonen tilbakeføre beløpet og erstatte
rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kontohaveren setter
frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter
at denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet. Plikten til
tilbakeføring etter første punktum gjelder ikke
for egenandel etter § 35 første ledd.
(2) Første ledd gjelder ikke dersom
a) kontohaveren skriftlig har erkjent ansvar for
belastningen, eller
b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig
innsigelse fra kontohaveren har anlagt søksmål
eller brakt saken inn for en nemnd som nevnt i § 4 første
ledd.
(3) Blir saken avvist av en nemnd eller en domstol, løper
en ny frist på fire uker, fra den dagen institusjonen ble
kjent med avvisningen.
VI Forholdet mellom betaler og mottaker ved
betalingsoverføringer
§ 38 Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til
mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har
bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten,
dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre
ulemper for betaleren.
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta
oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.
§ 39 Tid og sted for betaling
(1) Dersom betaleren har rett til å foreta oppgjør ved
overføring til mottakerens konto, anses betalingen for å være
skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens institusjon.
Ved overføring innen samme institusjon anses betaling for å være
skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto.
Når oppgjør skal skje ved utbetaling i kontanter,
anses betalingen for å ha skjedd når beløpet
er stilt til mottakerens disposisjon gjennom bank på mottakerens
sted og melding om dette er kommet frem til mottakeren.
(2) Dersom ikke annet er avtalt, anses dessuten en fastsatt
betalingsfrist for å være avbrutt
(3) Dersom et mottatt betalingsoppdrag ikke skal utføres
straks, regnes avbruddet av betalingsfristen fra den avtalte betalingsdagen.
(4) Betalingsfristen avbrytes ikke dersom betalingsoppdraget
ikke blir gjennomført og dette skyldes betalerens eget
forhold. Institusjonen skal i så fall varsle betaleren
om dette uten ugrunnet opphold, med mindre annet er bestemt i eller
i medhold av lov.
VII Forsinkelse av betalingsoverføringer
§ 40 Ansvar for betalingsmidler
Den institusjonen som har påtatt seg betalingsoppdraget,
er ansvarlig overfor betaleren for det beløp som skal overføres
fra betalingsmidlene er stilt til disposisjon og inntil betalingen
anses å være skjedd etter § 39.
§ 41 Rentetap
(1) De institusjonene som forestår betalingsoverføringen,
er ansvarlige for rentetap som betaleren eller mottakeren har lidt
som følge av at betalingsoverføringen forsinkes.
(2) Skal beløpet godskrives mottakerens konto, får
reglene i § 27 første ledd annet punktum om renteberegning
tilsvarende anvendelse. Dersom rentetapet overstiger de renter som
er gitt i medhold av § 27 første ledd annet punktum,
kan mottakeren kreve mertapet erstattet.
(3) En institusjon som har erstattet rentetap, kan kreve
tapet dekket av den institusjonen som har forårsaket forsinkelsen.
(4) Dersom mottakeren krever forsinkelsesrente eller annen
erstatning av betaleren på grunn av forsinket betaling,
skal det i kravet gjøres fradrag for renter som mottakeren
har mottatt fra institusjonen.
§ 42 Annet tap
(1) De institusjonene som forestår betalingsoverføringen,
er ansvarlige for annet direkte tap, herunder kurstap, inkassogebyrer
o.l., som betaleren eller mottakeren er påført
som følge av forsinket betalingsoverføring. Dette
gjelder likevel ikke dersom institusjonen godtgjør at forsinkelsen
skyldes en hindring utenfor dens kontroll som den ikke med rimelighet
kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden
eller unngå eller overvinne følgene av. Ansvarsfriheten
etter foregående punktum gjelder så lenge hindringen varer.
(2) Har institusjonen gitt en medhjelper i oppdrag å medvirke
til gjennomføringen av et betalingsoppdrag og feilen eller
forsinkelsen skyldes medhjelperen, blir institusjonen fri for ansvar
bare om også medhjelperen vil være fritatt etter
reglene i første ledd.
(3) For indirekte tap som betaleren eller mottakeren har
lidt, er institusjonen ansvarlig dersom tapet er voldt ved grov
uaktsomhet eller forsett fra institusjonens side.
(4) Dersom institusjonen særskilt har påtatt
seg ubetinget ansvar for at betaling skal være kommet fram
til mottakeren innen en bestemt frist, kan kunden uten hensyn til
reglene i paragrafen her kreve tapet erstattet av institusjonen.
§ 43 Lemping av institusjonens ansvar
Dersom betaleren eller mottakeren har medvirket til at
betalingsoverføringen forsinkes, kan institusjonens ansvar
etter §§ 40 til 42 lempes.
§ 44 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder for avtaler om lån
hvor finansinstitusjoner eller lignende institusjoner som nevnt
i § 1 annet ledd er långiver.
(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for lignende kreditt,
men likevel ikke for kreditt som omfattes av kredittkjøpsloven.
Bestemmelsene gjelder ikke for avtale om leiefinansiering eller
avtale om faktoring.
(3) Har en institusjon stilt garanti e.l. for lån
til en forbruker, gjelder §§ 48 og 52 tilsvarende
i forholdet mellom institusjonen og forbrukeren så langt
de passer.
§ 45 Overdragelse
(1) Uten særskilt samtykke fra låntakeren
kan långiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller
til en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd
bokstav a, d, e, f eller g.
(2) Når långiverens fordring overdras,
gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom
låntakeren og den som fordringen blir overdratt til, når
ikke annet er fastsatt i lov. Långiveren skal varsle låntakeren
om overdragelsen.
§ 46 Långiverens opplysningsplikt
(1) Før det blir inngått avtale om nedbetalingslån, herunder
annuitetslån, med en forbruker, skal långiveren
skriftlig opplyse låntakeren om
a) effektiv årlig rente
b) nominell årlig rente, samt gebyrer og andre
lånekostnader som skal belastes låntakeren
c) størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger
i hele låneperioden, hvordan forholdet mellom avdrag, renter
og andre kostnader ved hver innbetaling vil være samt det
samlede beløp som skal betales
d) forbehold i avtalen om endring av renter, gebyrer og
andre kostnader, jf. § 49
e) låntakerens rett til førtidig tilbakebetaling,
samt kostnader m.v. som kan påløpe om retten brukes.
(2) Før det blir inngått avtale med en
forbruker om rammekreditt, skal långiveren skriftlig gi
låntakeren opplysninger som bestemt i første ledd
bokstav b, d og e samt om
(3) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i
første eller annet ledd skal være tilgjengelig for
enhver låntaker før låneavtale inngås.
Låntakeren kan også kreve å få tilsvarende
opplysninger under låneforholdet. Beregningen av effektiv årlig
rente skjer da med utgangspunkt i forholdene når slikt
krav fremsettes av låntakeren.
§ 47 Plikt til å frarå
Dersom långiveren før låneavtale
inngås med en forbruker eller lånet utbetales
til denne, må anta at økonomisk evne eller andre
forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig
bør overveie å avstå fra å ta
opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette
låntakeren om dette. Gjør långiveren
ikke det, kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt
dette finnes rimelig.
§ 48 Låneavtalen
(1) Låneavtalen skal være skriftlig.
Den skal angi alle kostnader som låntakeren skal dekke,
også slike kostnader som ikke inngår i beregningsgrunnlaget
for effektiv årlig rente.
(2) Låneavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt
i § 46 første ledd bokstav a, b, d og e. Ved kassakreditt
eller annen rammekreditt skal avtalen inneholde opplysninger som
nevnt i § 46 annet ledd. En låneavtale med en
forbruker skal dessuten inneholde opplysninger som nevnt i § 46
første ledd bokstav c og om tvisteordning som nevnt i § 4.
Opplysninger som nevnt i § 46 som institusjonen har gitt
før avtalen ble inngått, skal i alle tilfeller
regnes som en del av låneavtalen.
(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i låneavtalen,
er ikke bindende for kunden med mindre långiveren godtgjør
at vilkåret er vedtatt av kunden.
(4) Långiveren skal gi låntakeren et
eksemplar av låneavtalen eller på annen måte
gjøre avtalen tilgjengelig for låntakeren.
(5) Er det overfor en forbruker ikke på forhånd
gitt opplysninger som nevnt i § 46 første ledd
bokstav d, jf. annet ledd, kan forbehold i avtalen om å endre rente,
gebyrer eller andre kostnader, ikke utøves til skade for
låntakeren før etter tre år, med mindre
det er klart at låntakeren før avtalen ble inngått
var kjent med endringsadgangen. Dersom långiveren på forhånd
har oppgitt rentesats overfor en forbruker uten å angi
både nominell og effektiv årlig rente etter § 46
første eller annet ledd, skal den oppgitte renten i inntil
tre år anses som effektiv rente, med mindre det er klart
at låntakeren ikke er villedet.
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om krav
til innholdet i låneavtalen, om gjennomføring
og avgrensning av opplysningsplikten etter § 46 og om bruk
og godkjenning av formularer.
§ 49 Endring av lånevilkårene
(1) Er partene enige om å endre låneavtalen, gjelder §§ 46
og 48 tilsvarende så langt de passer.
(2) I en låneavtale med en forbruker kan ikke
långiveren forbeholde seg rett til ensidig å endre
lånevilkårene til skade for forbrukeren, med unntak
av økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader. Forbeholdet
skal angi betingelsene for at endring kan foretas. Endring av lånevilkårene
etter leddet her kan bare iverksettes dersom endringen er saklig
begrunnet. Kongen kan fastsette nærmere regler om betingelsene
for endring til låntakerens skade.
(3) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kostnader
skal det ikke skje urimelig forskjellsbehandling mellom institusjonens
kunder.
(4) Når ikke annet avtales, skal avtalt løpetid
på annuitetslån beholdes når renten endres.
Når låntakeren er forbruker, skal låntakeren
være varslet etter § 50 før
avtale om forlenget løpetid ved økning av rentesatsen
kan inngås med låntakeren.
§ 50 Varsel om endring m.v.
(1) Før långiveren ensidig endrer lånevilkårene, skal
låntakeren varsles skriftlig. Varslet skal opplyse om hva
endringen går ut på, om hva som er begrunnelsen
for endringen, og om kundens rett til førtidig tilbakebetaling,
samt om hvilke kostnader som påløper ved dette,
jf. § 53.
(2) Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kostnader for
avtale om nedbetalingslån, herunder annuitetslån,
skal varslet inneholde opplysninger som nevnt i § 46
første ledd bokstav a og b samt opplysninger om hvilken
betydning endringene vil få for lånets avdrags-
og renteterminer (låneprofilen) frem til siste avdrag.
For kassakreditt eller lignende rammekreditt skal varsel om slike
endringer inneholde opplysninger som nevnt i § 46 første
ledd bokstav b og § 46 annet ledd bokstav b. Effektiv årlig
rente skal beregnes etter forholdene når endringen settes
i verk.
(3) Når låntakeren er forbruker, kan
endring av vilkårene etter § 49 annet ledd settes
i verk tidligst seks uker etter at institusjonen har sendt skriftlig
varsel til forbrukeren om endringen. Kortere frist kan benyttes
når renteendring skjer som en følge av at det er
inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten
eller det generelle rentenivå for institusjonenes innlån.
(4) Tredje ledd gjelder ikke for lån hvor rentesatsen,
gebyrer eller andre kostnader bare kan reguleres på bestemte
tidspunkter fastsatt i låneavtalen. For slike lån
skal långiveren
a) senest seks uker før reguleringstidspunktet
gi forbrukeren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, gebyrer
og andre kostnader i samsvar med § 46 første
ledd bokstav a og b, som ville ha blitt krevd for et tilsvarende
lån regulert på varslingstidspunktet
b) senest 14 dager før reguleringstidspunktet gi
forbrukeren skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i
annet ledd, og med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode
vil være i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen
en frist som er fastsatt i tilbudet og som ikke kan være
kortere enn 14 dager fra tilbudet ble sendt, har varslet långiveren
om førtidig tilbakebetaling.
§ 51 Renter ved forsinket betaling
Ved forsinket betaling kan långiveren kreve forsinkelsesrenter.
I den utstrekning forsinkelsesrenter ikke er særskilt regulert
i låneavtalen, gjelder lov 17. desember 1976 nr. 100 om
renter ved forsinket betaling. Når låntakeren
er forbruker, kan det ikke avtales vilkår som stiller låntakeren
dårligere enn det som følger av lov om renter
ved forsinket betaling.
§ 52 Førtidig forfall
(1) Långiveren kan kreve at lånet blir
innfridd før forfallstiden dersom
a) låntakeren vesentlig misligholder
låneavtalen
b) det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling
etter konkurslovens regler hos låntakeren
c) låntakeren avgår ved døden
uten at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir
stilt betryggende sikkerhet for oppfyllelse
d) låntakeren har stilt pant som sikkerhet for pengekravet,
og vilkårene i panteloven § 1-9 eller sjøloven § 44
er oppfylt.
(2) Dersom det ut fra låntakerens handlemåte
eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart
at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan långiveren
kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet
for lånet eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet,
kan långiveren kreve lånet innfridd ved påkrav.
Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for lån som allerede
er betryggende sikret.
(3) Krav etter denne paragrafen skal fremsettes skriftlig
og være begrunnet.
(4) Ved førtidig forfall etter denne paragrafen gjelder § 53
annet ledd og § 54 første ledd tilsvarende.
§ 53 Førtidig tilbakebetaling
(1) Låntakeren har rett til å tilbakebetale
lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid.
(2) Det skal bare betales lånekostnader for den benyttede
kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. Så langt
det følger av avtalen, kan institusjonen i tillegg kreve
gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige
tilbakebetalingen. Institusjonen kan ikke kreve slikt gebyr når
låntakeren er forbruker.
§ 54 Førtidig tilbakebetaling av
fastrentelån m.v.
(1) For lån hvor rentesatsen, gebyrer og andre
kostnader er bundet for hele lånets løpetid eller
hvor slikt vederlag bare kan reguleres på bestemte tidspunkter fastsatt
i låneavtalen, kan långiveren også kreve
dekning av tap av renter eller annet vederlag i bindingsperioden
dersom långiverens rettigheter følger av avtalen.
Er låntakeren en forbruker, må låntakeren
dessuten være gjort kjent med långiverens rettigheter
før avtalen ble inngått, jf. § 46 første
ledd bokstav e, jf. annet ledd.
(2) Første ledd gjelder ikke når en låntaker
som er forbruker, har varslet långiveren om førtidig
tilbakebetaling innen fristen angitt i tilbudet etter § 50
fjerde ledd bokstav b, eller dersom ingen frist er oppgitt, innen
reguleringsdagen. Låntakeren må i tilfelle foreta tilbakebetaling
senest på reguleringsdagen eller fire uker etter dette
tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet betales markedsrente.
(3) Dersom långiveren etter avtalen kan kreve
dekning av tap m.v. som nevnt i første ledd, skal låntakeren
i tilsvarende utstrekning godskrives rentegevinst som långiveren
oppnår. Retten til godskriving av rentegevinst kan fravikes
i avtalen selv om låntakeren er en forbruker. Forbrukeren
må i så fall være gjort kjent med en
slik fravikelse før avtalen ble inngått, jf. § 46 første
ledd bokstav e, jf. annet ledd.
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om beregning av renter
eller annet vederlag etter paragrafen her.
§ 55 Om kreditorskifte og om forbud mot
bruk av visse dokumenter
(1) Ved overdragelse eller pantsetting av långiverens
fordring kan låntakeren overfor erververen eller panthaveren
gjøre gjeldende de samme innsigelser og motkrav på grunnlag
av låneavtalen som overfor den opprinnelige kreditor, når
annet ikke er fastsatt i lov.
(2) Långiveren må ikke utstede eller
motta veksel for en fordring mot en låntaker som er forbruker.
Det samme gjelder for skylderklæring som ved overdragelse
eller pantsetting kan avskjære eller innskrenke forbrukerens
rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav
på grunnlag av låneavtalen.
§ 56 Kontoinformasjon
Kontoutskrift skal sendes låntakeren etter årets
utgang. § 30 tredje ledd første punktum gjelder
tilsvarende.
I Innledende bestemmelser
§ 57 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder når en finansinstitusjon eller
en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd er kreditor
etter kausjon stilt for lån eller annen kreditt. Kapitlet
gjelder også når en forbruker stiller kausjon
gjennom et meglerforetak, jf. § 75 tredje ledd annet punktum.
(2) Som kausjon regnes i dette kapitlet også pant stilt
av en tredjeperson (realkausjon).
(3) Som forbruker regnes i dette kapitlet en fysisk person
som kausjonerer for noen annens gjeld
a) dersom kausjonens formål for kausjonisten
ikke hovedsakelig er knyttet til kausjonistens næringsvirksomhet,
eller
b) kausjonen består i pant i formuesgode som ikke hovedsakelig
er knyttet til kausjonistens næringsvirksomhet.
(4) Virksomhet som drives gjennom et aksjeselskap eller
et annet selskap med begrenset ansvar, regnes ikke i seg selv som
kausjonistens næringsvirksomhet etter tredje ledd. Når
låntakeren er et selskap der kausjonisten har bestemmende
innflytelse, kan likevel § 62, § 63, § 65
tredje ledd, § 67 annet og tredje ledd, § 73 og § 74
fravikes i kausjonsavtalen.
§ 58 Overdragelse
Overdras långiverens fordring på kausjonisten, gjelder
bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom kausjonisten
og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet
er fastsatt i lov. Den som overdrar fordringen, skal varsle kausjonisten
om overdragelsen.
§ 59 Opplysningsplikt før inngåelse
av kausjonsavtale m.v.
(1) Før det blir inngått avtale om kausjon
med en forbruker, skal institusjonen skriftlig opplyse kausjonisten
a) om den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar
b) om de lån og kreditter kausjonen skal omfatte
og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde
c) om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp
som kausjonen skal sikre, og om kausjonisten i tillegg skal ha ansvar
for renter og kostnader ved låntakerens mislighold, jf
.§§ 72 og 73
d) om pant eller annen sikkerhet som låntakeren
eller en tredjeperson har stilt eller forutsettes å stille
for långiverens fordring
e) om det er forutsatt tegnet gjeldsforsikring og i tilfelle
om vilkår som må være oppfylt for at
gjeldsforsikring skal bli tegnet
f) om den verdien av pant og annen sikkerhet som långiveren
legger til grunn for låneforholdet, og som i forhold til
kausjonisten skal utnyttes før kausjonsansvaret
g) om kausjonen skal omfatte eldre gjeld og i tilfelle om
gjelden er misligholdt
h) om andre forhold som kausjonisten i samsvar med redelighet
og god tro har krav på å bli opplyst om.
(2) Så snart som mulig skal långiveren
gi kausjonisten en kopi av låneavtalen eller på annen
måte gjøre den tilgjengelig for kausjonisten.
§ 60 Plikt til å frarå
(1) Dersom långiveren frarår en forbruker å oppta lånet,
jf. § 47, skal långiveren før kausjonsavtalen
inngås eller lånet utbetales underrette kausjonisten
om dette skriftlig. Forsømmer långiveren dette,
kan kausjonistens ansvar nedsettes for så vidt lemping
finnes rimelig. Det samme gjelder dersom långiveren burde ha
frarådet forbrukeren å oppta lånet.
(2) Dersom långiver før kausjonsavtale
inngås med en forbruker må anta at økonomisk
evne eller andre forhold på kausjonistens side tilsier
at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å stille
kausjon, skal långiver skriftlig underrette kausjonisten
om dette. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 61 Kausjonsavtalen
(1) Kausjonsavtalen må for å være
bindende være inngått skriftlig og inneholde opplysninger
om kausjonsbeløpets størrelse eller det høyeste
beløp kausjonen skal sikre. § 8 annet ledd gjelder
ikke for en kausjonsavtale med en forbruker.
(2) Kausjonsavtalen skal inneholde opplysninger som nevnt
i § 59 første ledd bokstav c, d, g og h. En kausjonsavtale
med en forbruker skal dessuten inneholde opplysninger som nevnt
i § 59 første ledd bokstav b, e og f og om tvisteordning
som nevnt i § 4. Opplysninger som nevnt i § 59
første ledd som institusjonen har gitt før kausjonsavtalen
ble inngått, skal i alle tilfeller regnes som en del av
kausjonsavtalen.
(3) Et vilkår som ikke er tatt inn i kausjonsavtalen, er
ikke bindende for kausjonisten med mindre institusjonen godtgjør
at vilkåret er uttrykkelig vedtatt av kausjonisten.
(4) Institusjonen skal gi kausjonisten et eksemplar av
kausjonsavtalen eller på annen måte gjøre
avtalen tilgjengelig for kausjonisten.
II Kausjonsforholdet
§ 62 Varslingsplikt ved manglende sikkerhetsstillelse m.v.
(1) Institusjonen plikter uten ugrunnet opphold å varsle
kausjonisten skriftlig
a) dersom pant eller annen sikkerhet ikke er blitt
stilt som forutsatt da kausjonsavtalen ble inngått, eller senere
er falt bort
b) dersom gjeldsforsikring ikke er blitt stilt som forutsatt
da kausjonsavtalen ble inngått.
(2) Hvis gjeldsforsikring er stilt som forutsatt, men det
senere inntrer forhold som kan føre til at dekningen under
forsikringen faller bort eller blir vesentlig endret, skal institusjonen
varsle kausjonisten i god tid før dekningen endres.
§ 63 Varslingsplikt ved mislighold, betalingsutsettelse
m.v.
(1) Institusjonen skal varsle kausjonisten skriftlig om
mislighold fra låntakerens side senest tre måneder etter
at misligholdet inntraff. Varsel til kausjonisten kan likevel unnlates
for forbigående mislighold. Som forbigående mislighold
regnes mislighold som ikke overstiger to måneder, og som
heller ikke sett i sammenheng med tilsvarende tidligere mislighold
gir grunn til å frykte for svikt i låntakerens
betalingsevne.
(2) Etter at institusjonen har varslet kausjonisten om
mislighold, skal institusjonen holde kausjonisten informert om den
videre utviklingen i låneforholdet. Dersom kausjonisten
har grunn til å tro at låneforholdet er brakt
i orden etter et varslet mislighold, gjelder ny varslingsplikt etter
første ledd ved mislighold av en senere termin.
(3) Institusjonen plikter uten ugrunnet opphold å varsle
kausjonisten skriftlig hver gang det avtales utsettelse med betaling
av avdrag eller renter utover tre måneder.
(4) Blir institusjonen kjent med at låntakeren
er død, at det er åpnet gjeldsforhandling eller
konkurs i låntakerens bo, eller at låntakeren
har fremsatt søknad om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
for namsmannen, skal kausjonisten varsles uten ugrunnet opphold.
§ 64 Opplysningsplikt etter kausjonistens
forespørsel
Kausjonisten kan på ethvert tidspunkt kreve at
institusjonen opplyser om
a) hvilket aktuelt beløp kausjonisten
hefter for
b) hvilken rente og hvilke gebyrer som gjelder i låneforholdet
c) resultatet av eventuelle undersøkelser som långiveren
har foretatt av låntakerens evne til å oppfylle forpliktelsene
etter låneavtalen, eller av verdien av de sikkerheter som
er stilt for långivers fordring og som skal utnyttes før
kausjonsansvaret.
§ 65 Endring av kausjonskravet og innsigelser
om hovedforholdet
(1) Institusjonen kan ikke forbeholde seg rett til ensidig å endre
vilkårene i kausjonsavtalen til skade for kausjonisten.
(2) Ved endring av kausjonsavtalen til kausjonistens skade
gjelder §§ 59 og 61 tilsvarende så langt
de passer.
(3) Endring av låneavtalen til kausjonistens skade har
ingen virkning for kausjonisten. Samtykker kausjonisten i endringen,
gjelder annet ledd tilsvarende. Bestemmelsen i leddet her gjelder
ikke for økning av rentesats, gebyrer og andre kostnader
når institusjonen i forhold til låntakeren har
rett til ensidig å foreta endringen, jf. § 49
annet ledd.
(4) Vilkår i en kausjonsavtale med en forbruker om
at kausjonisten skal være avskåret fra å gjøre
gjeldende innsigelser eller motkrav i hovedforholdet, er ugyldig
når ikke annet følger av lov.
§ 66 Frigivelse av sikkerhet m.v.
(1) Uten uttrykkelig samtykke fra kausjonisten har institusjonen
ikke rett til å frigi pant eller annen sikkerhet som var
stilt eller forutsatt stilt da kausjonsavtalen ble inngått.
Dette gjelder ikke når det stilles annen sikkerhet som
er minst like god for kausjonisten som den sikkerheten som frigis,
eller frigivelsen ikke har betydning eller bare har meget begrenset
betydning for kausjonistens stilling. Samtykke etter første
punktum kan bare gis i tilknytning til en nær forestående
frigivelse av en bestemt angitt sikkerhet.
(2) Hvis pant eller annen sikkerhet frigis i strid med
bestemmelsene i første ledd, er kausjonisten ikke lenger
bundet av kausjonsavtalen.
(3) Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder tilsvarende
dersom pant eller annen sikkerhet ikke blir stilt i samsvar med
det som var forutsatt da avtalen ble inngått. I kausjonsavtalen
kan institusjonen likevel ta særskilt og uttrykkelig forbehold
om at en bestemt sikkerhet ikke blir stilt som forutsatt ved kausjonsavtalens
inngåelse.
§ 67 Reduksjon og bortfall av kausjonsansvar
(1) Ved låntakerens betaling av renter, avdrag eller
andre forpliktelser til långiveren reduseres kausjonsansvaret
i det omfang kausjonen omfatter slike forpliktelser.
(2) Kausjonsansvaret reduseres dessuten, uten hensyn til
låntakerens betaling, som om lånet var blitt nedbetalt
i samsvar med låneavtalen. Dersom långiveren har
gitt betalingsutsettelse, reduseres kausjonsansvaret når
det er gått seks måneder etter opprinnelig betalingstid,
med mindre kausjonisten uttrykkelig har samtykket i den utvidelsen
av kausjonsansvaret som utsettelsen innebærer.
(3) Kausjonsansvaret reduseres ikke i den utstrekning långiveren
godtgjør at varsel om mislighold er sendt i samsvar med
reglene i § 63 første ledd. Er varsel sendt senere
enn det som følger av § 63 første ledd, reduseres
ansvaret for terminer som forfalt tidligere enn tre måneder
før varslet ble sendt.
(4) Ansvarstiden for kausjonen er begrenset til ti år
fra kausjonsavtalen ble inngått. For kassakreditt og lignende
rammekreditt samt lån uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt,
er ansvarstiden begrenset til fem år. Hvis låntakeren
før utløpet av ansvarstiden har misligholdt sin
betalingsforpliktelse, bortfaller ikke kausjonsansvaret dersom varsel
om mislighold er sendt i samsvar med reglene i § 63 første
ledd. Begrensningene i leddet her gjelder ikke for pant stilt av tredjeperson
(realkausjon).
III Kausjonistens ansvar
§ 68 Gjeldsforsikring
(1) Hvis det er tegnet gjeldsforsikring for lånet
og forsikringstilfellet inntrer, reduseres kausjonsansvaret i samme
utstrekning som om låntakeren selv hadde foretatt betalingen.
(2) Det kan ikke kreves regress mot kausjonisten for utbetaling
av gjeldsforsikring.
§ 69 Frigjøringstid
(1) Hvis låntakeren har misligholdt låneavtalen
i ikke uvesentlig grad eller det må antas at slikt mislighold
vil inntre, har kausjonisten rett til å innfri kausjonsansvaret
helt eller delvis. Kausjonisten skal i tilfelle varsle långiveren
og låntakeren om når betaling vil finne sted.
(2) Varsel etter første ledd kan unnlates når
långiveren har tatt rettslige skritt mot låntakeren
etter § 71 eller har varslet kausjonisten om at slike skritt
vil bli tatt. Det samme gjelder når låntakeren
har innledet gjeldsforhandlinger, har fremsatt søknad om
gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for namsmannen, eller
det er åpnet konkurs i låntakerens bo.
§ 70 Virkningen av at kausjonisten innfrir
m.v.
(1) Ved innfrielse av kausjonsansvaret etter § 69 trer
kausjonisten etter alminnelige regler inn i låneavtalen
og de sikkerhetene som er stilt for långiverens fordring.
(2) Institusjonen kan hindre at kausjonisten trer inn i
låneavtalen ved å frita kausjonisten for kausjonsansvaret
i samme utstrekning som innfrielsen ville ha fritatt kausjonisten
for videre ansvar.
§ 71 Kausjonens forfall m.v.
(1) Institusjonen kan ikke rette krav mot kausjonisten
før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren for å få tvangsgrunnlag.
(2) Har institusjonen tvangsgrunnlag for utlegg, kan krav
rettes mot kausjonisten når det er begjært utlegg
mot låntakeren.
(3) Har låntakeren stilt pant for gjelden, kan
krav rettes mot kausjonisten først når det er
gått tre måneder etter at institusjonen har begjært
tvangsdekning i pantet etter tvangsfullbyrdelsesloven.
(4) Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når
3-måneders fristen i gjeldsordningsloven § 3-4
er utløpt. Har låntakeren stilt pant for gjelden som
vil gi långiveren full dekning, gjelder likevel bestemmelsen
i tredje ledd.
(5) Blir låntakerens bo tatt under konkursbehandling,
eller blir det åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven,
kan institusjonen straks rette krav mot kausjonisten. Bestemmelsen
i fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(6) Når vilkårene i første til
femte ledd er oppfylt, kan institusjonen sende skriftlig påkrav
til kausjonisten. Kausjonsansvaret forfaller til betaling 14 dager etter
at påkravet er kommet frem.
(7) Forfallsreglene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 1-9
og i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 44
gjelder ikke i forhold til realkausjon som omfattes av kapitlet
her.
§ 72 Renter ved forsinket betaling
(1) Når institusjonen har varslet kausjonisten
om låntakerens mislighold i samsvar med reglene i § 63 første
ledd, kan institusjonen kreve kausjonisten for renter for tiden
etter at det varslede misligholdet inntrådte, beregnet
etter den rentesatsen som ville ha vært gjeldende i hovedforholdet
om lånet ikke var misligholdt. Er varsel sendt senere enn
det som følger av § 63 første
ledd, kan institusjonen kreve renter som nevnt for terminer som
er forfalt senere enn tre måneder før varslet
ble sendt.
(2) Kausjonisten svarer ikke for særlige forsinkelsesrenter
som følger av låntakerens mislighold. Når
kausjonsansvaret er forfalt, er kausjonisten ansvarlig for forsinkelsesrenter
etter alminnelige regler.
§ 73 Inndrivingskostnader m.v.
(1) Kausjonisten svarer bare for rettsgebyr og vanlige
inndrivingskostnader som er påløpt ved rettslige
skritt som nevnt i § 71, dersom kausjonisten er varslet
om inndrivingen på forhånd.
(2) Andre kostnader ved institusjonens inndriving av kravet
mot låntakeren enn nevnt i første ledd svarer kausjonisten
for bare dersom kausjonisten har samtykket i at de påløper.
Slikt samtykke kan ikke gis før kausjonisten er blitt varslet
av institusjonen om låntakerens mislighold.
(3) Kausjonisten er ansvarlig for kostnader ved inndriving
av kausjonskravet etter alminnelige regler.
§ 74 Kausjonistens krav mot låntakeren
(1) Dersom vilkårene i § 52 første
ledd er oppfylt, eller det ut fra låntakerens handlemåte
eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart
at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan kausjonisten
kreve betaling av låntakeren i det omfang kausjonisten
har ansvar overfor långiveren.
(2) Dersom låntakeren betaler renter, avdrag eller andre
forpliktelser til långiveren etter at kausjonisten har
krevd låntakeren for betaling, reduseres kausjonistens
krav i samme omfang som kausjonsansvaret, jf. § 67
første ledd, når ikke annet er avtalt mellom kausjonisten
og låntakeren. Låntakerens ansvar for kostnader
påført kausjonisten ved inndriving av kravet faller
likevel ikke bort.
(3) Låntakerens betaling til långiveren
etter at kausjonisten har innfridd overfor långiveren etter § 69 og
krevd låntakeren for betaling, har ingen virkning for låntakerens
ansvar overfor kausjonisten.
I Alminnelige regler
§ 75 Virkeområde
(1) Dette kapitlet gjelder når meglerforetak utfører
megleroppdrag som helt eller delvis er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9
og 10
b) avtaler om lån, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57.
(2) Kapitlet gjelder tilsvarende når en annen
institusjon nevnt i § 1 opptrer som megler av finansielle tjenester.
(3) For innskudds-, låne- og garantiavtaler med
en finansinstitusjon eller lignende institusjon, gjelder dessuten
reglene for henholdsvis innskudd i kapittel 2 og låneavtaler
og garantiavtaler i kapittel 3. Dersom en forbruker stiller kausjon
for en låneavtale, gjelder reglene i kapittel 4 uten hensyn
til om långiveren er en finansinstitusjon eller en lignende
institusjon, dersom kausjonsavtalen inngås gjennom et meglerforetak.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring,
utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
§ 76 God meglerskikk. Omsorgsplikt
(1) Meglerforetaket skal utføre oppdraget i samsvar
med god meglerskikk.
(2) Meglerforetaket skal på betryggende måte
ivareta partenes interesser. Kjenner meglerforetaket til forhold
ved en part eller det avtaleforhold som oppdraget gjelder, og som
må antas å være av betydning for en av
partene ved vurderingen av om avtale skal inngås, skal
foretaket gjøre partene oppmerksom på forholdet
før avtale inngås.
§ 77 Uavhengighet
Dersom meglerforetakets interesser, oppdragets art eller
andre grunner er egnet til å skape tvil om meglerforetakets
upartiskhet, skal partene straks få skriftlig opplysning
om dette. Like med meglerforetakets interesser anses interesser
til
a) annet foretak i samme konsern som meglerforetaket
b) ansatte meglere og rådgivere, ledende ansatte eller
tillitsvalgte i foretaket
c) nærstående til meglerforetaket eller
til en som er nevnt i leddet her.
§ 78 Meglerforetakets vederlagskrav
(1) Meglerforetaket skal så snart som mulig og
før avtalen om megleroppdraget inngås, skriftlig
opplyse om det vederlag det vil kreve for oppdraget, og hvem som
skal betale dette.
(2) Når det foreligger forhold som nevnt i § 77, kan
meglerforetaket kreve vederlag bare dersom den som vil bli krevd
for vederlaget, er kjent med forholdet og uttrykkelig har samtykket
i å betale.
(3) Vederlagskravet kan ellers settes ned eller falle bort
dersom meglerforetaket ikke har oppfylt sine øvrige plikter
overfor vedkommende part.
§ 79 Klientkonto
Klientmidler skal straks plasseres på klientkonto
i bank atskilt fra meglerforetakets egne midler. Meglerforetaket
skal opplyse banken om at midlene på kontoen tilhører
klienter.
§ 80 Meglerforetakets ansvar
Kunden kan kreve erstatning av meglerforetaket for tap
som følge av feil eller forsømmelse fra foretakets
side.
II Megling av lån
§ 81 Opplysningsplikt om låneforholdet
(1) Før en avtale om lån inngås,
skal meglerforetaket, så langt bestemmelsene passer, skriftlig
gi en långiver som er forbruker, opplysninger som bestemt i § 15
og en låntaker som er forbruker, opplysninger som bestemt
i § 46.
(2) Overfor en låntaker som vil bli belastet med eventuell
garantiprovisjon, skal meglerforetaket også oppgi den effektive
renten inklusive garantikostnader som vil påløpe.
§ 82 Avtalen
(1) En avtale om lån skal meglerforetaket opprette skriftlig.
Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser.
(2) Reglene i § 48 første ledd annet
punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Avtalen skal utleveres til begge parter eller på annen
måte gjøres tilgjengelig for dem.
§ 83 Særregler når låntakeren
eller långiveren er
finansinstitusjon eller lignende institusjon
(1) Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket
sørge for at institusjonens plikter overfor den annen part
blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gjøre
eventuelle sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten
hensyn til om det må anses for å falle inn under meglerforetakets
oppdrag for vedkommende institusjon å sørge for
oppfyllelse av pliktene.
(2) Dersom den annen part vil bli belastet med eventuelle
garantikostnader, skal institusjonen før avtale inngås,
også oppgi rente som inkluderer slike kostnader.
(3) Når låntakeren eller långiveren
er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, gjelder ikke §§ 81
og 82.
§ 84 Garanti m.v. knyttet til låneforholdet
(1) Dersom det til låneforholdet knyttes kausjon, garanti
e.l., skal meglerforetaket før avtalene inngås gi
partene i låneforholdet skriftlige opplysninger om dette.
(2) Meglerforetaket skal i nødvendig utstrekning legge
forholdene til rette for at långiveren før avtalene inngås,
kan vurdere garantiens dekningsområde. Herunder skal meglerforetaket
særskilt opplyse om det er vesentlige begrensninger i dekningen
i forhold til det som långiveren med rimelighet kan vente
er dekket under garantien.
(3) Dersom en forbruker stiller kausjon i låneforholdet
og långiveren ikke er en finansinstitusjon eller en lignende
institusjon, skal meglerforetaket sørge for at pliktene
etter § 59 blir oppfylt.
(4) Meglerforetaket skal sørge for at avtale om
garanti for lån opprettes skriftlig og har et slikt innhold som
loven krever. Garantiavtalen skal være tilgjengelig for
partene i låneforholdet.
I Alminnelige regler
§ 85 Virkeområde
(1) Bestemmelsene i §§ 86 til 88 gjelder
for finansagenters oppdrag når oppdraget helt eller delvis
er knyttet til
a) avtaler om innskudd, jf. §§ 9
og 10
b) avtaler om lån, jf. § 44
c) avtaler om kausjon, jf. § 57.
(2) Bestemmelsene i §§ 89 og 90 gjelder
for finansrådgiveres oppdrag når oppdraget helt
eller delvis er knyttet til avtaler som nevnt i første
ledd.
(3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende når en annen
institusjon som nevnt i § 1 første ledd, opptrer som
agent for slik institusjon eller som uavhengig rådgiver.
(4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjennomføring,
utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet.
II Finansagenter
§ 86 Opplysningsplikt
Før agenten påtar seg et oppdrag, skal
agenten forsikre seg om at kunden kjenner til hvilke institusjoner representasjonsforholdet
omfatter.
§ 87 Institusjonens plikter
(1) Agenten skal innenfor rammen av det oppdrag institusjonen
har gitt, se til at institusjonens plikter overfor kunden blir oppfylt.
(2) Dersom institusjonens plikter overfor kunden misligholdes,
kan kunden gjøre eventuelle misligholdssanksjoner gjeldende
mot vedkommende institusjon, selv om det må anses for å ha
falt inn under agentens oppdrag å sørge for oppfyllelse
av plikten.
§ 88 Agentens vederlagskrav
Agenten kan ikke i den avtalen som sluttes, kreve vederlag
fra andre enn den institusjonen agenten representerer.
III Finansrådgivere
§ 89 Rådgiverens oppdrag
(1) Rådgiveren plikter innenfor lovens ramme og etter
beste evne å ivareta klientens interesser uten tanke på utenforliggende
hensyn.
(2) Rådgiveren må ikke påta
seg et oppdrag dersom rådgiverens personlige eller økonomiske
interesse kan komme i konflikt med klientens interesse eller på annen
måtte ha innflytelse på dennes stilling som rådgiver.
§ 90 Rådgiverens vederlagskrav
Rådgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn den
klienten som har gitt oppdraget.
§ 91 Straff
(1) Den som forsettlig overtrer § 14 eller § 55
annet ledd, straffes med bøter eller under særlig
skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme
måte straffes den som forsettlig unnlater å gi
opplysninger som nevnt i §§ 15, 46, 59, 81 og
86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.
(2) Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i
første ledd, straffes med bøter.
(3) Medvirkning straffes på samme måte.
§ 92 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft
til forskjellig tid.
§ 93 Overgangsbestemmelser
(1) Loven gjelder for avtaler som er inngått før loven
er trådt i kraft, med de særregler som er fastsatt i
annet ledd eller i forskrift i medhold av tredje ledd. For eldre
avtaler som er inngått med andre enn en forbruker, gjelder
loven bare så langt ikke annet følger av avtalen
(2) For eldre avtaler gjelder følgende særregler:
a) § 3 gjelder bare så langt
ikke annet uttrykkelig følger av avtalen.
b) § 5 gjelder ikke.
c) § 16 og § 20 annet punktum gjelder
ikke.
d) I forhold til ihendehaverklausuler som er innført
i innskuddsbok i bank eller samvirkelag ved lovens ikrafttredelse,
gjelder § 17 når ett år er gått
etter at loven er trådt i kraft. I forhold til slike klausuler skal
endringen i § 94 nr. 1 gjelde fra det samme tidspunktet.
e) § 18, § 19, § 21 annet ledd
og § 21 fjerde ledd gjelder bare for avtaler med forbruker.
f) § 26 annet og fjerde ledd får ikke
anvendelse på eldre avtaler om belastningsfullmakt. § 26
femte ledd gjelder bare for avtaler med forbruker.
g) § 29 første ledd gjelder bare så langt
ikke annet følger av kontoavtalen eller av en eldre avtale
om motregningsrett.
h) §§ 34 til 37 gjelder for misbruk som
er skjedd etter at loven er trådt i kraft.
i) § 38 og § 39 gjelder bare så langt
ikke annet følger av avtalen mellom betaleren og betalingsmottakeren.
j) §§ 40 til 43 gjelder ved betalingsoverføringer
som er påbegynt etter at loven er trådt i kraft.
k) § 45 første ledd, § 45 annet
ledd annet punktum, § 49 første ledd
og § 50 gjelder bare for avtaler med forbruker.
l) § 48, § 53 annet ledd tredje punktum, § 54
første ledd annet punktum og § 54 tredje ledd
gjelder ikke.
m) § 53 første ledd gjelder bare så langt
ikke annet følger av avtalen.
n) § 58 annet punktum gjelder bare når
kausjonisten er forbruker.
o) § 61, § 66 tredje ledd og § 67
fjerde ledd gjelder ikke.
p) §§ 62 til 66 gjelder bare når
kausjonisten er forbruker.
q) § 67 annet ledd, jf. tredje ledd, gjelder bare
når kausjonisten er forbruker og bare i forhold til nedbetaling
som etter låneavtalen skal skje etter at loven er trådt
i kraft.
r) § 71 gjelder bare når kausjonisten
er forbruker. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er rettet krav
mot kausjonisten før loven er trådt i kraft.
s) §§ 72 og 73 gjelder bare når
kausjonisten er forbruker. Bestemmelsene gjelder ikke for renter
og kostnader som er påløpt før loven
er trådt i kraft.
t) § 74 gjelder bare når kausjonisten
er forbruker.
u) Kapittel 5 og 6 gjelder i den utstrekning oppdraget utføres
eller finansavtalen inngås etter at loven er trådt
i kraft.
v) § 94 nr. 2 gjelder for fordringer som ikke
er foreldet før loven tar til å gjelde.
w) § 94 nr. 5, endringen i tvangsfullbyrdelsesloven § 9-2,
gjelder ikke for eldre avtaler om salgspant.
(3) Kongen kan gi ytterligere overgangsregler i forskrift.
§ 94 Endringer i andre lover
Med forbehold om det som er bestemt i § 93 gjøres
følgende endringer i andre lover fra den tid loven tar
til å gjelde:
Innskotsbøker i bankar og samvirkelag fylgjer føresegnene
om enkle gjeldsbrev.
§ 31 oppheves.
§ 32 tredje ledd oppheves.
§ 33 annet ledd oppheves.
§ 4 (Bankinnskudd m.m.)
1. Fordring på bank eller offentlig kasse i anledning
innskudd eller verdier som er gitt i forvaring, samt rentekrav
i tilknytning til slik fordring, foreldes først 20 år
etter at det er gitt melding etter finansavtaleloven § 23
første ledd. Dette gjelder selv om kontoen påføres
renter etter at slik melding er gitt. Foreldelse inntrer bare dersom
institusjonen forut for foreldelsesfristens utløp har gjort
det som med rimelighet kan forventes for å komme i kontakt
med kontohaveren eller arvingene.
2. Foreldelse avbrytes når fordringshaveren melder
seg for institusjonen eller kontoen disponeres over ved uttak eller
ved at midler settes inn på kontoen. Med bank
likestilles annen innretning som med hjemmel i lov skaffer seg midler
til sin virksomhet ved å motta innskudd fra en ubestemt
krets av innskytere.
3. Finansavtaleloven § 23 gjelder tilsvarende
for fordring på offentlig kasse.
§ 13 Ansvar for misbruk av kontokort
Ved misbruk av kontokort som er utstedt i forbindelse
med kontokredittavtale gjelder finansavtaleloven §§ 35
til 37.
Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom
betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens
utløp.
§ 7-2 bokstav a fjerde punktum skal lyde:
Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver
som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt
seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller
som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 71,
forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving
uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet
som nevnt ovenfor.
§ 9-2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved salgspant etter panteloven § 3-14 bokstav
b i tilfeller som ikke er å anse som kredittkjøp
etter kredittkjøpsloven § 3 nr 1 må salgspantavtalen
istedenfor inneholde opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 48
med forskrifter.
Betaler leieren gjennom bank, skal betaling i forhold til
forfallsreglene anses for skjedd når
a) beløpet er mottatt av bank i Norge,
eller
b) et betalingsoppdrag er mottatt av bank i Norge, forutsatt
at det er dekning for oppdraget.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |