År 2000 den 15. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1 I lov om Stranding og Vrag 20. juli 1893 nr. 2 vert
det gjort følgjande endring:
§ 10 første leddet tredje
punktum skal lyde:
Fastsettingen foretas av lensmannen når eieren ikke
er kjent og ikke har meldt seg og legitimert sin rett innen utløpet
av 3-månedersfristen etter hittegodsloven § 7.
2 I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse vert
det gjort følgjande endringar:
§ 2 fjerde leddet andre punktum vert
oppheva.
§ 14 andre leddet andre punktum skal lyde:
Retten skal snarest mulig sørge for at melding
om umyndiggjørelsen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad
og i en avis som er alminnelig lest på stedet, og tinglyst
eller registrert i:
1. løsøreregisteret,
2. grunnboken og andre lignende realregistre, for så vidt
den umyndiggjorte eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,
og
3. Foretaksregisteret, hvis den umyndiggjorte er innehaver
eller ansvarlig medlem av et foretak som er innført der.
3 I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) vert det gjort følgjande endring:
§ 74 skal første og andre
leddet lyde:
Ilagt bot foreldes 10 år etter
at avgjørelsen ble endelig.
Foreldelse av bøtestraff er uten betydning for
utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet
som er stiftet innen fristens utløp.
§ 74 fjerde leddet skal lyde:
Subsidiær fengselsstraff faller bort etter 5 år,
med mindre fullbyrding av den er påbegynt etter fristens utløp.
4 I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)
vert det gjort følgjande endringar:
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:
1. vergemålsrettene;
2. jordskifterettene;
3. de skjønnsretter som er nedsatt etter plan-
og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 60;
4. de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29;
5. konsulrettene i utlandet;
6. Riksretten.
For de domstoler som er nevnt under nr. 1-5, gjelder denne
lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.
§ 9 skal lyde:
Høyesterett skal ha en direktør,
som leder domstolens kontor, og dessuten så mange protokollsekretærer
og utredere som saksmengden krever.
§ 17 vert oppheva.
§ 24 vert oppheva.
Overskrift til kapittel 3 skal lyde:
3dje kapitel. Dommere og rettens øvrige
embets- og tjenestemenn.
§ 61 skal lyde:
Direktøren i Høyesterett er
embetsmann.
Protokollsekretærer og utredere ved Høyesterett tilsettes
av departementet, eller av Høyesterett etter bestemmelser
gitt av departementet. Protokollsekretærer og utredere
kan tilsettes på åremål.
§ 62 skal lyde:
For tjenestemenn ved domstolene gjelder lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. dersom ikke annet følger
av loven her.
Etter bestemmelser gitt av departementet kan domstolens
leder for kortere eller lengre tid eller for den enkelte sak oppnevne
stedfortredere for domstolens tjenestemenn.
§ 66 nr. 3 skal lyde:
§ 86 første leddet sjette punktum
skal lyde:
Trekning av meddommere til straffesaker ved lagmannsretten
kan likevel foretas blant dem som er trukket ut til å være
lagrettemedlem i en sak som skal behandles på samme rettssted
umiddelbart før eller etter meddomsrettssaken. Dersom hovedforhandlingen
i lagrettesaken har tatt til, foretas trekningen blant de lagrettemedlemmer
som gjør tjeneste.
§ 91 første leddet skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som
etter § 106 eller § 107 ville være utelukket
fra å gjøre tjeneste i noen av sakene, eller som
har meldt eller vites å ha gyldig forfall, skal han forbigås. Det
samme gjelder, når vedkommende skulle vært slettet
av fortegnelsen etter § 81 første, annet eller tredje
ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre
frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett. Lagrettemedlem
eller meddommer som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske
språk, bør forbigås. Avgjørelsen
treffes av rettens formann eller en annen dommer.
§ 92 skal lyde:
Utfallet av loddtrekningen og de avgjørelser
som er truffet etter § 91 nedtegnes og oppbevares
blant sakens dokumenter.
§ 106 nr. 8 skal lyde:
§ 110 første leddet skal lyde:
Ingen som står i et forhold til saken
som nevnt i § 106 nr. 1 til 6, kan delta i saken
som protokollsekretær eller utreder, jf. § 61,
eller forestå trekning av meddommere eller lagrettemedlemmer.
§ 113 andre leddet skal lyde:
Er et lagrettemedlem, et rettsvitne,
en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann
i sådan stilling, skal han si fra til rettens formann.
§ 138 andre leddet skal lyde:
Stillingen som rettstolk kan forenes med stillingen som
protokollfører eller rettsvitne.
§ 162 andre leddet skal lyde:
Notarius og stevnevitne plikter å gi
bevitnelse om noen krever det.
§ 163 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Advokater som skal innkalle vitner etter tvistemålsloven § 200
ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen gjennom
posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert
brev.
§ 163 a gjeldande fjerde ledd vert nytt femte
ledd.
§ 179 tredje leddet skal lyde:
Ellers må underskriften være bevitnet
av en dommer, notarius, advokat eller et stevnevitne.
§ 221 andre leddet andre og nytt tredje
punktum skal lyde:
Prøven omfatter utføringen av to muntlige
saker. Minst en av disse må være en sivil
sak for den ankende part med mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg
av særlige grunner gir tillatelse til annet.
Gjeldande tredje og fjerde punktum vert fjerde og nytt
femte punktum. Femte punktum skal lyde:
I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med
mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg av
særlige grunner gir tillatelse til annet.
§ 223 første leddet skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert
fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan
ikke opptre for Høyesterett, ved hovedforhandling for lagmannsrett eller
ved hovedforhandling for herreds- eller byrett i saker om straff
for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i
mer enn 6 år, med mindre vedkommende har tillatelse
etter § 221 eller § 220 til å være
advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den
enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig
ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser
som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
§ 225 tredje og fjerde leddet skal lyde:
Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn
med, har opptrådt i strid med regler gitt i eller
i medhold av denne eller annen lov, kan Tilsynsrådet
meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet
meddele vedkommende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at
det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd
eller § 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.
Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet etter §§ 218, 220,
221, 223, 228 eller 233 eller etter forskrift gitt i medhold av § 219
første ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235
annet ledd, og som er til ugunst for den det retter seg mot, kan
påklages til Advokatbevillingsnemnden. For øvrig
kan avgjørelser truffet av Tilsynsrådet ikke påklages. Søksmål
mot avgjørelser truffet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
reises mot staten ved Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
§ 226 første og andre leddet skal
lyde:
Advokatbevillingsnemnden skal bestå av tre medlemmer.
Lederen skal være dommer, og ett av medlemmene
skal være praktiserende advokat. Medlemmer og
varamedlemmer oppnevnes av Kongen.
Advokatbevillingsnemnden avgjør saker etter § 219
tredje ledd og § 230 etter forslag fra Tilsynsrådet
eller Disiplinærnemnden. Dersom Advokatbevillingsnemnden
ikke tar forslaget til følge, kan den i stedet meddele
vedkommende en irettesettelse eller en advarsel. Nemnden er dessuten
klageinstans for avgjørelser truffet av Tilsynsrådet
som nevnt i § 225 fjerde ledd. Avgjørelser truffet
av Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages. Søksmål
mot avgjørelser truffet av Advokatbevillingsnemnden, reises
mot staten ved Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 tredje leddet skal lyde:
Klager over at en advokat har opptrådt i strid
med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller
annen lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden. En advokat
som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig
i strid med denne eller annen lov, meddeles en irettesettelse eller kritikk.
I alvorlige tilfeller kan vedkommende meddeles en advarsel. Disiplinærnemnden
kan også behandle klager fra klienter som ikke får
tilbake salær etter avgjørelser truffet av andre
disiplinærorgan. Finner nemnden at det bør
treffes vedtak etter § 230, fremmer den forslag om det
overfor Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 sjuande leddet skal lyde:
Disiplinærnemndens vedtak kan ikke påklages. Søksmål
mot avgjørelser truffet av Disiplinærnemnden,
reises mot staten ved Disiplinærnemnden.
§ 229 første leddet første
punktum skal lyde:
Embetsmenn i dømmende stilling, fylkesmenn, embets-
og tjenestemenn hos domstolene og fylkesmennene samt embets-
og tjenestemenn ved påtalemyndigheten og i politiet
kan ikke utøve advokatvirksomhet.
5 I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 6 tredje leddet skal lyde:
Begjæring om samtykke fremsettes sammen
med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til
Høyesteretts kjæremålsutvalg. Før
samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale
seg. Etter at søknaden er avgjort, sendes sakens dokumenter
tilbake til den rett hvis avgjørelse angripes.
§ 16 skal lyde:
Er hovedforhandlingen begynt når retten
finner at den etter reglene om tvistegjenstandens verdi ikke er domsmyndig,
kan saken likevel fremmes.
På grunn av feil ved avgjørelsen av tvistegjenstandens
verdi kan dommen ikke kjennes ugyldig.
§ 25 skal lyde:
Søksmål om en forpliktelse som bygger
på kontrakt kan reises i den rettskrets der forpliktelsen
er oppfylt eller kan kreves oppfylt.
Dersom søksmål som nevnt i første
ledd gjelder kontraktsforpliktelse til å betale penger,
får bestemmelsen i første ledd ikke anvendelse
når saksøkte har hjemting her i riket etter §§ 17,
18 eller 21.
§ 44 første leddet første
og andre punktum skal lyde:
Som prosessfullmektig for Høyesterett under muntlig hovedforhandling
kan bare brukes advokater som har tillatelse til å være
advokat ved Høyesterett. Under forberedelsen av saker for
Høyesterett, ved skriftlig ankebehandling og
ved kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg
kan bare advokater brukes som prosessfullmektig.
§ 115 andre leddet skal lyde:
Hvis parten blir fritatt for møteplikt
etter § 199 første ledd annet punktum, kan
han avhøres ved en annen rett etter reglene i kapittel
16.
§ 120 skal lyde:
Ethvert prosesskrift må være underskrevet.
Det bør nevne:
1. domstolen, sakens nummer, partenes og i tilfelle deres
lovlige stedfortrederes navn, stilling, bopel og prosesstilling
og partenes prosessfullmektiger,
2. de bilag som følger med, og om de er i original eller
avskrift,
3. til hvem gjenpart av prosesskriftet med bilag
i tilfelle er sendt direkte.
§ 123 første leddet skal lyde:
Prosesskrifter innleveres til retten hvis ikke annet er
bestemt. Skal skriftet meddeles til andre eller forkynnes for andre,
sørger retten for det dersom ikke annet er bestemt.
Har en advokat avgitt et prosesskrift uten at det skal forkynnes
for motparten, drar inn nye krav eller inneholder en erklæring
om bruk av rettsmidler, og advokaten har sendt gjenpart av prosessskriftet
til noen det skal meddeles til, kan retten unnlate å meddele
det til vedkommende. Om retten finner grunn til å fastsette
en frist for å svare på prosesskriftet, meddeles
dette parten.
§ 125 andre leddet skal lyde:
Rettsboken skal angi:
1. retten, tiden og stedet for rettsmøtet, dommernes, protokollførerens, rettsvitnenes
og partenes navn og sakens nummer og gjenstand;
2. om partene møter personlig, hvem som møter
for dem, navnene på de vitner og sakkyndige som har møtt,
og de dokumenter og bevisgjenstander som er fremlagt.
§ 133 tredje leddet skal lyde:
Rettsboken underskrives av dommerne, protokollføreren og
rettsvitnet.
§ 134 andre leddet vert oppheva.
§ 140 skal lyde:
Adgang til å overvære rådslagningen
og stemmegivningen har bare protokollføreren. Rettens
formann kan likevel gi særlig tillatelse til andre, som
av hensyn til sin juridiske utdannelse eller av lignende grunner ønsker å være
tilstede.
Ny § 148 a skal lyde:
Når en dom pålegger noen å betale
rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. for et tidsrom etter dommens avsigelse, skal rentens
størrelse angis ved en henvisning til den rente som er
fastsatt i medhold av forsinkelsesrentelovens § 3 første
ledd første punktum. For skyldnere som er skyldnere i egenskap
av forbrukere skal det i stedet vises til forsinkelsesrenten for
forbrukerrskyldnere etter § 3 første ledd.
§ 181 første og andre leddet skal
lyde:
Spørsmålet om tilkjenning og utmåling
av saksomkostninger kan bare prøves av høyere
rett, når saken selv bringes inn for denne.
Kjæremål kan likevel erklæres
på det grunnlag at omkostningsspørsmålet
er avgjort i strid med loven. Hvis saken er avgjort ved dom, er
kjæremålsretten bundet av den underordnede rettens
bedømmelse av sakens beviser. Kjæremålsretten
kan selv treffe ny avgjørelse om omkostningene hvis den
finner at saken er tilstrekkelig opplyst.
§ 199 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne ved
herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita
et vitne for møteplikt dersom vitnet har mer enn 800 km
reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen
måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene,
dels på den annen måte, og fremmøte vil
medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet
med vitnets betydning for sakens opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse etter
særskilt lov.
§ 200 første leddet skal lyde:
Retten innkaller vitnene gjennom forkynning av vitnestevning. Når
en part har advokat som prosessfullmektig, sørger advokaten
for innkalling av de vitner som parten ønsker ført,
og i tilfelle for utarbeidelse og forkynning av vitnestevninger,
dersom ikke retten bestemmer annet. Retten kan også ellers pålegge
en part eller dennes prosessfullmektig å sørge
for innkalling av vitner som parten ønsker ført.
§ 215 skal lyde:
Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsår
og -dag, stilling, bopel og forhold til partene. I stedet
for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig,
kan rettens formann pålegge vitnet å oppgi sin
bopel til retten. Dersom det er særlig grunn
til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter
som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.
§ 220 skal lyde:
Utenfor hovedforhandlingen kan vitneførsel bare foretas:
1. når retten under særlige omstendigheter
finner, at det er av betydning allerede under saksforberedelsen å få kjennskap
til et vitnes forklaring;
2. når det er ønskelig, at vitnet avhøres
på åstedet og den dømmende rett ikke
vil bli satt der eller begi seg dit;
3. når der på grunn av sykdom, forestående
bortreise eller lignende er fare for, at vitnet ikke vil kunne føres
under hovedforhandlingen, eller når vitnet på grunn
av sykdom, alderdomssvakhet eller lignende må avhøres
i sitt hjem eller i nærheten av det, og den dømmende
rett ikke vil begi seg dit;
4. når vitnet bor eller oppholder seg i utlandet
eller er fritatt for møteplikt etter § 199
første ledd annet punktum;
5. når det av andre grunner ville være
forbundet med ulempe å avhøre vitnet under hovedforhandlingen eller
omkostningene ved dette ville være uforholdsmessige hensett
til sakens og vitnesbyrdets betydning og partenes økonomiske
evne.
§ 273 nr. 3 skal lyde:
§ 274 første leddet nytt nr. 10
skal lyde:
§ 277 andre leddet skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved
inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd. Dessuten
kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet
i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, opptre som prosessfullmektig
etter samme regler som advokater ved inngivelse av forliksklage
i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren.
Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet
etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, opptre
som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag
som vedkommende har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage
muntlig.
§ 277 fjerde og femte leddet skal lyde:
I saker hvor forliksrådet kan avsi uteblivelsesdom,
jf. §§ 1 og 288, og klageren har krevd dom i forliksrådet,
skal forliksrådet i stedet forkynne klagen for innklagede
med pålegg om at denne innen en bestemt frist på minst
en uke ved prosesskrift eller muntlig inngir tilsvar til forliksrådet.
Innklagede oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt
standpunkt til klagerens påstand. I pålegget skal
det gjøres oppmerksom på når og hvor
innklagede kan møte fram for forliksrådet for å inngi
tilsvar muntlig. Innklagede skal gjøres oppmerksom på at
det kan bli avsagt dom på grunnlag av klagens framstilling
av saken dersom tilsvar ikke inngis innen fristens utløp.
Samtidig meddeles innklagede at partene vil bli innkalt til forliksmekling dersom
klagerens påstand bestrides, og at det vil bli avsagt
dom i samsvar med klagerens påstand dersom innklagede godtar
påstanden, med mindre klageren i klagen eller innklagede
i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling. Om
adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse
av tilsvar gjelder annet ledd tilsvarende.
Dersom innklagede i tilsvaret bestrider klagerens påstand, eller
klageren eller innklagede har krevd mekling selv om innklagede har
godtatt klagerens påstand, berammer forliksrådet
møte for behandling av klagen. Det samme gjelder dersom
det er opplyst eller sannsynlig at innklagede har vært
hindret ved gyldig forfall fra å inngi tilsvar og forliksrådet
ikke finner det hensiktsmessig å gi ny tilsvarsfrist. Tredje
ledd gjelder tilsvarende. Tilsvaret forkynnes for klageren samtidig
med innkallingen. Klagen forkynnes for innklagede dersom denne ikke
har mottatt klagen tidligere.
§ 278 skal lyde:
Partene eller deres lovlige stedfortredere plikter å møte
personlig når de ikke har gyldig forfall eller bor utenfor
kommunen. Gjelder saken et formueskrav, kan en part likevel alltid
møte ved sin ektefelle, sitt barn eller svigerbarn eller
ved en som er fast ansatt i hans tjeneste.
Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger og boer
kan alltid møte ved et medlem av styret. Staten, kommuner
og offentlige innretninger kan alltid møte ved fullmektig.
I tilfeller der det innkalles til mekling selv
om innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand,
kan partene møte ved fullmektig uavhengig av første
og annet ledd.
§ 279 nytt andre ledd skal lyde:
En part som ikke har personlig møteplikt
etter § 278, kan under meklingen møte
sammen med en medhjelper eller en forliksfullmektig som fyller vilkårene
etter første ledd eller la seg representere av en slik
forliksfullmektig. Dersom den ene parten har medhjelper eller forliksfullmektig,
kan motparten også ta med en medhjelper som nevnt. Forliksrådet kan
også i andre tilfeller tillate at en part som har personlig
møteplikt, møter sammen med en medhjelper som
oppfyller vilkårene etter første ledd.
Gjeldande andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:
En part som ønsker å bruke advokat
som forliksfullmektig eller medhjelper etter
første ledd, må opplyse om det i forliksklagen
eller i tilsvaret eller i en egen, skriftlig underretning som må være
sendt både motparten og forliksrådet minst en
uke før møtet. Dersom en part har varslet
om at denne ønsker å bruke advokat som medhjelper
eller forliksfullmektig, har den andre parten rett til å bruke
advokat eller en annen som oppfyller vilkårene etter første
ledd, uten å varsle om det på forhånd.
Gjeldande tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte
ledd.
§ 288 skal lyde:
I saker der det etter § 277 fjerde ledd er gitt
pålegg om tilsvar, avsies uteblivelsesdom dersom innklagede ikke
har gitt tilsvar innen tilsvarfristens utløp. § 289 annet
ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Har innklagede i tilsvaret godtatt klagerens påstand,
avsies dom i samsvar med påstanden, om ikke en
av partene har krevd at det likevel skal innkalles til megling.
Finner forliksrådet at dom likevel ikke kan avsies, innkalles
partene til mekling.
§ 288 a tredje leddet andre punktum skal
lyde:
§ 279 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 296 skal lyde:
Anke over en dom som avsagt av forliksrådet, går til
herreds- eller byretten. Saken bringes inn og behandles etter reglene
i kapittel 22 og 23. Stevning må være inngitt
til retten innen en måned etter forkynnelsen
av forliksrådets dom.
§ 305 andre leddet skal lyde:
Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner
det ubetenkelig, kan hovedforhandling foregå i samme møte,
enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel
som foregår med det samme. Det samme gjelder uten
at partene begjærer det, hvis de i innkallingen er gjort
oppmerksom på muligheten.
§ 306 skal lyde:
Blir saken ikke pådømt etter § 305,
oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter
reglene i § 188 og til å uttale seg om hverandres
bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges med det samme.
Er en part ikke forberedt på å gi fullstendig
bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre sin oppgave ved
et prosesskrift.
§ 317 annet til femte ledd gjelder
tilsvarende.
Partene skal si fra om de krever meddommere tilkalt til
hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt seg om det tidligere.
§ 317 skal lyde:
Hvis særlige omstendigheter gjør det
nødvendig, kan dommeren, før hovedforhandlingen
berammes, beslutte at ytterligere forberedelse skal foregå gjennom
prosesskrifter eller personlig møte.
Retten kan pålegge en saksøker som har
advokat som prosessfullmektig, innen en bestemt frist ved prosesskrift å utarbeide
en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske
side. Redegjørelsen meddeles saksøkte av retten
med oppfordring om i tilfelle å si fra innen en bestemt
frist ved prosesskrift om hvilke deler av redegjørelsen
saksøkte bestrider og hvilke deler av sakens faktiske side
denne mener er utelatt.
En part kan også uten pålegg inngi ytterligere forberedende
innlegg gjennom prosesskrift. Retten skal så vidt
mulig meddele innlegget til motparten.
Dersom partene kommer fram til enighet, avsies dom på dette
grunnlag.
En advokat som er prosessfullmektig for en part, bør
meddele prosesskrift til motparten ved gjenpart samtidig med at
de sendes retten, dersom motparten har en advokat som sin prosessfullmektig.
Det skal fremgå av prosesskriftet hvem det er sendt gjenpart til.
Retten kan fastsette innen hvilken frist prosesskriftene må besvares
og meddeler partene fristen. Retten kan i særlige tilfeller
påta seg å meddele prosesskrifter til partene.
§ 322 fjerde leddet skal lyde:
Saker om formuesverdier der tvistegjenstandens verdi
ikke overstiger 20 000 kroner behandles ved forenklet rettergang
selv om partene ikke har avtalt det. §§ 9
til 16 gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig
rettergang dersom det etter regler i kapittel 5 eller 6 skal behandles
i samme sak som krav som skal behandles ved alminnelig rettergang
§ 333 skal lyde:
Skriftlig bevis leses opp av den som fører
beviset, når ikke retten bestemmer noe annet.
Hvis retten finner det tilstrekkelig, kan det
vesentlige av innholdet i skriftet gjengis. Påstår
en part, at gjengivelsen på noe vesentlig punkt avviker
fra innholdet, kan parten kreve at skriftet skal leses opp.
§ 356 skal lyde:
Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten samtykke av lagmannsretten når
anken gjelder en formuesverdi under 20 000 kroner. § 166
kommer ikke til anvendelse.
§ 359 andre leddet skal lyde:
Begjæring om samtykke fremsettes
i ankeerklæringen.
§ 360 første leddet skal lyde:
Fristen for anke er en måned når
ikke annet er bestemt ved lov.
§ 365 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved anke til Høyesterett skal den ankende
part angi forhold som nevnt i første ledd nr. 7 og klargjøre hva
som er nytt i forhold til det som tidligere er gjort gjeldende eller
som den angrepne avgjørelse bygger på. Den ankende
part bør uttale seg om forhold av betydning for avgjørelsen
etter § 373 tredje ledd.
Gjeldande tredje leddet vert nytt fjerde ledd.
§ 370 første leddet skal lyde:
Retten gir den ankende part bevitnelse om at anke er erklært.
Ankeerklæringen skal uten opphold forkynnes for motparten.
Er samtykke gitt til å bringe saken
direkte inn for Høyesterett, skal dette samtidig forkynnes.
§ 371 første leddet nytt tredje
punktum skal lyde:
Ved anke til Høyesterett gjelder § 365
tredje ledd og fjerde ledd tilsvarende for innstevnte.
§ 372 skal lyde:
Etter utløpet av tilsvarsfristen sendes sakens
dokumenter til ankedomstolen. Ved anke til Høyesterett sendes
de til kjæremålsutvalget. Retten skal
si fra dersom den mener at anken gjelder en formuesverdi som ikke
oppfyller kravet til ankesum i § 356 eller § 357.
Hvis noen del av sakens dokumenter fremdeles trengs
ved den underordnede rett, sendes kopier eller avskrifter isteden.
Er tilsvar innkommet, skal det meddeles den ankende part.
Om meddelelse av senere prosesskrifter gjelder § 317
femte ledd.
§ 373 tredje leddet og nytt fjerde og femte
ledd skal lyde:
Kjæremålsutvalget kan nekte å fremme
anken helt eller for en del, når det enstemmig
1. finner det klart, at anken ikke vil føre
frem,
2. eller finner at anken ikke vil kunne gis medhold uten
at Høyesterett fraviker den påankede avgjørelse
i et punkt hvor det antas å ha vært av vesentlig
betydning, at retten har hatt høve til umiddelbart å høre
forklaringer av parter eller vitner eller til å foreta
en granskning, som ikke kan foretas av Høyesterett,
3. eller finner, at den ankende part ikke har sannsynliggjort,
at det er uten hans skyld at nye påberopte beviser som
under punkt 2 nevnt ikke har vært ført umiddelbart
for den rett som har dømt i saken,
4. eller finner at verken avgjørelsens betydning
utenfor den foreliggende sak eller andre forhold gir grunn til at
anken blir prøvd av Høyesterett.
Kjæremålsutvalget bestemmer
hvorvidt uttalelse bør innhentes fra den ankende part før
det treffes avgjørelse etter tredje ledd.
Dersom avgjørelsen i annen ankesak for
Høyesterett kan ha betydning for henvisningsspørsmålet, kan
Høyesteretts kjæremålsutvalg enstemmig
beslutte at behandlingen av en ankesak skal stanses i inntil seks
måneder. Dersom det foreligger særlige grunner, kan
tiden forlenges. Før det treffes beslutning om stans eller
forlengelse av slik stansing, skal partene gis anledning til å uttale
seg.
§ 374 tredje leddet skal lyde:
Den ankende part kan pålegges å utarbeide
en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side
innen en fastsatt frist. Redegjørelsen meddeles ankemotparten,
som innen en fastsatt frist skal tilkjennegi om det er innsigelser
mot redegjørelsen.
Gjeldande tredje og fjerde leddet vert nye fjerde og femte
ledd.
§ 375 skal lyde:
Ved forberedelse av ankeforhandling i lagmannsretten
skal rettens formann eller den forberedende dommer, så snart
vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene at
ankeforhandlinge vil bli berammet eller frist satt for levering
av det første innlegg i skriftlige saker, dersom partene
ikke innen en fastsatt frist har mer å anføre.
Etter utløpet av denne frist kan nye ankegrunner ikke
fremsettes for lagmannsretten med mindre motparten
samtykker eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette
seg endringer. Det samme gjelder nye omstendigheter og nye bevistilbud,
enten det er den ankende part eller motparten som kommer med dem.
Etter utløpet av fristen kan partene heller ikke kreve
at retten skal settes med meddommere.
Når en anke til Høyesterett
er henvist til behandling, kan nye omstendigheter og bevis ikke
gjøres gjeldende uten at Høyesteretts kjæremåsutvalg
finner at særlige grunner taler for det. Avgjørelsen
treffes av kjæremålsutvalget etter innstilling
fra forberdne dommer.
§ 398 første leddet skal lyde:
Kjæremålsfristen er en måned,
når ikke annet er bestemt.
§ 401 nytt tredje ledd:
Om meddelelse av prosesskrifter gjelder § 317 femte
ledd.
§ 403 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget enstemmig finner
det klart at et kjæremål til Høyesteretts
kjæremålsutvalg ikke kan føre frem, kan
det avvise eller forkaste kjæremålet, eller
stadfeste den påkjærte avgjørelsen, uten
annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her.
§ 407 første leddet nr. 1 skal
lyde:
1. når en dommer eller protokollfører,
som har tatt del i behandlingen av saken, eller motparten eller hans
lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig har gjort seg skyldig
i en straffbar handling med hensyn til saken, og det er grunn til å anta,
at dette har hatt innvirkning på avgjørelsen;
§ 415 nytt andre punktum skal lyde:
Er en anke til Høyesterett nektet fremmet
i medhold av § 373 tredje ledd, skal en begjæring
om gjenopptakelse rette seg mot lagmannsrettens dom, hvis den ikke
er begrunnet med feil ved saksbehandlingen i Høyesteretts
kjæremålsutvalg.
§ 438 første leddet skal lyde:
Søksmål mot et medlem av Høyesterett
hører under Høyesterett. Søksmål
mot et medlem av lagmannsretten hører under en annen lagmannsrett. Søksmål
mot et medlem av herreds- og byretten hører under lagmannsrett.
§ 466 første leddet første
punktum skal lyde:
Er innanking for en ny voldgiftsrett forbeholdt, er ankefristen en
måned regnet fra meddelelsen om voldgiftsdommen,
hvis annet ikke er avtalt.
§ 485 skal lyde:
Er søkeren lagt inn tvangsmessig,
kan han anke muntlig eller skriftlig for styreren (direktøren)
for sjukehuset eller institusjonen. Er anken muntlig, skal mottakeren
sørge for at den blir skrevet ned. Anken skal uten opphold
sendes til den retten som har avsagt dommen.
For anke fra saksøkeren gjelder ikke § 364
andre ledd og § 365.
Den retten som mottar anken, avgjør om forberedende
ankebehandling skal finne sted.
For ankebehandling i lagmannsretten gjelder §§ 478
til 484 så langt de passer. For ankebehandling i
Høyesterett gjelder § 478 og §§ 481
til 484 så langt de passer.
6 I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker vert det gjort følgjande endringar:
§ 21 første leddet nytt
sjette punktum skal lyde:
For ytterligere forberedende innlegg gjelder tvistemålsloven § 123
første ledd og § 317 femte ledd.
§ 31 andre leddet skal lyde:
Klagen må fremsettes innen en måned etter
at parten har fått meddelelse om den avgjørelse
han angriper. Retten kan gi oppreisning på de samme vilkår som
ville gjelde om avgjørelsen var truffet under rettergang.
§ 33 første leddet skal lyde:
Begjæring om overskjønn må fremsettes
innen en måned etter at underskjønnets
slutning er forkynt, når ikke annen frist er fastsatt ved
lov. Tvistemålsloven § 360 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
§ 33 a tredje leddet nytt tredje punktum
skal lyde:
Ved oversendelse til lagmannsretten skal herreds- eller
byretten si fra dersom den mener at kravet til ankesum i § 32
tredje ledd jf. tvistemålsloven § 356 ikke er
oppfylt.
7 I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. vert det gjort følgjande
endring:
§ 2 femte leddet skal lyde:
Konsesjonen med tilknyttede vilkår skal tinglyses for
konsesjonhavers regning. Alle senere tinglyste heftelser på de
i post 17 omhandlede eiendommer og gjenstander bortfaller når
disse ifølge konsesjonen går over til staten eller
innløses av denne. Når vannfallet går
over til staten, skal meddelelse om dette fra vedkommende departement
sendes tinglysingsmyndighetene for tinglysing.
8 I lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og
straffesaker vert det gjort følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:
Domstolen skal dra omsorg for at samtlige
utdrag blir trykt eller på annen måte mangfoldiggjort
i det nødvendige antall eksemplarer. Domstolen påser
at avtrykkene stemmer med de innleverte utdrag, og at avtrykk blir
gitt til dommerne i god tid før ankeforhandlingen.
Er utdrag ikke innlevert så tidlig, at de nødvendige
avtrykk har kunnet skaffes før saken tar til, foregår bevisførselen
uten bruk av utdrag.
Domstolen skal forsyne et avtrykk av
hvert utdrag med bevitnelse om at det har vært benyttet
i Høyesterett, og oppbevare det blant sakens dokumenter.
§ 6 skal lyde:
I tvistemål plikter den part som har istandbragt
utdrag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen. Departementet kan
likevel frita en part for å betale disse utgifter.
Ved innleveringen av utdrag til Høyesteretts kontor
skal det beløp som etter domstolens skjønn
vil gå med til mangfoldiggjørelsen, nedlegges
ved rettens kontor. Høyesteretts justitiarius kan likevel
samtykke i at nedleggelse unnlates, når han finner det
sannsynlig at vedkommende part i henhold til første
ledd vil bli fritatt for å betale utgiftene ved
mangfoldiggjørelsen. Det offentliges utgifter er tvangsgrunnlag
for utlegg.
En part kan selv sørge for mangfoldiggjørelsen
av sitt utdrag når det gjøres på en måte
som domstolen godkjenner.
§ 10 andre leddet skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan
retten også ellers i saker for lagmannsrett og i saker
for herreds- og byrett kreve at utdrag utarbeides. Departementet gir
nærmere forskrifter om hva utdraget skal inneholde. For øvrig
gjelder reglene i §§ 1-9 tilsvarende.
9 I lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens
ikrafttræden vert det gjort følgjande endringar:
§ 7 skal lyde:
Notarius er inhabil dersom han står i
et forhold til saken som nevnt i lov om domstolene § 106
nr. 1 til 6. Samme lovs §§ 109, 110 tredje ledd,
111-113 og 118-121 gjelder tilsvarende.
§ 8 skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov kan
avgjørelser under notarialforretninger påkjæres
til lagmannsretten. For den som har fått underretning om
avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål en
måned fra den dag vedkommende mottok underretningen.
For andre er fristen en måned fra den dag
da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap
til avgjørelsen, likevel ikke utover tre måneder
fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Tinglysingsloven § 3
annet ledd og § 10 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
For avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er
Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans.
10 I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard vert det gjort
følgjande endring:
§ 7 skal lyde:
Underdommer-, skifteforvalter- og tinglysingsforretninger legges
til den underrett som Kongen fastsetter.
11 I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister vert det
gjort følgjande endringar:
§ 24 første leddet skal
lyde:
I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, navnene
på dommere, protokollfører,
parter og deres representanter, vitner og sakkyndige.
§ 46 nr. 4 vert oppheva.
12 I lov 21. februar 1930 om skifte vert det gjort følgjande
endringer:
§ 5 skal lyde:
Bestemmelsene i § 4 første og annet ledd
får tilsvarende anvendelse på dem som på skifterettens
vegne utfører forseglings- og registreringsforretninger. For øvrig gjelder
lov om domstolene §§ 111-113, 118, 120
og 121.
§ 40 første leddet andre punktum
skal lyde:
Ankefristen er en måned regnet
fra utlodningsdagen.
13 I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten
i riksrettsaker vert det gjort følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:
Som protokollfører ved Riksretten
tjenestegjør Høyesteretts direktør. I
stedet for eller ved siden av denne kan presidenten anta en eller
flere særskilte protokollførere.
§ 6 skal lyde:
Om ugildhetsgrunner for dommere og protokollførere i
Riksretten gjelder forskriftene i lovgivningen om de alminnelige
domstoler. Også den dommer som det er spørsmål
om å utelukke som ugild deltar i avgjørelsen.
§ 26 første leddet skal lyde:
I forbindelse med domsavsigelsen fastsetter retten den
godtgjørelse som tilkommer anklageren, forsvareren og særskilt
oppnevnte protokollførere. Godtgjørelsen
utredes av statskassen. Har Høyesteretts direktør
eller noen av Høyesteretts protokollsekretærer tjenestegjort
som protokollfører ved Riksretten, kan
han tilstås godtgjørelse i den utstrekning retten finner
rimelig.
14 I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing vert det gjort
følgjande endring:
§ 10 første leddet skal
lyde:
For den som har fått underretning etter § 9,
er fristen for å erklære kjæremål en
måned fra den dag da underretningen ble sendt.
For andre er fristen en måned fra den
dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg
kjennskap til avgjørelsen, jf. likevel §§ 10
a og 10 b.
15 I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar
o.a. til å selja ting som ikkje er vert henta vert det
gjort følgjande endring:
§ 5 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom det er nødvendig for at rettsstiftingar
i tingen skal kunne slettast frå eit offentleg register, eller
for at kjøparen skal kunne meldast som ny eigar til offentleg
styresmakt etter føresegn i eller i medhald av lov, kan
kravshavaren krevja at tingen vert seld gjennom namsmakta etter
reglane om tvangssal så langt dei høver. Føresegnene
i tvangsfullføringslova § 8-16 første
leddet gjeld ikkje.
16 I lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag vert det
gjort følgjande endring:
§ 37 tredje leddet skal lyde:
Er andelseieren kastet ut av boligen eller har han eller
hun flyttet i henhold til oppsigelsen eller hevningen, kan laget
straks gå fram etter reglene i § 18 første ledd
annet og tredje punktum. Det samme gjelder uavhengig av
om andelseieren har flyttet dersom laget har tvangskraftig tvangsgrunnlag
for fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
17 I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver vert det gjort følgjande endring:
§ 22 første leddet skal
lyde:
Oversitter den avgiftspliktige eller testamentfullbyrderen
den forfallstid som følger av §§ 20 eller 21,
plikter han å svare forsinkelsesrenter.
Hvis avgiften i medhold av § 20 tredje ledd, først
blir betalt senere enn den forfallstid som følger av de øvrige
bestemmelser, pliktes forsinkelsesrente av avgiftsbeløpet
i det mellomliggende tidsrom for så vidt forsinkelsen skyldes
at den avgiftspliktige eller testamentfullbyrderen har forsømt
sin opplysningsplikt etter kapittel VI.
18 I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
vert det gjort følgjande endringar:
§ 70 andre leddet nye fjerde, femte
og sjette punktum skal lyde:
Om løysingssummen ikkje skal betalast
straks, skal retten etter krav frå saksøkte påleggje
saksøkjaren å stille slik trygd for løysingssummen
som retten fastset. Retten skal i tilfelle òg setje ein
rimeleg frist til å oppfylle eit slikt krav. Dersom særlege
omsyn ikkje gjer seg gjeldande, skal fristen etter førre
punktum vere ein månad.
§ 75 skal lyde:
Dersom saksøkjaren ikkje gjennomfører odelsløysinga eller
stiller pålagt trygd for løysingssummen til
den tid som er fastsett i fråviksorskurd eller rettskraftig
dom, misser han odelsretten til eigedomen. Dette gjeld likevel ikkje
når løysing blir gjennomført på eit
seinare tidspunkt enn det retten har fastsett eller trygd
ikkje vert stilt som pålagt av retten og dette har grunnlag i
avtale mellom partane.
19 I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. vert det gjort følgjande endring:
§ 3 første leddet nytt
tredje punktum skal lyde:
Endring i forsinkelsesrentens størrelse
får virkning fra ikrafttredelsen også for krav
hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før
ikrafttredelsen.
20 I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
(jordskifteloven) vert det gjort følgjande endring:
§ 63 første og andre leddet
skal lyde:
Fristen for anke er ein månad.
Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jfr. § 22
andre ledd fjerde punktum, men slik at når det etter § 62
er høve til å anke straks, skal fristen reknast
frå den tid vedkomande part har fått avgjerda
forkynt.
Fristen for kjæremål er ein
månad.
21 I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp vert det
gjort følgjande endring:
§ 28 tredje leddet skal lyde:
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er
fristen for å erklære kjæremål en
måned fra den dag vedkommende mottok underretningen.
For andre er fristen en måned fra den
dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg
kjennskap til avgjørelsen likevel ikke utover tre måneder
fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
22 I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
vert det gjort følgjande endring:
§ 20 vert oppheva.
23 I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 20 tredje leddet skal lyde:
Under rettsmøte til saksforberedelse
bestemmer retten i hvilken utstrekning forklaringer skal
protokolleres.
§ 76 skal lyde:
Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre
selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med rett til å føre
saker for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet.
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett blir ført
av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten,
eller advokater. Når særlige grunner foreligger,
kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk
embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre
saker ved lagmannsrett eller ved herreds- eller byrett. I saker
ved herreds- eller byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten
møte ved en polititjenestemann som ikke hører
til påtalemyndigheten. Det samme gjelder ved rettsmøter
i forhørsrett.
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett som gjelder
forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn
6 år, eller sak hvor tiltalen omfatter sikring, skal under
hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse
av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt
av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven § 232
kommer ikke i betraktning. Når særlige
grunner foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat,
en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten,
eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre
en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten
overlate til en advokat eller polititjenestemann som tilhører
påtalemyndigheten, å føre saken. Det
samme gjelder når siktede i retten har gitt en uforbeholden
tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger
i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år.
Annet punktum gjelder tilsvarende.
Saker for herreds- eller byretten om forseelser føres
som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
§ 109 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne ved
herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita
et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel
eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende
strekning dels på den ene, dels på den annen måte,
for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige
ulemper eller kostander sammenlignet med vitnets betydning for sakens
opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse etter
særskilt lov.
§ 270 første leddet skal lyde:
Bevisopptak forut for hovedforhandlingen kan holdes når et
vitne er fritatt for møteplikt etter § 109 første
ledd annet punktum, beviset ikke kan føres under
hovedforhandlingen uten uforholdsmessig ulempe eller utgift, eller
det er fare for at beviset ellers kan gå tapt eller verdien
av det bli forringet.
§ 327 nytt annet ledd skal lyde:
Avgjørelser som nevnt i § 54,
med unntak av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under
saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer
som forbereder ankeforhandlingen eller etter dennes innstilling
av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Ny § 387 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget enstemmig finner
det klart at et kjæremål til Høyesteretts
kjæremålsutvalg ikke kan føre frem, kan
det avvise eller forkaste kjæremålet uten annen
begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen
kan omgjøres til gunst for siktede når særlige
grunner foreligger.
Et kjæremål fra påtalemyndigheten,
som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende
måte avvise når det enstemmig finner at kjæremålet
gjelder spørsmål av mindre betydning eller at
det ellers ikke er grunn til at kjæremålet tas
under behandling.
§ 388 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom Høyesteretts kjæremålsutvalg
enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor
den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at et kjæremål
mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål
tas under behandling, kan det avvise kjæremålet.
Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan
omgjøres til gunst for siktede når særlige
grunner foreligger.
§ 432 tredje leddet skal lyde:
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder
reglene i tvistemålsloven §§ 146 til 148
a.
§ 456 tredje og fjerde leddet skal lyde:
For krav som nevnt i første ledd første
punktum kan Innkrevingssentralen beslutte trekk i lønn
og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, eller
stifte utleggspant for kravet dersom panterett kan gis rettsvern
ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretning kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelseloven § 7-9 første
ledd. For andre krav som Innkrevingssentralen innkrever, kan den
beslutte det samme når det følger av særskilt
lovbestemmelse. Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse
gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring
av utleggsforretningen, herunder klage, bortfall og opphevelse av
utlegg.
24 I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs (konkursloven) vert det gjort følgjande endring:
§ 153 første leddet skal
lyde:
Fristen for anke og kjæremål
er en måned, hvis ikke annet følger
av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.
25 I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) vert det gjort følgjande endring:
§ 2-7 tredje leddet skal lyde:
Utlegg i lønnskrav m v kan bare tas i krav som
har forfalt eller forfaller innen to år, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Trekkperioden
for bøtekrav er fem år. For skattekrav
kan utlegg alltid tas i krav som forfaller inntil fem år
etter utgangen av det inntektsåret skatten gjelder, eller
i tilfelle endring av ligningen fem år etter utgangen av
det kalenderår da endringsvedtak ble truffet. For bidragskrav
gjelder ingen tidsbegrensning.
26 I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) vert det gjort
følgjande endringar:
§ 1-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Når et foretak med rett til å drive
finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4, låner
ut penger mot håndpant i løsøre ved at
pantet overleveres til foretaket, kan det inngås forhåndsavtale
om at panthaveren selv kan selge løsøret til dekning
av pantekravet dersom pantsetteren ikke har innfridd pantekravet
innen en frist på minst en måned som panthaveren
har fastsatt i et skriftlig varsel som er sendt skyldneren etter
forfall. Salget skal skje på forsvarlig måte.
Leddet her gjelder ikke løsøre som kan registreres
i et realregister eller motorvogner som skal registreres etter vegtrafikkloven § 15
jf. § 16.
§ 2-10 andre leddet skal lyde:
Om habilitet for medhjelper gjelder § 2-5 første ledd
tilsvarende. Det kan likevel oppnevnes en medhjelper uavhengig
av første punktum dersom det finnes ubetenkelig, og vedkommende
har særlige forutsetninger for å forestå salget.
§ 7-20 første leddet tredje punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder ved utlegg i utinglyst rettighet i
fast eiendom. For tilbehør, også driftstilbehør
til fast eiendom som nevnt i panteloven § 3-4, gjelder
annet ledd første og annet punktum tilsvarende.
§ 11-9 tredje leddet andre punktum skal
lyde:
Realregisteret skal bekrefte at anmerkningen er registrert
og samtidig opplyse om hvem som er hjemmelshaver til formuesgodet og
i tilfelle om tvangsdekning allerede er besluttet på grunnlag
av en annen begjæring.
§ 11-11 andre leddet skal lyde:
Saksøkeren i et senere besluttet tvangssalg kan kreve å tre
inn som saksøker i et tidligere besluttet salg. Et senere
besluttet tvangssalg kan ikke gjennomføres på annen
måte før et tidligere besluttet tvangssalg i tilfelle
er rettskraftig hevet. Namsretten underretter saksøkeren
om det tidligere besluttede salget. Krav om inntreden
fremsettes for namsretten, som varsler medhjelperen eller den namsmyndighet som
skal holde auksjon. En saksøker som har trådt
inn etter foreleggelsen etter § 11-29 eller etter auksjonsmøtet,
får likevel ikke stilling som saksøker dersom
et av budene blir stadfestet.
§ 11-12 tredje leddet vert oppheva.
§ 11-13 nytt andre ledd skal lyde:
Er omsetningen av formuesgodet underlagt konsesjon,
skal namsmyndigheten bringe på det rene den høyeste
pris som vil bli akseptert før formuesgodet blir lagt ut
for salg. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet,
har plikt til å gi namsretten bindende uttalelse om høyeste
pris som vil bli godkjent.
Gjeldande § 11-13 andre leddet vert nytt tredje
ledd.
§ 11-16 første leddet skal lyde:
Medhjelperen skal så langt det er mulig straks
underrette partene, personer som er varslet etter § 11-8, og
kjente rettighetshavere om tvangssalget med opplysning
om hvem som er saksøker og hvilket krav tvangssalget er
begjært for.
§ 11-18 andre leddet første punktum
skal lyde:
Salg av fast eiendom skal også omfatte driftstilbehør
som nevnt i panteloven § 3-4 som saksøkeren
har panterett i.
§ 11-18 tredje leddet første punktum
skal lyde:
Den som har panterett i en fast eiendom med prioritet etter
saksøkerens krav, og i tillegg panterett i driftstilbehør som
nevnt i panteloven § 3-4 som ikke omfattes av
bedre prioriterte panthaveres panterett, kan kreve at salget skal
omfatte også driftstilbehøret.
§ 11-26 første leddet andre punktum
skal lyde:
Med namsrettens samtykke kan det likevel
tas hensyn til bud med kortere bindingstid ned til 15 dager.
§ 11-27 andre leddet skal lyde:
Betales hele eller en del av kjøpesummen etter
oppgjørsdagen, men innen to uker etter at stadfestelsen er
rettskraftig, betales et rentetillegg fastsatt av Kongen. Betales
ikke kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter etter
første punktum, innen betalingsfristen etter første
ledd, gjelder § 11-32.
§ 11-46 andre leddet nytt sjette punktum
skal lyde:
Det skal fremgå at nødvendige
opplysninger om salgsordningen kan fås ved henvendelse
til namsmyndighetene.
Gjeldande § 11-46 andre leddet sjette punktum
vert nytt sjuande punktum.
§ 11-54 første leddet skal lyde:
Dersom det ikke blir gitt bindende bud eller saksøkeren
i auksjonsmøtet erklærer at ingen av budene vil
bli begjært stadfestet, kan saksøkeren innen en måned
kreve nytt salgsforsøk. Dersom saksøkeren
har forbeholdt seg frist til å ta stilling til om bud skal
begjæres stadfestet, kan saksøkeren innen fristen
i stedet kreve nytt salgsforsøk.
§ 11-55 skal lyde:
Tvangsbruken skal gjelde både hovedgjenstanden og
tilhørende ting og rettigheter som omfattes av panteretten.
Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av formuesgodet,
kan namsretten beslutte at tvangsbruken skal utvides til å omfatte
hele formuesgodet dersom det blir gitt samtykke av saksøkte
eller en annen sameier som kan kreve sameiet oppløst ved tvangssalg.
Om tvangsbruk av driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 til
en fast eiendom gjelder § 11-18 annet og tredje
ledd tilsvarende.
Ved tvangsbruk av fast eiendom kan en saksøker som
også har panterett for pantekravet i driftstilbehør som
nevnt i panteloven §§ 3-8 og 3-9 eller i varelager som
nevnt i panteloven § 3-11, kreve at tvangsbruken også skal
omfatte disse verdiene dersom verdiene har en naturlig tilknytning
til den faste eiendommen, og det for disse verdienes del foreligger
tvangskraftig tvangsgrunnlag som nevnt i denne loven § 8-2.
Kravet må fremsettes i begjæringen om tvangsbruk. § 8-6 første
og annet ledd og § 8-7 første ledd annet punktum
og annet ledd gjelder tilsvarende.
Namsretten bestemmer hvor lenge tvangsbruken skal vare.
For skip, luftfartøy og tillatelser som er registrert i
Petroleumsregisteret, kan brukstiden ikke settes lengre enn to år.
Det kan settes vilkår for tvangsbruken.
§ 11-57 første leddet nytt tredje
punktum skal lyde:
Ved tvangsbruk som omfatter driftstilbehør
som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8 og 3-9 eller
varelager som nevnt i panteloven § 3-11, kan disse verdiene skiftes
ut eller selges så langt det er forenlig med en forsvarlig
drift.
§ 13-2 andre leddet bokstav a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse av at
utlevering kan kreves når leien ikke blir betalt. Det skal
gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering kan
unngås dersom leien med renter, utenrettslige inndrivingskostnader,
sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir
betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.
§ 13-2 tredje leddet bokstav a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse av at
tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt.
Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering
kan unngås dersom leien med renter, utenrettslige
inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir
betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.
§ 13-6 første leddet tredje punktum
skal lyde:
Det skal opplyses at fullbyrdelsen kan unngås
ved at kravet blir oppfylt innen fristen etter første punktum,
eller når fullbyrdelsen er begjært etter § 13-2
annet ledd bokstav a eller tredje ledd bokstav a, ved at leien med
renter, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader
og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir betalt
innen fristen.
27 I lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. vert det gjort følgjande endring:
Del I nr. 17 vert oppheva.
28 I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste vert
det gjort følgjande endringar:
§ 16 første leddet siste
punktum skal lyde:
Er det ikkje sagt noko i avtala om storleiken på tomta
(punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit
areal på eitt dekar (daa), medrekna
der huset eller husa står og høveleg avrunda etter
tilhøva på staden.
§ 33 første leddet nytt fjerde
punktum:
Kongen kan i forskrift gje nærare føresegner
om vilkåra for og gjennomføringa av slik innløysing.
§ 33 første leddet fjerde og femte
punktum vert nye femte og sjette punktum.
29 I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven
m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner)
vert det gjort følgjande endring:
I del I nr. 9 vert det gjort følgjande
tilføying mellom endringa i §§ 2 og 84:
§ 76 tredje leddet skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds- eller byrett som gjelder
forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn
6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten
vil påstå overføring tiltvungent psykisk
helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, skal
under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse
av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt
av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven § 232
kommer ikke i betraktning. Når særlige grunner
foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en
polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten,
eller en fullmektig ved riksadvokatembetet å føre
en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten
overlate til en advokat eller polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, å føre
saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt
en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige
opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel
i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder tilsvarende. Saker
for herreds- eller byretten om forseelser føres som regel
av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
30 I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)
vert det gjort følgjande endring:
§ 13-2 andre leddet bokstav e siste
punktum skal lyde:
For dommer forkynt etter lovens ikrafttredselse, gjelder
ankefristen i tvistemålsloven § 360.
Ikraftsetjings- og overgangsføresegner
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |