År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
disse endringer:
§ 99 første ledd skal lyde:
Den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler
søker å hindre Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget
eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten
i sin virksomhet, straffes med fengsel i inntil 15 år.
Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene
i Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Medvirkning
er straffbar.
§ 121 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Det samme gjelder når det foreligger
andre særdeles skjerpende omstendigheter.
Ny § 132 a skal lyde:
For motarbeiding av rettsvesenet straffes den
som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd
overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste
a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke
aktøren til å foreta eller unnlate en handling,
et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller
en sivil sak, eller
b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en
tjeneste som aktøren har utført i forbindelse
med en straffesak eller en sivil sak.
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) har anmeldt et straffbart forhold
eller har anlagt søksmål i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet eller for
retten,
c) arbeider eller utfører tjeneste for
politiet, påtalemyndigheten, domstolen eller kriminalomsorgen,
d) er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig,
eller
e) vurderer å foreta en slik handling
eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik
tjeneste.
Medvirkning er straffbar.
Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil
5 år. Har den skyldige tidligere vært straffet
etter denne paragrafen, eller er handlingen utført under særdeles
skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes.
Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles
skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt
på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller
helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere
i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.
Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes
med fengsel inntil 5 år.
Nåværende § 132 a blir ny § 132
b.
I domstolloven 13. august 1915 nr. 5 (slik den lyder
etter lovendringen 4. juni 1999 nr. 37) gjøres disse endringer:
§ 125 første ledd ny bokstav
e skal lyde:
I bokstav d utgår det avsluttende «eller»,
og nåværende bokstav e blir ny bokstav f.
§ 126 nytt første ledd skal lyde:
Rettsmøter til behandling av en begjæring
om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 130
a eller § 234 a, skal holdes for lukkede dører.
Nåværende første ledd blir
annet ledd.
Inntil endringen ved lov 4. juni 1999 nr. 39 i domstolloven § 125
og § 126 trer i kraft, skal § 126 nytt fjerde ledd
lyde:
Rettsmøter til behandling av en begjæring
om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 130
a og § 234 a, skal holdes for lukkede dører. Retten
kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis
skal holdes for lukkede dører når et vitne avhøres
anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a.
I tvistemålsloven 13. august 1915 nr. 6
gjøres disse endringer:
§ 125 annet ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Opplysninger som er gitt skriftlig til retten
etter § 215 annet ledd, skal ikke føres
inn i rettsboken.
§ 215 (slik den lyder etter Stortingets
vedtak 24. februar 2000) skal lyde:
Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling,
bopel og forhold til partene. Er det særlig grunn
til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter
som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.
I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir
vitnet arbeidsstedet, kan rettens formann dersom det er behov for
det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen
skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet
står i et slikt forhold til som nevnt i § 207,
kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller
friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan formannen
beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses
skriftlig til retten.
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres disse
endringer:
§ 18 annet ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Opplysninger som er gitt skriftlig til retten
etter § 130 annet ledd, skal ikke føres
inn i rettsboken.
Ny § 21 a skal lyde:
Når retten behandler en begjæring
om anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234
a, skal vitnets navn og andre opplysninger som kan føre
til at vitnets identitet blir kjent, nedtegnes i et særskilt
dokument. Dette dokumentet og andre dokumenter i saken som har opplysninger
som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, skal
oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar
med forskrift som Kongen gir. Avslår retten en begjæring
om anonym vitneførsel, gjelder likevel de alminnelige reglene
om protokollasjon og oppbevaring bare dersom påtalemyndigheten
fører vitnet under full identitet, jf. § 130.
Reglene i første ledd om protokollasjon
og oppbevaring av dokumenter gjelder tilsvarende for avhør
i rettsmøte med hjemmel i § 130 a.
§ 26 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for den delen av rettsboken
som reguleres av § 21 a.
I § 28 (slik den lyder etter lovendringen
4. juni 1999 nr. 37) skal nytt femte ledd lyde:
Det kan ikke gis utskrift av den delen av rettsboken
som er nevnt i §§ 21 a, 40 sjette ledd eller 52
tredje ledd.
Femte til sjuende ledd blir sjette til åttende
ledd.
Inntil lovendringen 4. juni 1999 nr. 37 trer i kraft
skal det nye leddet ved lovendringen her være fjerde ledd og
nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til
sjuende ledd.
§ 40 nytt sjette ledd skal lyde:
Er det besluttet anonym vitneførsel,
jf. § 130 a eller § 234 a, må dommen
ikke inneholde opplysninger som kan føre til at vitnets
identitet blir kjent. Dersom det av hensyn til reglene om domsgrunner
i paragrafen her er nødvendig å komme med opplysninger
om vitnets identitet, skal opplysningene nedtegnes i et særskilt
dokument. Dokumentet skal oppbevares på en strengt betryggende
måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.
§ 52 nytt tredje ledd skal lyde:
Er det besluttet anonym vitneførsel,
jf. § 130 a eller § 234 a, skal den siktede opplyses
om dette. For øvrig skal han ikke gjøres kjent
med innholdet i kjennelsen. Kjennelsen skal i stedet meddeles forsvareren hvis
ikke forsvareren har motsatt seg å få opplysninger
om vitnets identitet. Forsvareren kan påkjære
avgjørelsen på den siktedes vegne. Kjennelsen
skal oppbevares på en strengt betryggende måte
i samsvar med forskrift som Kongen gir.
Nåværende tredje ledd blir fjerde
ledd.
§ 97 nytt annet ledd skal lyde:
Siktede skal ha forsvarer i rettsmøte
som holdes for å avgjøre om et vitne skal forklare
seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a. Det samme
gjelder når retten før hovedforhandlingen foretar
et anonymt avhør av et vitne.
§ 130 skal lyde:
Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling,
bopel og forhold til siktede og fornærmede. Er
det særlig grunn til det, spørres vitnet
også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen
av forklaringen.
I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir
vitnet arbeidsstedet, kan rettens formann dersom det er behov for
det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen
skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet
står i et slikt forhold til som nevnt i § 122,
kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller
friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan formannen
beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses
skriftlig til retten.
Ny § 130 a skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 132
a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ,
231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162
annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268
jf. § 267 eller ved overtredelser som nevnt i
alkoholloven § 10-1 tredje ledd; eller forsøk
på slik forbrytelse kan retten etter begjæring
fra statsadvokaten ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel
når det om vitnets identitet blir kjent, kan være
fare
a) for en alvorlig forbrytelse som krenker
livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i
et slikt forhold til som nevnt i § 122, eller
b) for at muligheten for et vitne til å delta
skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt
foran, blir vesentlig vanskeliggjort.
Anonym vitneførsel kan besluttes bare
dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører
vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.
Anonym vitneførsel kan gå ut
på ett eller flere av følgende tiltak:
a) at vitnets navn ikke opplyses,
b) at det ikke gis andre opplysninger som kan føre
til at vitnets identitet blir kjent, eller
c) at det settes i verk fysiske eller tekniske
tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.
Dommere, lagrettemedlemmer, aktor og forsvarer skal
opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold
som er av betydning for saken. Opplysningene skal likevel ikke gis
til forsvareren dersom han motsetter seg det.
De som får opplysninger etter tredje
ledd, plikter å bevare taushet om alle opplysninger som
kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår
retten begjæringen om anonym vitneførsel, faller
taushetsplikten bare bort når det er klart at påtalemyndigheten
likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.
Polititjenestemenn som kjenner vitnets identitet, har tilsvarende
taushetsplikt.
En avgjørelse under saksforberedelsen
av om anonym vitneførsel skal tillates, treffes i lagmannsretten
av tre fagdommere. I herreds- eller byretten tar rettens formann
avgjørelsen.
En kjennelse som tillater anonym vitneførsel,
skal angi det saksforholdet som retten har funnet bevist som grunnlag
for avgjørelsen. Retten skal også opplyse de grunner
den har lagt vekt på ved avgjørelsen av om vilkårene
i bestemmelsen her er oppfylt.
Ny § 234 a skal lyde:
Når vilkårene i § 130
a første og annet ledd er oppfylt, kan retten etter begjæring
fra politimesteren ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel
for politiet. § 216 d annet ledd gjelder tilsvarende så langt
det passer.
Anonym vitneførsel kan gå ut
på
a) at det ikke opplyses om navnet på en
av politiets informanter eller gis andre opplysninger som kan føre
til at informantens identitet blir kjent, eller
b) at det ikke opplyses om navnet på et
vitne som har forklart seg for politiet eller gis andre opplysninger
som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.
§ 130 a tredje ledd annet og tredje punktum
samt fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende når retten
behandler en begjæring om bruk av anonyme vitner etter
bestemmelsen her.
Et avhør som nevnt i annet ledd bokstav
b kan ikke brukes som bevis i retten hvis retten finner at vilkårene
i § 130 a første og annet ledd ikke lenger er
oppfylt. § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum og
fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer dersom
avhøret brukes som bevis i retten.
Kongen kan gi nærmere forskrift om bruk
av anonyme vitner for politiet, herunder om taushetsplikt og om
oppbevaring av opplysningene.
§ 242 nytt annet ledd skal lyde:
Er det begjært anonym vitneførsel,
jf. §§ 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller
fornærmede ikke få innsyn i opplysninger som kan
føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår
retten begjæringen, gjelder reglene i første ledd
likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet
under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan påkjære
et avslag om innsyn etter første punktum på den
siktedes vegne.
Nåværende annet til fjerde ledd blir
tredje til femte ledd.
§ 245 første ledd skal lyde:
Retten kan beslutte at siktede skal forlate rettssalen
mens et vitne blir avhørt, dersom det er særlig grunn
til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke
vil bli gitt. Retten kan også beslutte at siktede skal
forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om
anonym vitneførsel, jf. § 130 a og § 234
a, og når et anonymt vitne avhøres. Andre
personer kan av de samme grunner pålegges å forlate
rettssalen under avhør av et vitne eller
en siktet. Ved avhør av fornærmede, eller
av et vitne under 18 år, kan retten treffe
beslutning om at siktede eller andre skal forlate rettssalen også hvis
særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede eller
vitnet tilsier det. I stedet for å pålegge
siktede eller andre å forlate rettssalen kan retten beslutte å sette
i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta vitnet.
§ 245 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
I saker som nevnt i første ledd annet
punktum skal han likevel ikke gjøres kjent med opplysninger
som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.
§ 264 første ledd nye annet til
fjerde punktum skal lyde:
Vil påtalemyndigheten begjære
at et vitne forklarer seg anonymt, jf. §§ 130
a eller 234 a, skal det opplyses om dette i bevisoppgaven. Vitnets
navn og andre opplysninger som kan føre til at vitnets
identitet blir kjent, skal ikke nevnes. Avslår retten en
begjæring om anonym vitneførsel, skal vitnets
navn opplyses snarest mulig etter at avgjørelsen er rettskraftig
dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet
under full identitet, jf. § 130.
§ 264 nytt fjerde ledd skal lyde:
Er det begjært anonym vitneførsel,
jf. § 130 a eller § 234 a, kan den tiltalte ikke
få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets
identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen,
gjelder reglene i første og annet ledd bare dersom påtalemyndigheten
likevel fører vitnet under full identitet, jf. § 130.
Forsvareren kan påkjære et avslag om innsyn etter
første punktum på den tiltaltes vegne.
Nåværende fjerde ledd blir femte
ledd.
§ 267 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Reglene i § 242 fjerde ledd og § 264
første ledd annet til fjerde punktum og fjerde ledd gjelder
tilsvarende.
§ 272 skal lyde:
Retten kan beslutte at det skal holdes rettsmøte under
saksforberedelsen til behandling av spørsmål
a) om å avvise saken,
b) om å frifinne tiltalte fordi det forhold
som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart eller
straffansvaret er falt bort,
c) om å avskjære bevisførsel
under hovedforhandlingen,
d) om plikt til å avgi vitneforklaring,
e) om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130
a eller § 234 a,
f) om siktede eller andre personer skal pålegges å forlate
rettssalen mens et vitne eller en medsiktet blir avhørt
eller
g) om saken helt eller delvis skal føres
for lukkede dører og med referatforbud.
Slik beslutning kan ikke påkjæres.
Retten kan beslutte å utsette
avgjørelsen til hovedforhandlingen.
Avgjørelse om å fremme saken og avgjørelser
etter første ledd bokstav c til g er
ikke bindende ved hovedforhandlingen. Er spørsmålet
etter kjæremål avgjort i høyere instans,
kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen
uten på grunnlag av nye opplysninger.
§ 284 første ledd skal lyde:
Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen
mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt
det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden
forklaring ellers ikke vil bli gitt. Retten kan også beslutte
at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring
om anonym vitneførsel, jf. § 130 a. Det samme
gjelder når et anonymt vitne skal avhøres. Også andre
personer kan av de samme grunner pålegges å forlate
rettssalen. Ved avhør av fornærmede, eller
av et vitne under 18 år, kan retten treffe
beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom
særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede eller
vitnet tilsier det. I stedet for å pålegge
tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten beslutte
at det settes i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta
vitnet.
§ 292 annet ledd nye tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Er det begjært anonym vitneførsel,
jf. § 130 a eller § 234 a, kan det ikke føres
bevis som kan føre til at identiteten til vitnet eller
informanten blir kjent. Avslår retten en begjæring
om anonym vitneførsel, kan beviset føres bare
dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet
under full identitet, jf. § 130.
§ 314 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
§ 264 første ledd annet til
fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Følgende endringer trer
i kraft straks:
a) Endringene i straffeloven §§ 99
første ledd, 121 annet ledd nytt annet punktum og ny 132
a,
b) endringen i tvistemålsloven § 215 og
c) endringene i straffeprosessloven §§ 130,
245 første ledd siste punktum og 284 første ledd
siste punktum.
For øvrig trer loven i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |