År 2000 den 7. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1 Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom:
§ 2 nr. 28 skal lyde:
Fiske, fangst av sjødyr, akvakultur, havbeite og verksemd
i samband med slikt, medrekna undervisning, forskning og utvikling
2 Lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v.:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Med oppdrett menes all virksomhet der en fôrer eller
behandler levende fisk og skalldyr med sikte på konsum,
fôr, reproduksjon, utsetting , herunder havbeite, forskning
eller undervisning. Under lovens virkeområde faller også oppbevaring
av levende fisk og skalldyr som ledd i oppdrettsvirksomhet. Virksomhet som
har tillatelse etter lov om havbeite av ..... omfattes ikke av loven.
3 Lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos
fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven):
§ 3 ny bokstav e, skal lyde:
§ 16 skal lyde:
§ 16 Drift av akvakulturanlegg m.v.
Departementet kan gi forskrift om sykdomsforebyggende tiltak
ved havbeitevirksomhet, drift av akvakulturanlegg
og annen innhegning.
§ 17 nytt andre ledd skal lyde:
Det kan ikke settes ut akvatiske dyr til havbeite uten
at dette er godkjent av departementet.
§ 23 første ledd skal lyde:
Når det er påvist eller foreligger mistanke
om smittsom sykdom i havbeiteområde, akvakulturanlegg,
annen innhegning eller transportmiddel, kan departementet for å hindre
spredning av sykdommen gi pålegg om nødvendige
tiltak, herunder avliving og destruksjon.
§ 1 Formål
Formålet med denne lova er å bidra til
at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig
utvikling og bli ei lønsam kystnæring.
§ 2 Virkeområde
Lova gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr
og pigghuder til næringsformål (havbeite). Verksemd
som har løyve etter lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett
av fisk, skalldyr m.v. blir ikkje omfatta av lova. Departementet
avgjer i tvilstilfeller kva som skal reknast som havbeite etter
lova.
Lova gjeld i Noregs økonomiske sone.
§ 3 Løyve til havbeite
Ingen kan drive havbeite utan løyve frå departementet.
Løyve kan ikkje bli gitt dersom det er fare for
skadelege verknader på miljø, medrekna fare for
skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse
eller spreiing av sjukdommar.
Ved tildeling skal ein leggje stor vekt på samfunnsmessige
nytte- og skadeverknader av tiltaket, herunder korleis verksemda
passer inn i det regionale næringslivet elles og verdien
av lokal tilknyting.
§ 4 Særskilt løyve til
fôring og andre tiltak
Departementet kan gi løyve til fôring
og andre tiltak i forbindelse med havbeite.
§ 3 gjeld så langt den passar.
§ 5 Innhaldet i løyvet
Løyvet gjeld eitt eller fleire geografisk avgrensa områder
(lokalitet).
Det kan setjast nærare vilkår i løyvet,
mellom anna om avgrensing i tid, avgrensing med omsyn til artar
og talet på individ som kan settast ut og anna som er nødvendig
av omsyn til miljøet, allemannsretten og andre interesser
i området.
Departementet kan ved vedtak gi føresegner om anlegg
og innretningar.
§ 6 Gjenfangst
Innehavaren av løyve etter §§ 3
og 4 (rettshavaren) har einerett til fangst etter den utsette art
i lokaliteten i den utstrekning dette ikkje strider mot særlege rettar.
Rettshavaren plikter i samme utstrekning å gjenfange den
utsette arten. Departementet kan ved vedtak gjere unntak frå plikta
til slik gjenfangst.
Gjenfangsten skal skje på ein slik måte
at den er til minst mulig skade for ville bestandar.
Departementet kan ved vedtak regulere gjenfangsten for
den enkelte art uavhengig av anna lovgivning.
§ 7 Oppryddingsplikt
Den som driv havbeiteverksemd plikter ved opphør
av verksemda så langt det er mogleg å gjenopprette
miljøtilhøva i området, herunder fjerning
av anlegg og innretninger samt å gjenfange dei utsette
organismane.
Departementet kan gi føresegner om at rettshavaren
skal stille nødvendig sikkerhet for å gjennomføre gjenoppretting
som nevnt i første ledd.
§ 8 Overføring av løyve,
endringar i eigartilhøva
Løyve til havbeite kan ikkje overførast.
Løyvet kan likevel pantsettast. Pantsettinga får rettsvern
ved tinglysing i lausøyreregisteret.
For å sikre at gjeldande vilkår for tildeling
og drift framleis blir oppfylt, kan departementet fastsetje at endringar
i eigartilhøva hos innehaver av løyve må godkjennast.
§ 9 Endring og tilbakekall av løyve
Dersom føresetnadene som ligg til grunn for eit løyve
blir vesentleg endra eller dersom det er nødvendig for å sikre
omsynet til miljøet, herunder omsynet til biologisk mangfold, økologi
og sjukdomsbekjemping, kan departementet:
a) heilt eller delvis trekke tilbake løyvet,
b) endre vilkår i løyvet,
c) sette nye vilkår i løyvet.
Eit løyve kan heilt eller delvis trekkast tilbake
ved grove eller gjentatte brot på føresegner gitt
i eller i medhald av lova, når løyvet ikkje er
nytta innan ein bestemt frist, eller når det elles følger
av alminnelege forvaltningsrettslege reglar.
Den som på privatrettsleg grunnlag har rett på verdien
av organismane i lokaliteten, mister ikkje denne retten sjølv
om løyvet blir trekt tilbake. Dette gjeld likevel berre
i det omfang gjenfangst kan skje i samsvar med lova og for ein avgrensa
periode. Departementet fastsett ved vedtak dei nærare vilkår
for gjenfangst i slike høve og periodens lengde.
§ 10 Regulering av anna bruk og utnytting
av lokalitet og buffersone
I den utstrekning det er nødvendig for å beskytte rettshavaren
sin gjenfangstrett etter § 6 første ledd, kan
departementet ved vedtak avgrense eller forby anna bruk og utnytting
av lokaliteten, herunder fiske etter andre artar. Det kan tilsvarande
fastsettast avgrensinger eller forbod mot anna bruk og utnytting
i eit område utanfor lokaliteten (buffersone).
Fiske i lokaliteten og buffersona kan regulerast utan omsyn
til føresegner gitt i eller i medhold av lov 3. juni 1983
nr. 40 om saltvannsfiske m.v.
§ 11 Skjønn
Dersom gjenfangstretten etter § 6 første
ledd avgrensar allemannsrettar som har erstatningsrettsleg vern
etter alminnelige rettsgrunnsetninger, skal innehaver av løyve
til havbeite betale erstatning etter skjønn.
§ 12 Opplysingsplikt
Den som har eller søker om løyve til å drive
havbeite plikter utan hinder av teieplikt å gi dei opplysingar
og foreta dei undersøkingar som departementet krever for
at styresmaktene skal kunne utføre sine gjeremål
etter lova her. Når særlege grunner tilseier det, kan
opplysingar krevast av den som leverer varer og tenester til den
som har eller søker om løyve til havbeite.
§ 13 Tilsyn
Vedkomande styresmakt har adgang til eitkvart anlegg og
område i tilknyting til havbeiteverksemd, og til å foreta
dei undersøkingar som er nødvendige for å utføre
sine oppgåver etter lova.
§ 14 Tvangsmulkt
For å sikre at føresegnene i lova eller
i vedtak i medhald av lova blir gjennomført, kan departementet gi
forskrift om tvangsmulkt.
Tvangsmulkta kan innkrevjast frå den frist departementet
har sett for retting av tilhøvet. Tvangsmulkta kan også fastsetjast
på førehånd og byrjar då å løpe den
dagen eit ulovleg forhold ligg føre. Det kan fastsettast
at tvangsmulkta påløper så lenge det
ulovlege forholdet held fram, eller at mulkta forfell for kvart brot.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet
kan ettergi krav på påløpt tvangsmulkt.
§ 15 Iverksetting
Dersom vilkår i løyvet eller pålegg
gitt i medhold av lova blir brotne, kan vedkomande styresmakt sørge for
iverksetting på den ansvarlege si rekning. Dei utgiftene
som fylgjer av dette er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom det er nødvendig å gjennomføre
tiltak straks, kan vedkommande styresmakt sørge for umiddelbar
gjennomføring av tiltak uten at pålegg er gitt.
§ 16 Inndraging
Vinning frå verksemd i strid med føresegner
i lova eller i vedtak i medhald av lova kan inndragast. Kostnader
som knytter seg til den rettsstridige verksemd skal trekkast frå inntekta
ved berekninga av vinning. Dersom storleiken på vinninga
ikkje kan godtgjerast, kan det fastsettast eit beløp som
ein antar svarer til vinninga.
Inndraging kan skje utan omsyn til om forholdet medfører
straffeansvar. Vedtak om inndraging er tvangsgrunnlag for utlegg.
Domstolane kan prøve alle sider ved vedtaket.
§ 17 Gebyr
Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling
av søknader og for andre oppgåver som blir utført
av offentlege styresmakter innafor lova sitt virkeområde.
Skuldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 18 Forskrifter
Departementet kan gi nærare føresegner
til utfylling og gjennomføring av reglane i lova, herunder
om internkontroll, tilsyn og krav til fagleg kompetanse.
§ 19 Straffansvar
Den som forsettleg eller aktlaust overtrer føresegner
eller vilkår gitt i eller i medhald av lova blir straffa med
bøter eller fengsel inntil 1 år. På same
måte straffast medvirkning og forsøk.
Ved særleg skjerpande tilhøve kan fengsel
inntil 2 år anvendast, om ikkje strengare straffebod kan
anvendast.
Departementet kan ved forskrift fastsette at brot på føresegner
i medhold av lova ikkje medfører straff.
§ 20 Ikrafttreding og endringar i andre
lover
Lova trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
Frå samme tid skal følgjande føresegner
i andre lover endrast slik:
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |