År 2002 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler
gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Institusjoner loven gjelder for
a)universiteter
c)statlige høgskoler
d)kunsthøgskoler
2.Kongen fastsetter
institusjonsstruktur. Hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører,
avgjøres av Kongen på grunnlag av en uavhengig
faglig vurdering. Kongen fastsetter institusjonens navn.
3.Kongen kan bestemme at deler
av loven skal gjelde for andre statlige institusjoner som gir utdanning
på faglig nivå med universiteter og høgskoler.
§ 2 nr. 1 skal lyde:
1. Institusjonene under denne lov skal gi høgre
utdanning som er basert på det fremste innen forskning,
kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Institusjonene
innenfor høgre utdanning og forskning skal samarbeide og
utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter (Norgesnettet). Utdanningstilbud
skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale
utdanningstilbud.
§ 2 nr. 4, 5 og 6 skal lyde:
4. Institusjonene har ansvar for å formidle
kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse
for og anvendelse av vitenskapens metoder og
resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv
og næringsliv.
5. Institusjonene skal samarbeide med samfunns-
og arbeidsliv.
6. Institusjonene har organisatorisk og faglig
ansvar for å gi tilbud om etter- og videreutdanning på sine
fagområder.
Nåværende nr. 6 blir nr. 7 og skal
lyde:
7. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har
et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning
og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker
og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine
særskilte fagområder. Kunsthøgskolene
skal ivareta et nasjonalt ansvar for hele bredden av forsknings-
og utviklingsoppgaver på sine fagområder.
Nåværende nr. 7 oppheves.
§ 2 ny nr. 8 skal lyde:
Kapittel 2 får tittelen:
Institusjonens ledelse
§ 3 oppheves.
§ 4 får tittelen:
Institusjonens styre
§ 4 nr. 4 skal lyde:
§ 5 skal lyde:
Delegasjon
1. Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre
enn styret, treffes etter delegasjon på styrets vegne
og på dettes ansvar.
2. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet
til andre ved institusjonen i den utstrekning
det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe
vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen
til å delegere.
3. For så vidt gjelder §§ 32
og 50 kan departementet, etter forslag fra styret, bestemme
at styret kan delegere myndighet til andre ved
institusjonen.
4. Styret avgjør klage over vedtak truffet av andre som
har fått delegert myndighet etter § 5 nr. 2, i den
utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd, jf. § 24
nr. 1. Tilsvarende avgjør avdelingen klage over vedtak
truffet av grunnenhet.
§ 6 skal lyde:
Styrets sammensetning
1. Styret består av rektor, prorektor, to
medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett
medlem valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to
medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne
medlemmer. Rektor er styrets leder.
2. Medlemmene av styret er fritatt fra ordinær
arbeidsplikt i funksjonsperioden i den grad vervene gjør
det nødvendig. Styret fastsetter fritakets
omfang og innhold.
3. Eksterne styremedlemmer og studenter har krav på en
rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret.
4. Departementet kan i særlige tilfeller fastsette
annen styringsordning enn bestemt i nr. 1.
§ 7 oppheves.
§ 8 oppheves.
§ 10 skal lyde:
Valg av rektor og prorektor
1. Rektor og prorektor velges for fire år
om gangen.
2. Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast
tilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling. Åremålstilsatte i
minst halv undervisnings- og forskerstilling eller i stilling
som leder for avdeling eller grunnenhet er valgbare, dersom tilsettingsforholdet
varer ut funksjonsperioden. Ingen kan gjenvelges som rektor eller
prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende
tidsrom på åtte år
ved den nye valgperiodens begynnelse.
3.Ved opptelling skal stemmene
vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor
følgende rammer:
a.tilsatte
i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent
b. teknisk og administrativt tilsatte 5-25 prosent
c.studenter 15-30 prosent
Foretas valget i særskilt valgforsamling,
skal denne ha en tilsvarende sammensetning.
4. Styret selv fastsetter nærmere
regler om valgene.
5. Etter forslag fra styret kan departementet
fastsette at rektor tilsettes på åremål
for fire år om gangen. Ingen
kan være tilsatt som rektor i en sammenhengende periode
på mer enn åtte år.
§ 11 skal lyde:
Valg og oppnevning av styret
1. Styremedlemmer som er tilsatt
ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget
foretas særskilt for de to gruppene fast tilsatte og midlertidig
tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og tilsatte
i teknisk eller administrativ stilling.
2. Styremedlemmer fra studentgruppen,
og varamedlemmer for disse, velges for ett år.
3. Forslag til eksterne styremedlemmer
og varamedlemmer for disse fremmes av institusjonens styre. For
Samisk høgskole fremmes forslag av høgskolens
styre og av Sametinget. For kunsthøgskolene fremmes
forslag av høgskolens styre og av Norsk kulturråd.
Departementet oppnevner på fritt grunnlag eksterne
medlemmer og varamedlemmer for disse for fire år.
4. Tilsatt i administrativ lederstilling etter § 32 er ikke
valgbar til institusjonens styre. Styret selv gir regler om hvilke
lederstillinger som omfattes av denne bestemmelsen.
5. Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende
vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år
ved begynnelsen av den nye valgperioden.
6.Kravene i likestillingsloven § 21
om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt
innen den enkelte valgkrets.
7.Styret selv fastsetter nærmere
regler om valgene.
Nåværende kapittel 3 oppheves.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Organ for akkreditering og evaluering
§ 12. Formål og definisjon
1.Organet skal være
et uavhengig statlig organ som gjennom akkreditering og evaluering
skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr
høgre utdanning, samt godkjenne utdanning fra institusjoner
som ikke går inn under denne lov. Akkrediterings- og evalueringsvirksomheten
skal utformes slik at institusjonene kan dra nytte av den i sitt
kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.
2.Akkreditering forstås
i denne lov som en faglig bedømming av om en høgre
utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr fyller et gitt
sett av standarder. Akkrediteringen skal baseres på evaluering
foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av organet. Akkreditering
er en forutsetning for at en institusjon kan tilby utdanninger som
er etablert med hjemmel i §§ 45 og 46.
3.Departementet kan gi forskrift
om saksbehandling og fastsetting av standarder som skal legges til grunn
for akkrediteringen.
§ 13. Organets oppgaver og myndighet
1.Organets oppgaver
er:
a.Evaluering
av institusjonenes system for kvalitetssikring.
b.Akkreditering av institusjoner.
c.Akkreditering av studietilbud.
d.Revidering av akkreditering
som allerede er gitt.
e.Evalueringer av betydning
for å kunne bedømme kvaliteten i høgre
utdanning. Departementet kan pålegge organet å foreta
slike evalueringer.
f.Generell godkjenning av utdanning
fra institusjoner som ikke går inn under denne lov.
2.Hvis organet finner at en
institusjon ikke lenger oppfyller vilkårene for akkreditering,
skal det gis en frist for å rette forholdene. Hvis vilkårene
for akkreditering fortsatt ikke er tilstede, skal organet trekke
akkrediteringen tilbake.
3.Departementet kan ikke gi
organet pålegg utover det som er hjemlet i lov eller fastsettes
av departementet i forskrift, og kan ikke overprøve organets akkrediteringer.
4.Organets vedtak etter § 48
som gjelder godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke
går inn under denne lov, kan påklages til en klagenemnd
oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om
klageadgang på andre avgjørelser. Organets vedtak
overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene
om klage i forvaltningsloven kap. VI.
5.Alle evalueringer som foretas
av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.
§ 14. Organets styre
1.Organet ledes av et
styre som har det overordnede ansvar for organets virksomhet og
de beslutninger som organet treffer.
2.Styret oppnevnes av Kongen
og består av fem medlemmer og tre varamedlemmer, hvorav
ett medlem og ett varamedlem skal være studenter. Departementet
oppnevner styrets leder.
3.Styrets funksjonstid er fire år.
Studentmedlemmer oppnevnes for to år.
4.Medlemmer av styret kan ikke
inneha ledende stilling eller verv ved institusjoner under denne
lov.
5.Styret tilsetter daglig leder
for organet på åremål. Åremålsperioden
skal være seks år.
§ 15 nr. 2 skal lyde:
Nåværende § 19 nr. 1 oppheves.
Nåværende nr. 2 blir nr. 1.
§ 19 nr. 2 skal lyde:
§ 23 skal lyde:
Møtebok
Det skal føres møtebok for styret
og for andre styringsorganer, styrer og utvalg med vedtakskompetanse.
Det oppnevnende organ kan bestemme at det også skal føres
møtebok for andre utvalg.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
§ 25 nr. 1 skal lyde:
§ 27 nr. 2 og 3 skal lyde:
2. Ved valg til organ som nevnt i nr. 1 skal det
avholdes urnevalg blant studentene, med mindre allmøte
enstemmig bestemmer noe annet. Et vedtak om annen valgordning enn
urnevalg gjelder kun for første påfølgende
valg.
3. Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene
kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget
av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og øverste
studentorgan.
§ 30 skal lyde:
Utlysning av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger
1.Tilsetting i undervisnings-
og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning
av underordnet organ eller ett eller flere tilsettingsutvalg. Styret
selv fastsetter sammensetningen av tilsettingsutvalget. Studentene
skal være representert i tilsettingsorganet, hvis ikke
styret enstemmig bestemmer noe annet.
2.Tilsetting på åremål
kan skje i undervisnings- og forskerstillinger når tjenestemannen
skal delta i prosjekt.
3. Tilsettingsorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger.
Medlem av annet tilsettingsorgan enn styret
kan likevel alltid kreve at styret selv foretar utlysingen. Hvis
det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle
stillingskategori på vedkommende fagområde, skal
de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke.
Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte
kjønn.
4. Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skjer
på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig
bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i
utlysing og betenkning. Tilsettingsorganet kan avgjøre
at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger
eller andre prøver. Tilsettingsorganet kan i særskilte tilfeller
bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes
for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger
eller professorstillinger. Når det foretas sakkyndig bedømmelse,
skal begge kjønn være representert blant
de sakkyndige. Det skal legges vekt på likestillingshensyn
ved tilsetting. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske
kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering
av om søkerne oppfyller disse. Styret gir nærmere
regler om bedømmelsen, jf. likevel nr. 6.
5. Styret selv bestemmer hvem som skal innstille
og fastsetter nærmere regler om innstilling m.m.
6. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fremgangsmåte
og kriterier for tilsetting eller opprykk i undervisnings- og forskerstilling.
Ny § 30 a skal lyde:
§ 30 a. Tilsetting av leder for avdeling
og grunnenhet
1.Leder for avdeling
og grunnenhet kan tilsettes på åremål. Åremålsperioden
skal være fire år. Ingen kan være tilsatt
på åremål i stilling etter denne paragraf
i mer enn til sammen tolv år.
2.Styret foretar selv utlysing
og tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet. Tilsetting skjer
på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt
av styret. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget,
hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
3.Når særlige
grunner taler for det, kan styret selv foreta tilsetting uten forutgående
kunngjøring.
Ny § 30 b skal lyde:
§ 30 b. Tilsetting av rektor
Hvis departementet har fastsatt at rektor tilsettes på åremål
etter § 10 nr. 5, foretar styret selv utlysing og tilsetting
av rektor. Tilsetting skjer på grunnlag av innstilling
fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Studentene skal være
representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig
bestemmer noe annet.
§ 32 skal lyde:
Tilsetting i administrative lederstillinger
1. Styret foretar selv utlysing og tilsetter administrerende
direktør for institusjonen, administrerende direktørs
stedfortreder ved institusjoner med slik stilling, og etter
styrets nærmere bestemmelser andre administrative ledere.
Tilsetting i stilling som administrerende direktør kan
skje på åremål.
2. Tilsetting som administrerende direktør skjer
på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt
av styret. Studentene skal være representert i
innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet. Tilsetting
i andre stillinger etter denne paragraf skjer på grunnlag
av innstilling fra administrerende direktør.
§ 37 får tittelen:
Krav for opptak til høgre utdanning
§ 37 ny nr. 3 skal lyde:
Nåværende nr. 3 og 4 blir nye nr. 4 og
5.
§ 37 nr. 6 og 7 skal lyde:
6. Styret kan fastsette særlige
faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier.
7. Den som er tatt opp som student ved en institusjon under
loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige,
så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og
søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2, 3 eller
4.
§ 38 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Det skal være eget
opptak til høgre grads studier.
2. Departementet kan gi bestemmelser om nasjonal samordning, herunder
klagebehandling, av opptakene.
§ 39 nr. 1 skal lyde:
§ 39 nr. 3 skal lyde:
§ 40 nr. 3 og 4 skal lyde:
3. Styret gir nærmere
regler om adgangen til å gå opp til eksamen uten å være
opptatt som student, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist
for slik eksamen.
4. Styret kan fastsette at eksamenskandidater
som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studium,
skal betale et vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde
eksamen for denne gruppen. Studenter som følger
utdanningsplan skal ikke betale slikt vederlag. Departementet
kan gi forskrift.
§ 42 nr. 2, 3 og 4 skal lyde:
2. En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en
slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for
pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten
har å gjøre med som del i klinisk undervisning
eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig
i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig
opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv utestenges
fra studiet i inntil 3 år. Institusjonen skal informere Sosial-
og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ
når det gjelder studenter som følger utdanninger
som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48
første ledd.
3. En student som har opptrådt slik som beskrevet
i § 54 nr. 1 eller 2, kan ved vedtak av styret selv eller
styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1, utestenges fra
institusjonen og fratas retten til å gå opp til
eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år.
Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner
m.v.
4. Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst
to tredelers flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av dette, er klageinstans.
§ 42 a nr. 5 skal lyde:
5. En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør,
etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta
i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42
gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal
oppfylle kravene til lagdommer, og to av medlemmene
skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
Ny § 42 b skal lyde:
Utestenging etter skikkethetsvurdering
1. Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen
vurdere om den enkelte student er skikket for yrket.
Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.
2. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter
at studenten er vurdert som skikket for yrket.
3. Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd
vedta at en student ikke er skikket for yrket.
Student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges
fra studiet.
4. Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging,
treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er
klageinstans.
5. Studenten har rett til å la seg bistå av
advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda.
Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.
6. Reglene i § 43 gjelder tilsvarende.
7. Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering i
de enkelte utdanninger.
Kapittel 10 får tittelen:
Læringsmiljø. Grader. Eksamen
§ 44 skal lyde:
Læringsmiljø
1. Styret har det overordnede
ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal,
i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette
for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre
studentvelferden på lærestedet.
2.Styret har ansvar for at
læringsmiljøet på institusjonen, herunder
det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig
ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet
og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal
det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:
a.at
lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet
for den virksomhet som drives.
b.at lokalene har gode lys-
og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
c.at lokalene blir vedlikeholdt
og er rene og ryddige.
d.at lokalene er innredet slik
at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
e.at virksomheten er planlagt
slik at skader og ulykker forebygges.
f.at tekniske innretninger
og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik
at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
g.at lokaler, adkomstveier,
sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en
slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
h.at læringsmiljøet
er innrettet for studenter av begge kjønn.
i.at læringsmiljøet
er utformet etter prinsippet om universell utforming.
Departementet kan fastsette forskrift.
3. Ved institusjonen skal det være et
læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene
i nr. 1 og 2 blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen
av tiltak vedrørende læringsmiljø, og
nøye følge utviklingen i spørsmål
som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan
tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget rapporterer
direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens
arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen
skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år
leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.
4.Institusjonens arbeid med
læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som
en del av institusjonens interne systemer for kvalitetssikring etter § 2
nr. 8.
5.Institusjonen skal, så langt
det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med
særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre
til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte
studium.
Ny § 44 a skal lyde:
Undervisning
1. Studieåret er normalt 10 måneder.
Styret fastsetter undervisningsterminene. Et
fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
2. Forelesninger er offentlige. Når forelesningenes art
tilsier det, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger
bare skal være for institusjonens studenter eller visse
grupper av studenter.
3. Styret kan bestemme at andre enn fagets studenter skal
få delta i kurs og øvelser når det er
ledig kapasitet.
Ny § 44 b skal lyde:
Utdanningsplan
I løpet av første semester skal
institusjonen og studenter som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang
eller mer, inngå en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal
inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser
overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen
og medstudenter. Departementet kan gi forskrift om innhold i utdanningsplan.
§ 45 får tittelen:
Grader og yrkesutdanninger. Titler
§ 45 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger
institusjonen kan gi, den tid det enkelte studium
skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel
graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet
kan fastsette forskrift om krav til høgre grad og om omfang
av selvstendig arbeid i høgre grad.
2. En institusjon som har rett til å gi doktorgrad,
kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor
(doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller
kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn
for vitenskapen eller kunsten.
§ 46 skal lyde:
Fag, emner og emnegrupper. Rammeplan.
Studieplan
1. Universiteter bestemmer selv hvilke fag,
emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i
grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel
i § 45 nr. 1.
2. Vitenskapelige høgskoler, statlige
høgskoler og kunsthøgskoler bestemmer selv hvilke
fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal
inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning
fastsatt med hjemmel i § 45 nr. 1. Innenfor de
fagområder der de kan tildele doktorgrad bestemmer de selv
hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som
skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller
yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 45 nr.
1. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad fastsetter
departementet slike bestemmelser.
3.Departementet kan fastsette
at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en
grad.
4. Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for
enkelte utdanninger.
5. Styret fastsetter studieplan for det
faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om
obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.
6.Myndighet gitt i § 46
nr. 1-2 kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene
ikke har tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring,
jf. § 2 nr. 8.
§ 47 skal lyde:
Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra
institusjon under denne lov
Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra en
institusjon som går inn under denne lov, skal godskrives
studenten ved de andre institusjonene med samme antall
studiepoeng. Vedkommende institusjon skal påse
at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
§ 48 skal lyde:
Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller
norsk institusjon som ikke går inn under denne lov
1. Den som har grad eller utdanning fra utenlandsk eller
norsk institusjon som ikke går inn under denne lov, kan
søke organ for akkreditering og evaluering om å få utdanningen
generelt godkjent som jevngod med grad,
del av grad eller utdanning som gis ved institusjonene
med hjemmel i §§ 45 og 46.
Departementet kan gi forskrift om godkjenning og klageadgang,
jf. § 13 nr. 4.
2. Det tilligger den enkelte institusjon under
denne lov å avgjøre søknader om godkjenning
som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning institusjonen
gir. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke
tittel som er fastsatt for den grad eller yrkesutdanning som det
er jevnført med.
3. Eksamen eller grad som er godkjent etter lov
om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler § 9,
skal godskrives studenten ved institusjoner under denne lov med
samme antall studiepoeng.
4. I særlige tilfeller kan godkjenning gis helt
eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert
på annen måte enn ved eksamen. Prøve
til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve
kan kreves avlagt.
§ 50 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Styret skal sørge for at studentenes
kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en
upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre
det faglige nivå ved vedkommende studium. Det
skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
2. Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve,
bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet
inngår på vitnemålet eller innregnes
i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst
to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved
bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre
grad.
§ 50 nr. 5, 6, 7 og 8 skal lyde:
5. Ved ny sensurering etter § 51 nr. 2 og § 52
nr. 4 benyttes minst to nye sensorer,
hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både
til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt
på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve,
og klager får medhold i klage på sensuren over
den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve
til fastsetting av endelig karakter.
6. Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve,
bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke
bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til
E for bestått og F for ikke bestått.
7. Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring
av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp
til eksamen eller prøve på nytt og for adgang
til ny praksisperiode, og bestemmelser om oppmelding og vilkår
for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt
etter § 46 nr. 4 må forskriften
ta utgangspunkt i de eventuelle generelle bestemmelser
om eksamen og sensur som gis i rammeplanen. Styret kan delegere
til avdeling eller grunnenhet å gi utfyllende regler
om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.
8. Departementet kan fastsette alternative vurderingsformer
til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier
det.
§ 52 nr. 4, 5 og 6 skal lyde:
4. En student kan klage skriftlig over karakteren
for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat
er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse
for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning,
eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt,
løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har
fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av
klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering
kan institusjonen bestemme om studenten skal framsette klage etter vurdering
av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller
om klage skal framsettes når resultatet fra fag, emne eller
emnegruppe er kunngjort.
5. Bedømmelse av muntlig prestasjon og
vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter
sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Forprøver kan bare påklages når prøven ikke
er bestått.
6. Karakterfastsetting ved ny sensurering
etter denne paragraf kan ikke påklages.
§ 53 skal lyde:
Vitnemål
1. Institusjonen utferdiger vitnemål
om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges
Diploma Supplement.
2. Den som ikke har avsluttet utdanning skal
på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller
prøver som han eller hun har bestått.
3.For en kandidat som går
opp til eksamen etter § 40 nr. 1 annet punktum
skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift
dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet
på en annen måte enn for studenter som er tatt
opp ved studiet.
4.Institusjonen skal tildele
autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av
vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift
gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
§ 54 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Styret selv eller styrets klagenemnd,
jf. § 24 nr. 1, kan annullere eksamen eller prøve,
eller godkjenning av kurs, hvis studenten
a) ved hjelp av falskt vitnemål eller
annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp
til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta
i vedkommende kurs, eller
b) forsettlig eller grovt uaktsomt har
fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av,
eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve,
eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
2. Styret selv eller styrets klagenemnd,
jf. § 24 nr. 1, kan annullere godskriving eller
godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis
studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål
eller annen form for uredelig opptreden.
§ 54 c oppheves.
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres
følgende endring:
§ 53 første ledd skal lyde:
Sosial- og helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Departementet
kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon
og andre med utdanningsansvar å gi autorisasjon for utdanninger
der det ikke kreves praktisk tjeneste (turnustjeneste), jf. § 48 andre
ledd bokstav b. Sosial- og helsedirektoratet kan delegere
myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |