År 2002 den 18. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på bevertningssteder
av alkoholhaldige drikkevarer opphevast.
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ektefelle eller
samboer er fritatt for avgiftsplikt.
§ 5 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
En inntektsnyter blir å anse som eier av kapital som
er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle noen
av hans eller hans ektefelles eller samboers slektninger
i rett nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle eller
samboer, eller hvis inntektsnyteren kan rå over
kapitalen ved testament.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Uten hensyn til bestemmelsen i de foregående ledd
gjelder: Har ektefeller eller samboere opprettet en
siste felles viljeserklæring og det er uvisst fra hvilken
av ektefellene eller samboerne et arvebeløp
kommer, ansees beløpet ved avgiftsfastsettelsen å komme med
en halvpart fra hver av ektefellene eller samboerne.
Arvebeløp som tilfaller noen som er så nær
beslektet med den ene av ektefellene eller samboerne at
han omfattes av arvelovens arvegangsklasser, ansees i sin helhet å komme
fra denne ektefelle eller samboer. Hvis den ene
ektefelles eller samboers lodd overskrides av
arvebeløp som etter de to foregående punktum skal
anses å komme fra ham, blir det overskytende - i tilfelle
med en forholdsmessig del av flere arvebeløp - å anse
som arv fra den andre ektefellen eller samboer.
§ 8 annet ledd andre punktum skal lyde:
Tilfaller midlene den avdødes ektefelle eller
samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som
om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over
dem.
§ 14 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Ektefeller eller samboere ansees i denne
henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet
er opphørt ved døden.
§ 28 første ledd skal lyde:
Gjenlevende ektefelle eller samboer plikter,
også uten å være loddeier eller arving
i boet, på forlangende av avgiftsmyndigheten å gi
alle opplysninger som nevnt i § 25, sjette ledd.
Ny § 47 A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes
av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5.
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 2 første ledd bokstav
a skal lyde:
Bokstav d skal lyde:
§ 2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt
i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme
for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens
død.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet
eller samboerskapet som omfattes av folketrygdloven § 1-5 er
opphørt ved dødsfall.
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift vert det
gjort følgjande endring:
§ 5 b første ledd ny nr.
16 skal lyde:
Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående
persontransport.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 10-5 sjuande ledd andre punktum
vert oppheva.
§ 10-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16-50.
§ 10-34 andre ledd andre punktum skal lyde:
Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratrukket
avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige
inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12,
refusjon etter § 16-50, utlignet skatt
på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og utlignet
skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
§ 11-21 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring
av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første
ledd a. Det kan settes vilkår for samtykket etter
denne bestemmelsen.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjerast følgjande endringar:
§ 6-80 første ledd skal
lyde:
Skattyter som forsørger barn som
det ikke kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for,
foreldre eller personer som tilhører samme husstand som
skattyter, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når
det vil være urimelig å la forsørgelsen
være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren.
Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving
mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse
for utdanning for en større del av året. Særfradrag
gis for forsørgelse av inntil fire personer.
§ 6-80 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Særfradraget skal være 5 000 kroner for
hver forsørget person.
§ 10-5 andre ledd første punktum
skal lyde:
Inntektsføring skal foretas når selskapets
egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret
er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en
beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller
mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret
og selskapets skattemessige verdier.
Endringane under I og IV vert sett i kraft frå 1. juli 2002.
Endringane under II vert sett i kraft straks med verknad for
arv og gåve der råderetten blir oppnådd
1. januar 2002 eller seinare.
Endringane under III vert sett i kraft straks med verknad for
arv og gåve der råderetten blir oppnådd
etter at lova er sett i kraft.
Endringane under V vert sett i kraft straks.
Endringane under VI vert sett i kraft straks med verknad frå og
med inntektsåret 2002.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |