År 2003 den 27. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Det sivile samfunns ansvar,
lovens formål og forholdet til annen lovgivning
Det sivile samfunn, både enkeltpersoner og organisasjoner,
har ansvaret for innenfor lovgivningens ramme å utøve
og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold,
til glede for den enkelte hundeholder.
Loven har til formål å bidra til å fremme
et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig
ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves
av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven
regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde
seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet,
alminnelig ro og orden.
For hundeholdet gjelder også bestemmelser i annen
lovgivning, bl.a. de alminnelige reglene i lov om dyrevern og lov
om dyrehelse (husdyrloven) og i granneloven, og dessuten særskilte
regler om hundehold eller dyrehold f.eks. i husleieloven.
§ 2 Definisjoner
I denne lov forstås ved
a) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for
eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid;
b) barn: personer som er under 12 år;
c) husdyr: storfe, sau, geit, hest, gris og fjærkre;
d) vesentlig skade på person: skader som anses
som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.
§ 3 Generelt aktsomhetskrav
En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden
volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen
skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til
urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser.
Blant annet skal hundeholderen søke å avverge
at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.
Den som er berørt, kan kreve overfor hundeholderen
at en varig tilstand eller varige forhold som ikke gir tilstrekkelig
sikkerhet, eller som volder urimelig ulempe, blir rettet.
§ 4 Alminnelige regler om sikring
av hund. Vilkår for å la hund være løs
Hunder kan være løse bare når
de
a) blir fulgt og kontrollert på aktsom
måte, eller
b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke
er åpent for allmenn ferdsel.
Den som holder en hund i bånd, skal være
i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir
ledsaget av noen som har slik kontroll.
Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot,
hopper på, forfølger eller stiller seg i veien
for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal
den bli holdt i bånd på steder som er åpne
for allmenn ferdsel.
Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er
barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som
barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til,
og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig
skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.
Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt
mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf.
likevel § 9 tredje ledd.
§ 5 Forbud mot å gå fra
bundet hund
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett
ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten
eller ved lekeplasser.
§ 6 Sikring av hund ved båndtvang
m.m.
I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal
en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller
innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit,
fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir
og bo.
Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd
eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet
a) i og i tilknytning til boligområder
og handleområder,
b) i parker, på kirkegårder, grav- og
urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for
lek, idrett, sport eller rekreasjon,
c) på og ved bestemt/angitte turstier,
turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,
d) i bestemt angitte andre områder på land,
i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,
e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom
når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute,
eller
f) under ekstraordinære forhold som gjør
båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.
Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i
større grad enn nødvendig og slik at hensynet
til de som ønsker å ferdes med løs hund
også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår
omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang
etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres
i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite
og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte
har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold
av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier
det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører
flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens
innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages
til fylkesmannen.
Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang
til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav-
og urnelunder.
§ 7 Særlig om sikring
av hund der tamrein beiter
I områder der tamrein lovlig beiter, skal hundeholderen
se til at hunden ikke unødig uroer eller skremmer rein,
selv om den er under kontroll eller bundet. Reinens eier kan kreve
at en hund som uroer rein, blir holdt innestengt mens rein blir
flyttet forbi bosted, seter eller hytte. Fylkesmannen kan gi forskrift
om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller
inngjerdet når hensynet til reindriften tilsier det.
Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter,
gjelder også reindriftsloven § 28.
§ 8 Særlig om hundedressur,
jakt og fangst
Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare
foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en
allmenn bruksrett til eiendommen. For statsallmenningene gis samtykke
av fjellstyret.
For bruk av hund under jakt og fangst mv. gjelder også viltloven § 23,
jf. § 26, og reindriftsloven § 28.
§ 9 Unntak fra sikringsreglene
Båndtvang fastsatt i eller i medhold av §§ 4,
6 og 7 gjelder ikke for
a) hund når den brukes i reindrift,
b) dressert bufehund når den brukes til å vokte
storfe, sau eller geit,
c) hund i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste
eller under trening eller prøving for slik tjeneste,
d) hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såret
eller sykt vilt,
e) særlige bruksformål, avgrensede områder
eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for
hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt
av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen
bl.a. legge ut et område som dressurområde for
hunder, dersom samtykke som nevnt i § 8 første
ledd foreligger,
f) hund når den brukes for jakt, jakthundtrening
og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang
er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d
og e.
Hund som nevnt i første ledd bokstav a til d eller
i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål
etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes
slik det er naturlig ut fra bruksformålet.
En hund som nyttes som jakthund eller er under trening
eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte
slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når
dette ikke er strid med viltloven eller regler om båndtvang. Det
samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder.
§ 10 Løse hunder
Enhver kan oppta hund som er løs i strid med §§ 4, 6
eller 7, jf. § 9, eller med forskrift gitt i medhold av disse
paragrafene. I utmark i jakttiden der jakt er lovlig, kan likevel
bare rettighetshavere i området og politiet oppta løse
hunder.
Hunden skal leveres til hundeholderen, dersom denne er
til stede. Dette gjelder ikke dersom hundeholderen åpenbart
ikke kan ta hånd om hunden på forsvarlig og lovlig
måte. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen, skal
den snarest leveres til politiet.
Unnlater hundeholderen å hente hunden innen en uke
etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring
i en alminnelig lest avis på stedet, kan politiet selge,
omplassere eller avlive hunden. Er det fastsatt krav om merking
etter § 13, er det tilstrekkelig å sende varsel
til den person og adresse som hunden er registrert på.
Opptak og behandling av løse hunder etter paragrafen
her skal skje i samsvar med dyrevernlovens regler.
§ 11 Ro og orden mv.
Kommunen kan gi forskrift om hundehold av hensyn til alminnelig
ro og orden og for å motvirke forsøpling. Regler
om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt
eller inngjerdet, kan bare gis på de vilkår som
er satt i § 6 annet ledd.
§ 12 Antall hunder i en husholdning
eller på en
eiendom
For å vareta folks og dyrs sikkerhet og ro og
orden kan kommunen i forskrift sette vilkår for å holde
mer enn et bestemt antall voksne hunder i en husholdning eller på en
eiendom.
§ 13 Merking av hunder
Private organisasjoner kan etablere og drive en ordning
for registrering og merking av alle hunder.
Kongen kan gi forskrift om
a) at alle hunder skal være merket,
og at de skal være registrert i et register som føres
av en eller flere private organisasjoner eller av et offentlig organ,
b) at en hundeholder plikter å gi genetiske og
andre opplysninger til registeret om hunden og hundeholdet,
c) at hundeholderne skal betale gebyr som dekker de nødvendige
kostnadene ved ordningen, og
d) at politiet skal ha innsyn i registeret.
§ 14 Inngrep på stedet
mot hund som jager eller
angriper mv.
Hundeholderen skal sørge for å holde
eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig
fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr.
Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen
gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager
eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går
lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten
ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets
farlighet og den angrepnes interesse.
Så langt følgende særlige bestemmelser
rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd:
a) Ved pågående eller nært
forestående angrep mot en person kan enhver gjøre
det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig
for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller
delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar.
b) Når en hund jager eller angriper tamrein eller
husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper
en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den
som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår
som nødvendig for å avverge skade, så sant
inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke
utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes
når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig
er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.
c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier,
noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde,
avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel
ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter
sykt eller såret vilt.
d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i
umiddelbar forbindelse med at den har påført en person
vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar
fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein,
husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig
var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.
Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig.
Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og
nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig.
§ 15 Hund som utgjør
klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt
En hund som uten ledsager går løs i utmark
eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør
en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren,
forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller
noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar
seg gjøre å oppta hunden eller få politiet
til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende
om nødvendig avlive hunden på stedet.
§ 16 Plikter etter at inngrep
er gjort mot hund etter §§ 14 og 15
Den som har avlivet eller påført hund
skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd
melde fra om dette til politiet. Dyrevernloven § 6, jf. § 10
om hjelp til dyret, gjelder overfor den som har skadet dyret.
§ 17 Umiddelbare polititiltak
for å vareta sikkerheten og tryggheten til enkeltpersoner,
allmennheten og dyr
Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6
gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners
eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne
andre dyr.
Politiet kan for øvrig i slike tilfeller blant
annet pålegge båndtvang eller tidsbegrenset bruk
av munnkurv, gi detaljerte pålegg om inngjerding av eiendom der
hund oppholder seg, pålegge å redusere antall
hunder, forby hunders tilstedeværelse i bestemte områder, gi
andre pålegg eller forbud som gjelder hundeholdet eller
sikring av hunder, ta seg inn på privat eiendom eller område,
og om nødvendig ta hånd om hunder. Politiets vedtak
har virkning straks, om ikke annet blir fastsatt.
Unnlater hundeholderen å etterkomme pålegg
eller forbud, kan politiet for hundeholderens regning sørge
for at det nødvendige blir gjort for å vareta
de hensyn som er nevnt i første ledd.
Dersom en hund har drept eller påført
et menneske vesentlig skade eller angrepet et barn, kan hunden og andre
hunder i hundeholderens varetekt eller eie avlives av politiet der
de finnes, dersom hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens
trygghet klart tilsier en umiddelbar avliving.
Reglene om grunngiing og klage i forvaltningsloven kapittel
V og VI gjelder for politiets vedtak etter § 17 annet ledd,
dog slik at det ikke er klagemulighet på umiddelbar avlivning.
§ 18 Avliving eller omplassering
av en hund etter en eller flere uønskede hendelser
En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan
politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår
som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har
jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis
den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen
skal det særlig legges vekt på hvilken fare som
har vært tilstede, påført skade, den
risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre
i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi
eller det økonomiske tap etter påført
skade skal ikke tillegges vekt.
Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet
søke å omplassere en hund fremfor å avlive
den.
Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig,
kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder
som hundeholderen har hånd om.
Følgende særlige bestemmelser gjelder
foran de generelle reglene i første og annet ledd:
a) En hund som har påført barn
vesentlig skade, bør normalt avlives.
b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr
i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets
eier ber om det.
c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet
andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives
hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre
større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør,
og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr
på nytt.
En hund som har gått ulovlig løs eller
uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én
skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år,
kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn
til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle
de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes
ikke som enkeltvedtak.
§ 19 Farlige
hunder
Kongen kan gi forskrift om forbud mot å holde, avle
eller innføre farlige hunder, eller å innføre
sæd eller embryo fra farlige hunder. Forskriften kan sette krav
til dokumentasjon av hundens rase eller type.
Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som spesielt
aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn
av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr. Første
ledd gjelder også for hundetyper som lett kan forveksles
med farlige hunder.
Det er forbudt å holde eller innføre
hunder som
a) er gitt trening i eller for å angripe
eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker,
b) er gitt trening i eller for å angripe andre
hunder, eller
c) enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive,
kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper
eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker
eller dyr.
Er det tvil om en hund går inn under tredje ledd bokstav
c, kan politiet ta hunden i forvaring og kreve at hundeholderen
bekoster og medvirker ved en kyndig undersøkelse av hundens
atferd for å avklare om den er vel avbalansert eller har
en lav terskel for aggresjon eller andre farlige egenskaper mv.
Politiet fastsetter hvem som skal undersøke hunden. Dersom ikke
hundeholderen følger opp innen en rimelig frist satt av
politiet, regnes hunden for å gå inn under tredje ledd
bokstav c.
Hunder som blir avlet, innført eller holdt i strid med
regler i eller i medhold av denne paragraf, kan avlives eller pålegges
utført av riket ved vedtak av politiet.
§ 20 Unntak fra reglene i § 19
En hund omfattes ikke av § 19 tredje
ledd bokstav a eller b hvis den er trent av politiet eller i særlige
tilfelle av andre med politiets tillatelse, eller er innført
i riket med politiets tillatelse.
En hund omfattes ikke av § 19 tredje
ledd bokstav a hvis den er lovlig trent av en hundeorganisasjon
før lovens ikrafttreden, eller etter lovens ikrafttreden
av en hundeorganisasjon med tillatelse fra politiet. Hunden kan
ikke selges eller omplasseres uten politiets tillatelse. Blir vilkårene
overtrådt eller hunden angriper et menneske, skal den avlives
etter vedtak av politiet, hvis ikke nødverge eller nødrett
berettiget angrepet.
§ 21 Krav til godkjenning for å ha å gjøre
med
bestemte hundetyper
Kongen kan i forskrift sette vilkår for å innføre, holde
eller drive avl med bestemte hundetyper eller blandinger av bestemte
hundetyper. I forskriften kan det settes krav om godkjenning og
om krav til avlagte prøver eller tester, om skjerpet båndtvang,
begrensning i antall hunder, hundeholderens alder, vandel, ansvarsforsikring,
og gebyr for å dekke kostnader mv. Setter forskriften krav
om godkjenning, kan myndighet til å gi godkjenning delegeres
til en privat organisasjon.
§ 22 Forbud mot at en person skal
kunne ha med hund å gjøre
Politiet kan forby en hundeholder å ha med hund å gjøre
a) når hundeholderens hund blir vedtatt
avlivet, omplassert eller utført etter §§ 18,
19-20, eller § 21, jf. § 24,
b) dersom pålegg fra politiet etter § 17
ikke er fulgt opp,
c) dersom politiet har avlivet eller omplassert hundeholderens
hund etter § 17,
d) dersom hundeholderens hund har angrepet et menneske,
e) dersom personen har trent en hund for angrep på eller
forsvar mot mennesker uten politiets tillatelse,
f) dersom personen har latt en hund delta i hundekamp eller
har trent en hund for dette,
g) dersom hundeholderen etter en advarsel fra politiet
i løpet av de neste tre år på nytt har
latt en hund gå ulovlig løs eller uten godt nok
tilsyn,
h) dersom hundeholderen ikke overholder vilkår
eller forbud etter § 12 om antall hunder i en husholdning
eller på en eiendom, eller
i) dersom plikter etter § 13 om merking av hund
er overtrådt og pliktene ikke blir oppfylt etter varsel fra
politiet med frist for oppfyllelse.
Forbud etter første ledd kan bare bli satt dersom personens
hundehold ikke anses å ha vært sikkerhetsmessig
forsvarlig, eller dersom forbudet må anses nødvendig
for å bedre allmennhetens eller enkeltpersoners trygghetsfølelse.
En person som dømmes til straff av fengsel for forbrytelse
som innbefatter bruk av vold eller truende atferd, kan ved dommen
forbys å ha med hunder å gjøre. Forbud
skal bli satt dersom en hund er brukt til forbrytelsen.
Den som er forbudt å ha med hund å gjøre,
kan ikke eie, besitte eller ha ansvar eller medansvar for eller
hånd om en hund for kortere eller lengre tid.
Forbudet kan begrenses til å gjelde for nærmere bestemte
hundetyper eller hunder over en viss størrelse.
Forbudet kan tidsbegrenses, men skal gjelde for minst tre år.
Etter tre år kan politiet omgjøre forbud som politiet
eller retten har satt etter denne paragrafen, dersom det er forsvarlig
ut fra hensynet til sikkerhet og allmennhetens og enkeltpersoners
trygghet.
§ 23 Register over vedtak etter § 22
Politiet kan lokalt eller for hele riket føre
personregistre som inneholder opplysninger om forbud etter § 22.
Kongen kan gi forskrift om registreringen og også fastsette
at andre enn politiet skal ha tilgang til opplysningene for å effektivisere
håndhevingen.
§ 24 Politiets forvaring, omplassering,
salg og
avliving av hund
Politiet kan ta hånd om, omplassere, selge eller om
nødvendig avlive en hund dersom
a) hunden er tatt opp etter § 10 og
hundeholderen ikke har mottatt eller hentet hunden trass i varsel,
b) hunden blir holdt uten at hundeholderen overholder en
forskrift etter § 11,
c) hunden blir holdt i strid med forskrift etter § 12,
d) hunden blir holdt i strid med forskrift etter § 13 når
dette er fastsatt i forskriften,
e) det er nødvendig for å nå målet
etter § 17 første ledd der dette ikke kan nås
med mindre inngripende tiltak etter § 17 annet ledd,
f) vilkårene i §§ 18, 19 eller
20 er til stede,
g) hunden blir holdt, brukt eller avlet i oppdrett i strid med
bestemmelser gitt i medhold av § 21, eller
h) noen har å gjøre med hunden i strid
med et endelig forbud etter § 22.
Vedtak etter første ledd bokstav b til d kan bare treffes
dersom hundeholderen er straffet, eller har fått skriftlig
advarsel for overtredelse av forskriften med frist for oppfyllelse,
og forskriften fortsatt blir overtrådt. Er hundeholderen
ukjent eller uten kjent adresse, kan kunngjøring med frist
for oppfyllelse i stedet skje i en avis som er alminnelig lest på stedet.
Advarsel gis av politiet eller av registerføreren når
det gjelder overtredelse av forskrift etter § 13.
Har politiet tatt hånd om hunden, kan den holdes
i forvaring inntil det er truffet vedtak om salg, omplassering,
utførsel eller avliving av hunden.
§ 25 Saksbehandling, overprøving
og iverksetting av vedtak
Politiets vedtak etter loven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
For vedtak etter § 17 gjelder bestemmelsen i forvaltningsloven § 24
første ledd annet punktum ikke. Vedtak kan påklages
til Politidirektoratet. Blir vedtaket brakt inn for domstolen, kan
retten prøve alle sider av saken.
Om utsatt iverksetting ved klage gjelder forvaltningsloven § 42.
Politiet kan alltid kreve at klageren løpende og til rett
tid betaler kostnadene ved forvaring, jf. § 26, dersom
iverksettingen skal utstå. Oppfyller ikke klageren kravet,
kan vedtaket settes i verk straks.
Politiet sørger for at avliving skjer. Den skal
foregå etter reglene i dyrevernloven.
§ 26 Ansvar for kostnader
Hundeholderen svarer overfor privatpersoner og det offentlige
for nødvendige kostnader ved å gjennomføre
tiltak etter denne loven, herunder kostnader til forvaring av hunden.
Politiets krav etter reglene i første ledd er
tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 27 Erstatningsansvar
Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det
som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler, bl.a.
skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 29
om hunder.
§ 28 Straff
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder
og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4-7
jf. § 9 eller forskrifter eller enkeltvedtak etter §§ 6,
7, 11, 12 eller 13 annet ledd bokstav a til b. Offentlig påtale
skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne
hensyn.
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder
og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge
eller avverge at hunden rettsstridig
a) angriper eller skader person,
b) jager, angriper eller skader dyr, eller
c) ved støy eller på annen måte
volder urimelig ulempe for øvrig.
Offentlig påtale etter bokstav a og b finner sted dersom
den fornærmede krever det eller allmenne hensyn taler for
det. Ved angrep på hjortevilt regnes grunneier, jakt- eller
fangstberettiget i området og viltorganene som fornærmet.
Offentlig påtale etter bokstav c finner sted dersom allmenne
hensyn taler for det.
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder
og bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a) unnlater å etterkomme pålegg
og forbud nedlagt av politiet i samsvar med lovens § 17,
eller
b) overtrer forbud gitt ved §§ 19, 21,
22 eller ved forskrifter eller enkeltvedtak gitt etter disse bestemmelsene.
På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
§ 29 Svalbard
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard
og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige
forhold, herunder at forskrifter og enkeltvedtak etter loven skal
kunne vedtas av andre instanser enn ellers.
§ 30 Ikraftsetting
Loven trer i kraft 1. januar 2004.
§ 31 Endringer i annen lovgivning
Når loven trer i kraft, endres andre lover slik:
1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven) § 354 annet og tredje ledd oppheves.
2. Lov 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved
hund m.v. oppheves.
3. Lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 29 første ledd
skal lyde:
Om sikring av hund, opptak av løs hund,
avliving av hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven.
§ 29 annet til sjette ledd og åttende
ledd oppheves. Syvende ledd blir annet ledd.
4. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) § 3 første
ledd nr. 5 og nytt nr. 6 skal lyde:
5) krav om forbrytelse av arverett etter § 73
i arveloven 3. mars 1972 nr. 5,
6)klage over vedtak om omplassering,
salg eller avliving av hund eller om forbud mot å ha med
hund å gjøre etter hundeloven §§ 22
første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd.
5. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52
skal lyde:
Om sikring av hund, opptak av løs hund,
avliving av hund, reaksjoner mot hundeholderen mv. gjelder hundeloven.
§§ 53, 54 og 55 oppheves.
6. Midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud
mot innførsel, hold og avl av farlige hunder oppheves.
7. Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14
første ledd nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelser om hunder og hundehold fastsettes etter
hundeloven.
§ 32 Eldre forskrifter
Forskrifter gitt med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 48
om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder
gjelder til de blir opphevet av Kongen.
Forskrifter om hunder og hundehold gitt med hjemmel i andre
bestemmelser som blir opphevet eller endret ved § 31, gjelder
til og med 31. desember 2006. Bestemmelser i slike forskrifter bortfaller
tidligere dersom
a) loven her ikke gir noen instans hjemmel til å gi
en bestemmelse med det aktuelle innhold,
b) det blir fastsatt en bestemmelse med hjemmel i loven
her som strider mot den eldre bestemmelsen, eller
c) bestemmelsen blir opphevet av det organ som har vedtatt
den.
§ 33 Enkeltvedtak etter eldre lovgivning
Dressurområder for hunder som er lagt ut etter viltloven § 55,
består for den tid som ble bestemt av den instans som samtykket
i å legge ut området.
Andre enkeltvedtak truffet med hjemmel i bestemmelser som
blir opphevet ved §§ 31 og 32, bortfaller når
hjemmelen bortfaller dersom ikke hundeloven gir adgang til å treffe
slike vedtak. Gjør den det, gjelder vedtaket inntil saken
er blitt behandlet på ny av politiet eller annet forvaltningsorgan
som kan treffe vedtaket etter loven her.
Berit Brørby |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |