År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 2-9 annet ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning
etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter
kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel
14.
§ 2-14 tredje ledd bokstav a skal lyde:
mottar sykepenger eller foreldrepenger
eller er under behandling i sykehus
§ 3-26 tredje ledd bokstav e skal lyde:
ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet
og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel
8, stønad ved barns og andre nære pårørendes
sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10,
attføringspenger etter kapittel 11 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14
§ 4-11 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger
etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger
etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når
rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 8-36 tredje ledd skal lyde:
Forsikring etter første ledd bokstavene b og c
omfatter også foreldrepenger og svangerskapspenger. For foreldrepenger
må forsikringen være tegnet minst ti måneder
før fødselen eller adopsjonen. For svangerskapspenger
gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd.
Kapittel 14 skal lyde:
Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel
og adopsjon
Bestemmelser om
formål står i § 14-1
medlemskap står i § 14-2
arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i
utlandet står i § 14-3
svangerskapspenger står i § 14-4
foreldrepenger står i §§ 14-5
til 14-16
engangsstønad står i § 14-14
forskrifter står i § 14-18
§ 14-1 Formål
Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt
for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel
og adopsjon.
§ 14-2 Medlemskap
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette
kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.
§ 14-3 Arbeidsgiverens plikt til å utbetale
ytelser i utlandet
Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett
til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen
og får refusjon fra trygden.
I. Svangerskapspenger
§ 14-4 Svangerskapspenger
En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom
hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte
i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere
henne til annet høvelig arbeid i bedriften.
En gravid selvstendig næringsdrivende har rett
til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike
risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger.
Det er en forutsetning at risikofaktorene er dokumentert og at hun
ikke har mulighet til å tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende
rett til svangerskapspenger gjelder for frilansere.
Fraværet under svangerskapet må medføre
tap av pensjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter § 8-2
må være oppfylt før hun må slutte
i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis
utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte
ledd.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlemmet må slutte
i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen.
Fra sistnevnte tidspunktet ytes det foreldrepenger etter bestemmelsene
i §§ 14-5 til 14-16.
Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger
for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
Trygden yter feriepenger til arbeidstaker med
10,2 pst. av utbetalte svangerskapspenger. Feriepenger ytes for
de første 64 stønadsdagene.
II. Foreldrepenger
§ 14-5 Generelle bestemmelser
Foreldrepenger kan ytes til barnets
mor og far ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år.
Det kan ytes foreldrepenger som ved
adopsjon til person som har foreldreansvar når den andre
av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret
i medhold av barneloven §§ 38 og 63, såfremt
vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 43 andre
ledd.
Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldrepenger.
§ 14-6 Opptjening av rett til foreldrepenger
Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom
yrkesaktivitet. Både moren og faren kan opptjene rett til foreldrepenger
ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
(§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene
før vedkommendes uttak av foreldrepenger
tar til, se §§ 14-10 første og annet
ledd og 14-14 annet ledd.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare
til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt
en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet
etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad
ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten foreldrepenger
eller svangerskapspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon
i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om
statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær- eller siviltjeneste eller
obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
§ 14-7 Beregning av foreldrepenger
Foreldrepenger til hver av foreldrene
beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene
som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke foreldrepenger for
den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet
eller sykepenger etter § 8-49, kan beregningsgrunnlaget
pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene
av de siste ti månedene før hennes uttak tar til,
se § 14-10 første og annet ledd.
Til et medlem som avtjener militær- eller siviltjeneste
eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6,
skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt
på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har
vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
Foreldrepenger ytes for alle dagene
i uken unntatt lørdag og søndag.
§ 14-8 Feriepenger av foreldrepenger
Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 pst.
av utbetalte foreldrepenger for de første
12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom foreldrepenger er
utbetalt med redusert sats, jf. § 14-9 tredje ledd, ytes det
feriepenger for de første 15 ukene.
§ 14-9 Stønadsperioden
for foreldrepenger
Ved fødsel er stønadsperioden 215 stønadsdager (43
uker) med full sats eller 265 stønadsdager (53 uker) med
redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen
er 200 stønadsdager (40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager
(50 uker) med redusert sats.
Ved adopsjon er stønadsperioden 200 stønadsdager
(40 uker) med full sats eller 250 stønadsdager (50 uker)
med redusert sats.
Full sats betyr at foreldrepenger utbetales
med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger
utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker
velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget
gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene
mottar foreldrepenger, må de velge
samme sats.
Ved flerbarnsfødsler eller hvis flere barn blir adoptert
samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 25 stønadsdager
(5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom
redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 stønadsdager
(7 uker). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette
ledd gjelder tilsvarende.
Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge
fyller vilkårene for rett til foreldrepenger
etter § 14-6. Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3
ukene) før og de første 30 stønadsdagene
(6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som
er forbeholdt moren ved fødsel. Unntatt fra deling er også 5
uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12.
Dersom barnet dør i stønadsperioden,
kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 stønadsdager
(6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.
§ 14-10 Generelle bestemmelser
om uttak av
foreldrepenger
Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst
tas ut fra 60 stønadsdager (12 uker) før fødselen.
Moren kan senest påbegynne uttaket 15 stønadsdager
(3 uker) før fødselen. Dette gjelder uavhengig
av om det er valgt full sats eller redusert sats, se § 14-9
tredje ledd. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger
i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.
Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler,
se § 14-9 fjerde ledd.
Ved adopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst påbegynnes
når foreldrene overtar omsorgen for barnet.
Foreldrepengene må tas ut innen
tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Det er et vilkår for uttak av foreldrepenger
at mottakeren har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel
ikke dette vilkåret i de første 30 stønadsdagene (6
ukene) etter fødselen.
Det er videre et vilkår for uttak av foreldrepenger at
mottakeren ikke er i arbeid, se likevel § 14-16.
Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan
ikke overstige 100 pst. av valgt sats, se § 14-9 tredje
ledd. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler
eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde
ledd eller ved uttak av fedrekvote, se § 14-12 annet ledd.
Foreldrepenger må tas ut sammenhengende
fra det tidspunkt uttaket starter, se likevel § 14-11.
§ 14-11 Utsettelse av uttak av
foreldrepenger
Uttak av foreldrepenger kan utsettes
a) når den som mottar foreldrepenger
har lovbestemt ferie,
b) når den som mottar foreldrepenger er
i inntektsgivende arbeid på heltid,
c) dersom stønadsmottakeren på grunn
av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta
seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon,
d) dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon.
Ved forhold som nevnt i bokstav b, må det
foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende
og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med trygdekontoret.
Stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst
30 stønadsdager (6 uker) før uttak kan utsettes.
Forhold som nevnt i bokstav c må dokumenteres med
legeerklæring.
§ 14-12 Uttak av fedrekvote
Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart
til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett
til foreldrepenger, er 25 stønadsdager
(5 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote).
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene
i § 14-13 første ledd er oppfylt. Fedrekvoten kan
også tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger
på opptil 50 pst. av valgt sats, se § 14-16.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene
i første ledd dersom faren på grunn av sykdom
eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
eller er innlagt i helseinstitusjon. Forhold som nevnt i første punktum
må dokumenteres med legeerklæring.
§ 14-13 Generelle vilkår
for farens uttak av foreldrepenger
Faren kan ta ut foreldrepenger bare
dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid
som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon.
Dersom moren arbeider deltid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen,
blir farens foreldrepenger redusert tilsvarende
reduksjonen i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel
minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren foreldrepenger beregnet
i samsvar med sin egen stillingsdel.
Dersom moren mottar graderte foreldrepenger,
se § 14-16, kan farens uttak av foreldrepenger
etter bokstav a ikke utgjøre en større del av
full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.
Farens rett etter første ledd bokstavene d og
e gjelder også i de første 30 stønadsdagene
(6 ukene) etter fødselen.
Forhold som nevnt i bokstavene d og e må dokumenteres
med legeerklæring.
Fedrekvoten, se § 14-12, og utvidelsen ved flerbarnsfødsler
eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde
ledd, kan tas ut uten hinder av vilkårene i denne bestemmelsen.
§ 14-14 Særlige regler
der bare faren har opptjent rett til foreldrepenger
Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger, er
stønadsperioden opptil 145 stønadsdager (29 uker) med
full sats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert
sats. Det er en forutsetning at vilkårene i § 14-13
er oppfylt under perioden og innenfor 200 stønadsdager
(40 uker) eller 250 stønadsdager (50 uker) etter fødselen
eller omsorgsovertakelsen, se § 14-9 første og
annet ledd. Farens stønadsperiode reduseres løpende
når vilkårene i § 14-13 ikke er oppfylt.
Faren kan bare ta ut foreldrepenger
når vilkårene i § 14-13 er oppfylt.
§ 14-15 Uttak når moren
eller faren er alene om
omsorgen for barnet
Hvis en av foreldrene er alene om omsorgen, har han eller
hun rett til å ta ut foreldrepenger
den gjenværende delen av stønadsperioden.
§ 14-16 Gradert uttak av foreldrepenger
Ved delvis arbeid ytes det graderte foreldrepenger.
Uttaket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og
mottakers stillingsdel, se likevel § 14-13.
Unntatt fra gradert uttak er den delen av stønadsperioden
som er forbeholdt moren, se § 14-9 femte ledd annet punktum.
Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig
i samsvar med bestemmelsene i § 14-10 sjette ledd og § 14-13
tredje ledd.
Dersom uttaket er mindre enn 100 pst. av valgt sats,
se § 14-9 tredje ledd, forlenges uttaket tilsvarende.
Det er et vilkår for gradert uttak at
det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. Hver
av foreldrene kan bare ta gradert uttak ut fra avtale med én
arbeidsgiver av gangen. For selvstendig næringsdrivende
og frilansere er det et vilkår for gradert uttak at det
foreligger en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekontoret.
III. Engangsstønad ved fødsel og
adopsjon
§ 14-17 Engangsstønad
Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under
15 år, men ikke har rett til foreldrepenger,
ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer
alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han
ikke har rett til foreldrepenger. Adopsjon av ektefellens
barn gir ikke rett til engangsstønad.
Engangsstønad kan ytes også til person
som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør,
eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38
og 63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær
enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
Dersom moren dør i forbindelse med fødselen
eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsstønad.
Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden
ikke allerede er utbetalt til moren.
Faren har rett til engangsstønad også dersom
han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet
med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter
barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt
engangsstønad.
Dersom det ytes foreldrepenger til
mor eller til far som adopterer alene, utbetales engangsstønaden
i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte foreldrepenger.
Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er
utbetalt etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.
IV. Forskrifter
§ 14-18 Forskrifter
Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 15-9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel
9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter
kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel
12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel
14.
§ 16-8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel
9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter
kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel
12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel
14.
§ 17-8 fjerde ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre
nære pårørendes sykdom etter kapittel
9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter
kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel
12, og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel
14.
§ 22-10 annet ledd bokstav g skal lyde:
svangerskapspenger (kapittel 14)
§ 22-10 annet ledd bokstav h skal lyde:
foreldrepenger (kapittel 14)
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn skal § 1 nr. 3 bokstav b lyde:
sykepenger etter folketrygdloven kapittel
8 for sykdom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av
trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf § 2.
Det samme gjelder omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger
og foreldrepenger etter folketrygdloven kapitlene
9 og 14 i inntil 52 uker når tilfellet oppstår
i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden.
I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for
skogsarbeidere skal § 6 annet ledd lyde:
Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter
under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger
etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales
av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer
som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger
etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, foreldrepenger
etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene
som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt
opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene
om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
skal § 28 første ledd lyde:
Innskott betales for den tid sykepleieren
oppebærer lønn for stillingen eller mottar sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger
etter lov om folketrygd.
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
skal § 6-2 bokstav b lyde:
pensjon, introduksjonsstønad
etter introduksjonsloven, føderåd i jord- og skogbruk,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og
avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger,
dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser
som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres
følgende endringer:
§ 10 nr. 4 annet ledd bokstav b
skal lyde:
svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil
64 dager av stønadsperioden jf. folketrygdloven § 14-4.
§ 10 nr. 4 annet ledd bokstav c skal lyde:
foreldrepenger til arbeidstakere for
inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent
av full sats jf. folketrygdloven § 14-8.
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) skal § 10
første og annet ledd lyde:
Kontantstøtte for adopterte
barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden
for fulle foreldrepenger etter folketrygdloven 14-9
annet ledd er utløpt.
Dersom det er gitt engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17,
utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det
var gitt fulle foreldrepenger etter samme lov 14-9
annet ledd.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) skal § 5-10 første ledd bokstav c
nr. 3 lyde:
foreldrepenger etter
folketrygdloven kapittel 14
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal § 12 første
ledd lyde:
Introduksjonsstønaden reduseres
i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet,
sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger,
og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende
startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende
for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende
mottar.
I lov 17. juni 2005 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. skal § 12-5 (1) lyde:
Foreldrene har uansett rett til permisjon
når det ytes foreldrepenger fra folketrygden.
Loven trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Olav Gunnar Ballo |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |