1. I militær straffelov 22. mai 1902 nr.
13 gjøres følgende endringer:
§§ 80-86 og §§ 90-94
a oppheves.
2. Lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter
oppheves.
3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endring:
§ 234 fjerde ledd oppheves.
4. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen
og ammunisjon (våpenloven) gjøres følgende
endringer:
§ 27 b annet og tredje ledd
oppheves.
§ 33 første ledd annet punktum
og annet ledd oppheves.
§ 33 tredje ledd blir nytt annet
ledd.
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 40 annet ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffeloven § 78
bokstav f er anvendt, og det bør angis hvilken betydning
tilståelsen har hatt for straffutmålingen.
Ny § 43 a skal lyde:
Når en dom blir lest opp eller forkynt, skal den domfelte
gjøres kjent med
a) hva dommen går ut på,
b) eventuelle vilkår for dommen, og
c) mulige følger av brudd på vilkårene,
herunder følger av at den domfelte begår en ny
straffbar handling før utløpet av en prøve-
eller gjennomføringstid.
Dommeren kan gi advarsel og formaning, eventuelt i et særskilt
rettsmøte.
Hvis den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen,
og kriminalomsorgen ikke var til stede da dommen ble avsagt, underretter
påtalemyndigheten straks kriminalomsorgen om dommen.
§ 51 første ledd nytt
annet punktum:
Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig
dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme gjelder
i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.
§ 51 annet ledd nytt tredje og
fjerde punktum skal lyde:
Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes dersom
tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når
hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståelsesdom
avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens avgjørelse
av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn
i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er avgjørende
for spørsmålet om inndragning.
Ny § 62 a skal lyde:
Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare
handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
For overtredelse av straffebud med en strafferamme på fengsel
i 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke
allmenne hensyn tilsier påtale. Ved vurderingen av om allmenne
hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på overtredelsens
grovhet, hensynet til den alminnelig lovlydighet og om den fornærmede,
en annen som har lidt skade ved overtredelsen, eller vedkommende
berørte myndighet ønsker påtale.
§ 65 nytt nr. 4 skal lyde:
sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straffeloven § 5
tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke når strafforfølgning
her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed
stat om overføring av straffesaker.
§ 68 sjette ledd skal lyde:
Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a, treffes av myndighet som nevnt i
lov om straffegjennomføring § 58 annet
ledd. Anke over lagmannsrettens dom i sak som nevnt i første punktum,
besluttes av statsadvokaten. § 310 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 69 skal lyde:
Selv om straffskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten
når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale
handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår
av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig
i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er 2 år
fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale,
men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak
for handlingen.
Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår
som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og
37 bokstavene a til i. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten
i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår
og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt
mulig få uttale seg om vilkårene før
de fastsettes.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om
fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a eller av reststraff etter prøveløslatelse
etter straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte. Bestemmelser
om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
§ 98 nytt fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene om rett til forsvarer i paragrafen her gjelder
tilsvarende i saker om pågripelse eller varetektsfengsling
etter § 173 a, jf. § 184 annet
ledd.
§ 100 b nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende når en
sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje
ledd, bringes inn for retten.
Ny § 100 c skal lyde:
Med mindre retten på grunnlag av sakens art og forholdene
ellers finner det ubetenkelig at den domfelte er uten forsvarer,
skal den oppnevne offentlig forsvarer når det er spørsmål
om å fastsette eller fullbyrde ubetinget frihetsstraff
i mer enn 6 måneder etter brudd på vilkårene
for
a) straffutmålingsutsettelse, jf. straffeloven § 60 tredje
ledd, jf. § 39 annet ledd,
b) fullbyrdingsutsettelse, jf. straffeloven § 39
annet ledd,
c) løslatelse på prøve fra fengselsstraff,
jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet
ledd,
d) løslatelse på prøve fra forvaring,
jf. straffeloven § 46 første ledd, eller
e) samfunnsstraff, jf. straffeloven § 52
første ledd bokstav a.
Er det aktuelt å fastsette eller fullbyrde en
mildere straff, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den
domfelte når særlige grunner taler for det.
Den domfelte skal ha offentlig forsvarer i saker om opphevelse
eller endring av vilkår for prøveløslatelse
fra forvaring etter straffeloven § 45 femte ledd.
I andre saker om endring av vilkår eller forlengelse av
prøvetid, jf. straffeloven §§ 39
første ledd, 45 fjerde ledd og 60 tredje ledd, kan retten
oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte når særlige
grunner taler for det.
§ 107 a første og annet
ledd skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197,
199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd
bokstav b, jf. § 57 og § 342
første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222
a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det.
I andre saker kan retten på begjæring oppnevne
advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro
at fornærmede som følge av handlingen får
betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være
behov for advokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem,
jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud
i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd,
bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett
til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt
de passer.
§ 173 a skal lyde:
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd
som nevnt i straffeloven §§ 39 annet
ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav
a, jf. straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a) det er grunn til å frykte for at han
vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b) det antas påkrevd for å hindre nye
vilkårsbrudd, eller
c) han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
§ 184 annet ledd skal lyde:
Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171,
172, 173 annet ledd eller 173 a er oppfylt og formålet
ikke kan oppnås ved tiltak etter § 188.
Reglene i § 174 gjelder tilsvarende.
Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfattet nevne hvorfor det
antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og for øvrig
gjøre rede for grunnen til fengslingen. Det skal også gå frem
av kjennelsen at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.
Ny § 214 a skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt beslaglagte
gjenstander som er egnet til bruk ved legemskrenkelse,
og beslaglagte etterlikninger av våpen dersom gjenstandene
kan inndras etter straffeloven §§ 69
første ledd bokstav c eller 70 første ledd annet
punktum. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet.
Når påtalemyndigheten utferdiger forelegg, begjærer
saken pådømt ved tilståelsesdom eller
reiser tiltale med påstand om straff, skal inndragningskravet likevel
tas med i saken.
Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting skal så vidt
mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighetens
beslutning om inndragning ved kopi av beslutningen, med mindre tingen
er av ubetydelig verdi. Saken kan kreves forelagt for retten innen
1 måned etter at underretningen er kommet frem.
Har underretning ikke vært gitt, er fristen for å kreve
saken inn for retten 6 måneder fra beslaget ble
foretatt. Et krav som er fremsatt etter at fristen er utløpt,
kan likevel tas til følge når oversittelsen ikke
bør legges den til last som har fremsatt kravet, eller
når særlige omstendigheter ellers tilsier det.
Ny § 214 b skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte inndragning av en
beslaglagt ting dersom inndragning kan skje etter straffeloven § 74
og verken eieren, lovbryteren eller besitteren er kjent. Beslutningen
skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren
kan kreve saken forelagt for retten innen 6 måneder
etter at vedtak om inndragning er fattet.
§ 255 skal lyde:
Finner påtalemyndigheten at en sak bør
avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan
den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner
som nevnt i § 2 nr. 4 kan også avgjøres
ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner
som nevnt i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare
gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling,
retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve
næringsvirksomhet, med unntak for binæring.
§ 256 første ledd nr.
4 og nytt annet ledd skal lyde:
Dersom den siktede har vært berøvet friheten
i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er
gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83
annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som
har kommet til fradrag.
Nåværende annet ledd i § 256
blir nytt tredje ledd.
§ 332 tredje ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel
24 skal behandles med lagrette, og heller ikke for anke over saker
som nevnt i straffeloven § 52 første
ledd bokstav a.
§ 333 sjette ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som nevnt
i straffeloven § 52 første ledd bokstav a.
§ 455 første ledd fjerde
punktum skal lyde:
For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær fengselsstraff
etter straffeloven § 52 første ledd bokstav
a, treffes vedtak om fullbyrding av myndighet som nevnt i lov om
straffegjennomføring § 58 annet ledd.
§ 456 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk
eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den
subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har
evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det.
§ 101 Folkemord
For folkemord straffes den som i hensikt helt eller delvis å ødelegge
en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe
a) dreper ett eller flere medlemmer av gruppen,
b) forårsaker betydelig skade på legeme
eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen,
c) utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår
som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen,
helt eller delvis,
d) iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer
av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler
innenfor gruppen, eller
e) med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen
til en annen gruppe.
Til straff for medvirkning er forsett om hovedforøverens ødeleggelseshensikt
tilstrekkelig.
Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.
§ 102 Forbrytelse mot
menneskeheten
For forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som
ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning,
a) dreper en person,
b) utrydder en befolkning helt eller delvis, herunder utsetter
den eller deler av den for levekår som tar sikte på å utrydde
befolkningen helt eller delvis,
c) gjør en person til slave,
d) deporterer eller tvangsflytter en befolkning i strid
med folkeretten,
e) fengsler eller på annen alvorlig måte
berøver en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige
regler,
f) torturerer en person i vedkommendes varetekt eller kontroll
ved å forårsake alvorlig psykisk eller fysisk
smerte,
g) utsetter en person for voldtekt, seksuelt slaveri eller
tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvangssterilisering
eller annen tilsvarende grov seksuell vold,
h) utsetter en identifiserbar gruppe for forfølgelse ved å berøve
ett eller flere medlemmer av gruppen grunnleggende menneskerettigheter
på politisk, rasemessig, nasjonalt, etnisk, kulturelt, religiøst,
kjønnsbasert eller annet folkerettsstridig grunnlag,
i) på vegne av, eller med samtykke, støtte
eller tillatelse av en stat eller en politisk organisasjon bidrar
til at en person forsvinner ufrivillig, med det forsett å unndra
vedkommende fra lovens beskyttelse for et lengre tidsrom,
j) innenfor rammen av et institusjonalisert regime basert
på én rasemessig gruppes systematiske undertrykking
og dominans over en eller flere andre rasemessige grupper begår
en apartheidforbrytelse ved å foreta umenneskelige handlinger
av samme eller liknende art som de som er omfattet av paragrafen
her i den hensikt å opprettholde regimet, eller
k) begår en annen umenneskelig handling av liknende
art som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade
på legeme eller helse.
Straffen for forbrytelse mot menneskeheten er fengsel inntil
30 år.
§ 103 Krigsforbrytelse
mot person
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) dreper en beskyttet person,
b) påfører en beskyttet person stor lidelse
eller betydelig skade på legeme eller helse, særlig
ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling,
c) gjør en beskyttet person til slave,
d) utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt slaveri,
tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvungen sterilisering
eller annen tilsvarende grov seksuell vold,
e) tar en beskyttet person som gissel,
f) utskriver eller verver barn under 18 år til
væpnede styrker eller bruker dem aktivt til å delta
i fiendtlighetene,
g) utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vitenskapelig
eksperiment som ikke skjer i personens interesse og som medfører
alvorlig fare for personens liv eller helse,
h) i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter
en beskyttet person fra et område hvor personen lovlig
oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyttet person,
i) ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet
person uten at personen først har fått en rettferdig
rettergang i samsvar med folkeretten,
j) grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved ydmykende
eller nedverdigende behandling, eller
k) skader en stridende som har overgitt seg eller er kampudyktig.
Ved internasjonal væpnet konflikt straffes også den
som
a) overfører en del av sin egen sivilbefolkning
til et okkupert område,
b) tvinger en av motpartens borgere til å delta
i stridshandlinger mot eget land, eller
c) tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre
i en fiendtlig makts væpnede styrker.
En beskyttet person er en person som ikke, eller ikke lenger,
tar aktiv del i fiendtlighetene, eller som for øvrig er
beskyttet etter folkeretten.
Straffen for krigsforbrytelse mot person er fengsel inntil
15 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er
nevnt i første ledd bokstav a til e eller for øvrig
hvis forbrytelsen er grov. Ved avgjørelsen av om forbrytelsen
er grov, skal det blant annet legges vekt på dens skadepotensial
og skadevirkninger, og på om den er begått som ledd
i en plan eller målsetting om eller som ledd i en omfattende
utøvelse av slike forbrytelser.
§ 104 Krigsforbrytelse
mot eiendom og sivile
rettigheter
For krigsforbrytelse dømmes den som i forbindelse
med en væpnet konflikt
a) plyndrer,
b) i stor målestokk ødelegger, beslaglegger
eller konfiskerer eiendom uten at det er strengt nødvendig
av hensyn til krigføringen, eller
c) erklærer motpartens borgeres sivile rettigheter, eller
deres mulighet for å få disse prøvd for
domstolene, opphevet eller midlertidig satt ut av kraft.
Krigsforbrytelse mot eiendom eller sivile rettigheter straffes
med fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år når
forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet
punktum.
§ 105 Krigsforbrytelse
mot humanitære innsatser
eller kjennemerker
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) retter et angrep mot personell, anlegg, materiell,
enheter eller kjøretøy som er involvert i humanitært
hjelpearbeid eller fredsbevarende operasjoner i samsvar med FN-pakten,
så langt disse har krav på folkerettslig beskyttelse
for sivile personer eller eiendom,
b) retter et angrep mot personell, bygninger, materiell,
sanitetsenheter eller transporter som etter folkeretten har rett
til å benytte et av Genèvekonvensjonenes og tilleggsprotokollenes
særskilt beskyttede kjennemerker eller en annen
identifikasjonsmetode som viser at de er beskyttet
etter Genèvekonvensjonene, eller
c) misbruker parlamentærflagg, fiendens eller De forente
nasjoners flagg, militære kjennetegn eller uniformer eller
misbruker de særskilt beskyttede kjennemerker som nevnt
i bokstav b, slik at noen dør eller påføres
betydelig skade.
Straff for krigsforbrytelse mot humanitære innsatser
eller kjennemerker er fengsel inntil 10 år, men inntil
30 år i de tilfellene som er nevnt i bokstav c og for øvrig
når forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde
ledd annet punktum.
§ 106 Krigsforbrytelse
gjennom anvendelse av
forbudte stridsmetoder
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) retter et angrep mot sivilbefolkningen som sådan
eller sivile enkeltpersoner som ikke deltar i fiendtlighetene,
b) benytter utsulting av sivile som stridsmetode ved å frata,
unndra eller nekte dem tilgang til mat eller gjenstander som er
uunnværlige for at de skal overleve, eller i strid med
folkeretten forhindrer hjelpeforsyninger,
c) iverksetter et angrep med kunnskap om at et slikt angrep
vil forårsake tap av sivile personers liv, skade på sivile
personer, skade på sivile gjenstander eller skade på naturmiljøet,
som vil være for omfattende i forhold til den forventede konkrete
og umiddelbare samlede militære fordel,
d) anvender en beskyttet persons tilstedeværelse for å oppnå at
visse steder, områder eller væpnede styrker ikke
kan gjøres til gjenstand for militære operasjoner,
e) retter et angrep mot byer, steder, bosettinger eller
bygninger som ikke forsvares og som ikke utgjør militære
mål, eller mot demilitariserte soner,
f) retter et angrep mot bygninger som er viet til religion,
utdanning, kunst, vitenskap eller velgjørende formål,
mot historiske minnesmerker, kulturminner, sykehus og samlingssteder
for syke og sårede eller mot annen sivil gjenstand som
ikke utgjør militære mål,
g) ved å forlede noen til å tro at de
har rett til beskyttelse eller plikt til å gi beskyttelse
i henhold til folkeretten og med den hensikt å svikte denne tilliten,
dreper eller sårer noen som tilhører motpartens
borgere eller væpnede styrker, eller
h) erklærer eller truer med at det ikke vil bli
vist nåde.
Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte
stridsmetoder er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år
der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen
beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov,
jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 107 Krigsforbrytelse
gjennom anvendelse av
forbudte stridsmidler
For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med
en væpnet konflikt
a) bruker gift eller giftige våpen,
b) bruker biologiske eller kjemiske våpen,
c) bruker kuler som lett utvider seg eller blir flate i
det menneskelige legemet, eller
d) bruker et annet stridsmiddel som er i strid med folkeretten.
Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte
stridsmidler er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år
der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen
beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov,
jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.
§ 108 Forbund om og tilskynding
til folkemord,
forbrytelse mot menneskeheten og
krigsforbrytelse
Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 101
til 107. Det samme gjelder den som direkte og offentlig tilskynder
noen til å begå et slikt lovbrudd.
§ 109 Overordnedes ansvar
For krenkelse av overordnedes ansvar straffes en militær
eller sivil leder eller en som faktisk opptrer som det, dersom personer
under vedkommendes effektive myndighet og kontroll begår en
forbrytelse som nevnt i §§ 101 til 107,
når forbrytelsen er et resultat av at lederen ikke har utøvd
forsvarlig kontroll over dem, og lederen
a) visste eller burde ha visst at de underordnede hadde
påbegynt en slik forbrytelse eller at den var umiddelbart
forestående, og
b) unnlot å iverksette nødvendige og rimelige tiltak
som sto i vedkommendes makt for å hindre eller stanse forbrytelsen,
eller å rapportere forholdet til en kompetent myndighet
for strafforfølgning.
Straffen er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år der
forbrytelsen er grov. Ved vurderingen av om forbrytelsen er grov,
skal det legges vekt på hvor alvorlige og omfattende forbrytelser
de underordnede har begått og i hvilken grad den overordnede
er å bebreide.
§ 110 Minstestraff
Straff som utmåles etter bestemmelsene i dette kapitlet
kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebud
som i mangel av kapittel 16 ville ha rammet handlingen det domfelles
for.
§ 111 Krenkelse av Norges
selvstendighet og fred
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk
av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte
volder fare for at Norge eller en del av Norge
a) innlemmes i en annen stat,
b) blir underlagt en fremmed stats herredømme,
c) eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap
med, blir påført krig eller fiendtligheter,
d) påføres vesentlige begrensninger i
sin selvbestemmelsesrett, eller
e) løsrives.
§ 112 Grov krenkelse av
Norges selvstendighet og fred
Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes
med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om
krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om
a) den har hatt særlig alvorlige virkninger
for Norge,
b) den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon,
under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed stat, eller
ved trussel om dette,
c) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget
eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
d) handlingen har medført tap eller fare for tap
av menneskeliv.
§ 113 Krenkelse av Norges
statsforfatning
Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig
måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres,
straffes med fengsel inntil 15 år.
§ 114 Grov krenkelse av
Norges statsforfatning
Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel
inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen
er grov, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 115 Angrep på de
høyeste statsorganenes
virksomhet
Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk
av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte
volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett
eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres
eller påvirkes i sin virksomhet.
§ 116 Grovt angrep på de
høyeste statsorganenes virksomhet
Grovt angrep på de høyeste statsorganenes
virksomhet straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen
av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 117 Inngrep overfor
viktige samfunnsinstitusjoner
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av
makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert
måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunnsinstitusjoner
som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller
et medieforetak, og derved setter betydelige samfunnsinteresser
i fare.
§ 118 Grovt inngrep overfor
viktige samfunnsinstitusjoner
Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner straffes
med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om
inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold
som nevnt i § 112 bokstav a til d.
§ 119 Landssvik
Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under
okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk
territorium, eller ved overhengende fare for dette,yter
fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske
forsvarsevnen.
På samme måte straffes den som skader
forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap
med.
§ 120 Grovt landssvik
Grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år. Ved
avgjørelsen av om landssviket er grovt, skal det særlig
legges vekt på forhold som nevnt i § 112
bokstav a, c og d.
§ 121 Etterretningsvirksomhet
mot statshemmeligheter
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som til fordel for en fremmed stat, terrororganisasjon eller uten
aktverdig grunn samler inn eller setter seg i besittelse av en hemmelig
opplysning som, om den blir kjent for en slik stat, terrororganisasjon
eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende
nasjonale interesser som gjelder
a) forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold,
b) de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet
eller handlefrihet,
c) forholdet til andre stater,
d) sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon
og ved større nasjonale og internasjonale arrangementer,
e) samfunnets infrastruktur, så som mat-, vann- og
energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helseberedskap
eller bank- og pengevesen, eller
f) norske naturressurser.
§ 122 Grov etterretningsvirksomhet
mot
statshemmeligheter
Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter straffes
med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om
etterretningsvirksomheten er grov, skal det særlig legges
vekt på om
a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen,
Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
b) gjerningspersonen hadde til hensikt å avsløre opplysningen
til en fremmed stat eller terrororganisasjon,
c) en avsløring ville ha voldt betydelig skade.
§ 123 Avsløring
av statshemmeligheter
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som uten aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller
på annen måte avslører en hemmelig opplysning
som kan skade grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121.
Den som avslører en slik opplysning til en fremmed stat eller
terrororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn.
§ 124 Grov avsløring
av statshemmeligheter
Grov avsløring av en statshemmelighet straffes med
fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om avsløringen
er grov, skal det særlig legges vekt på om
a) gjerningspersonen er et medlem av regjeringen,
Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste
sivile eller militære ledelse,
b) hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste
eller arbeid,
c) hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller
en terrororganisasjon,
d) betydelig skade er voldt.
§ 125 Uaktsom avsløring
av statshemmeligheter
Den som uaktsomt avslører en statshemmelighet,
straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
§ 126 Annen ulovlig etterretning
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som på norsk område til fordel for en fremmed
stat eller terrororganisasjon
a) innsamler opplysninger om personlige forhold,
når meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse,
frihet eller eiendom, eller
b) innsamler opplysninger som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.
§ 127 Forbund om krenkelse
av Norges
selvstendighet og forfatning mv.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 111-120, § 123
eller § 124.
§ 128 Ulovlig militær
virksomhet
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som danner en privat organisasjon av militær karakter her
i riket, eller deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk
eller annen materiell støtte til en slik organisasjon.
På samme måte straffes den som her i riket rekrutterer
noen til militær virksomhet for en fremmed stat.
§ 129 Straff for deltakelse
mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål
Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar
i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen
materiell støtte til en sammenslutning som har til formål
ved grovt skadeverk, sabotasje, vold eller tvang eller trusler om
dette å begå en handling som nevnt i §§ 111-120
eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen
eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender, når sammenslutningen
har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige
midler.
Medvirkning straffes ikke.
§ 131 Terrorhandlinger
En straffbar handling som nevnt i §§ 138
til 141, § 142 første ledd, §§ 143
til 144, § 192, § 239 (allmennfarlig
forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 254
(grov frihetsberøvelse), § 256 (menneskehandel), § 274
(grov legemsskade), § 275 (drap), § 345
(grov brannstiftelse), anses som terrorhandling og straffes med fengsel
inntil 21 år dersom den er begått med terrorhensikt
som nevnt i annet ledd.
Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i
første ledd begås i den hensikt
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av
grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende,
utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning,
sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap
og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller
en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle
eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen,
eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene
som er nevnt i første ledd.
§ 132 Grove terrorhandlinger
Grov overtredelse av § 131 straffes med
fengsel inntil 30 år. Ved avgjørelsen av om terrorhandlingen
er grov, skal det særlig legges vekt på om den
a) har medført tap av flere menneskeliv
eller svært omfattende ødeleggelse av eiendom
eller miljø, eller særlig nærliggende
fare for det,
b) er utført med særlig skadelige midler,
c) er begått av en person som i kraft av sin stilling nyter
en særlig tillit som kan utnyttes til å gjennomføre
en terrorhandling.
§ 133 Terrorforbund
Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger
eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt
i §§ 131, 138, 139, 141, 142, 143 eller
144.
Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt
i §§ 137 eller 140.
§ 134 Terrortrusler
Den som truer med å begå en handling
som nevnt i § 131 eller §§ 137
til 144, straffes med fengsel inntil 10 år.
Dersom trusselen leder til en følge som nevnt
i § 131 annet ledd, straffes handlingen med fengsel
inntil 21 år.
§ 135 Terrorfinansiering
Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig
yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller
andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller
delvis skal brukes
a) til å utføre en handling
som nevnt i §§ 131, 134 eller §§ 137
til 144,
b) av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger
som nevnt i § 131, § 134 eller §§ 137
til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere
formålet med ulovlige midler,
c) av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller
har kontroll over, eller
d) av et foretak eller en person som handler på vegne
av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.
På samme måte straffes den som stiller
banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet
for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav
b, c eller d.
§ 136 Oppfordring, rekruttering
og opplæring til terrorhandlinger
Med fengsel inntil 6 år straffes den som
a) offentlig oppfordrer noen til å iverksette
en straffbar handling som nevnt i §§ 131,
134, 135 eller §§ 137 til 144,
b) rekrutterer noen til å begå en straffbar
handling som nevnt i §§ 131, 134, 135
eller §§ 137 til 144, eller
c) gir opplæring i metoder eller teknikker som
er særlig egnet til å utføre eller bidra
til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131,
134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett
om at ferdighetene skal brukes til dette.
§ 137 Medvirkning til
unndragning fra straff for
terrorhandlinger
Med fengsel inntil 6 år straffes den som transporterer,
skjuler eller på annen måte medvirker til at noen
som har begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131,
134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar
seg strafforfølgningen eller en idømt straff.
Den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til
en av sine nærmeste, straffes ikke.
§ 138 Terrorbombing
Med fengsel inntil 21 år straffes den som sender inn,
anbringer, avfyrer eller detonerer et sprenglegeme eller en annen
potensielt dødbringende anordning på, i eller
mot et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offentlig
infrastrukturanlegg eller et offentlig transportsystem, med forsett
om å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljø.
§ 139 Kapring av luftfartøy
og skip mv.
Den som ved vold, trusler eller på annen ulovlig måte
tiltvinger seg kontroll over et luftfartøy i drift eller
et skip eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med
fengsel inntil 21 år. På samme måte straffes
den som med slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger
eller anlegg på kontinentalsokkelen.
§ 140 Forstyrrelse av
den sikre drift av luftfartøy og skip mv.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold,
materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon
eller på annen måte forstyrrer den sikre drift
av luftfartøy, flyplass, skip eller innretninger eller
anlegg på kontinentalsokkelen, og derved volder fare for
tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme, eiendom
eller miljø.
§ 141 Utslipp av farlig
stoff fra skip mv.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som volder fare
for tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljø ved å
a) føre et skip inn i fremmed eiendom
eller for øvrig bruke et skip på en måte
som volder slik fare,
b) bruke mot eller på et skip eller innretninger eller
anlegg på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt
materiale, biologisk eller kjemisk våpen, eller
c) slippe ut fra et skip eller innretninger eller anlegg
på kontinentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt
materiale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende
naturgass eller annet giftig eller farlig stoff.
§ 142 Ulovlig befatning
med farlig materiale mv.
Med fengsel inntil 21 år straffes den som volder fare
for tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljø ved ulovlig å
a) bruke eksplosivt eller radioaktivt materiale,
biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller
radioaktiv anordning, eller
b) bruke eller skade et nukleært anlegg slik at
det oppstår stråling eller utslipp av radioaktivt
materiale.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mottar,
besitter, sprer, transporterer eller på annen måte
har ulovlig befatning med
a) et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller
en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, når materialet
eller anordningen skal brukes for å true noen til å gjøre,
tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling som
volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på legeme,
eiendom eller miljøet, eller
b) et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller
utstyr eller komponenter spesielt konstruert eller forberedt for
fremstilling, bruk, produksjon eller levering av kjernefysisk materiale,
når utstyret eller komponentene skal brukes i ulovlig kjernefysisk
virksomhet.
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller
på annen ulovlig måte søker å sette
seg i besittelse av radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske
våpen, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
et nukleært anlegg, eller
b) ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt
materiale eller kjemiske eller biologiske våpen inn i eller
ut av en stat.
§ 143 Gisseltaking i terrorøyemed
Med fengsel inntil 12 år straffes den som berøver noen
friheten og som truer med å drepe eller skade gisselet
eller med å fortsette å holde gisselet frihetsberøvet,
med forsett om å tvinge en annen til å gjøre,
tåle eller unnlate noe.
§ 144 Angrep på en
internasjonalt beskyttet person
Med fengsel inntil 21 år straffes den som begår drap
på et statsoverhode, en regjeringssjef, en utenriksminister
eller en annen internasjonalt beskyttet person når personen
befinner seg utenfor sitt hjemland.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som berøver en
slik person friheten eller skader ham på legemet, eller
begår et voldelig angrep på hans tjenestested,
bolig eller transportmiddel, der angrepet volder fare for død
eller betydelig skade på legeme.
§ 151 Stemmekjøp
og utilbørlig stemmepåvirkning
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den
som ved et offentlig valg
a) ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke
noens avgivelse av stemme,
b) ved å gi et gode eller inngå avtale
om det søker å oppnå at noen forplikter
seg til å stemme på en bestemt måte eller
unnlate å stemme,
c) opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme,
eller stemmer annerledes enn tilsiktet.
Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg etter lov
28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
og valg etter lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske
rettsforhold kapittel 2.
§ 152 Stemmesalg
Den som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode
eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en
bestemt måte, eller om å unnlate å stemme, straffes
med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
§ 153 Uberettiget valgdeltakelse
Den som i et offentlig valg stemmer uten å ha
rett til det, avgir stemme i en annens navn eller stemmer mer enn én
gang, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 154 Etterfølgende
påvirkning av valgresultatet
Den som i et offentlig valg teller stemmer feil, fjerner
eller endrer avgitte stemmer, legger til stemmer som ikke er avgitt,
eller på annen måte påvirker resultatet
av opptellingen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 155 Vold eller trusler
mot offentlig tjenestemann
Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig
tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta
en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette,
straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver
offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller
som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offentlig tjenestemann
anses også militære vakter, samt enhver som pliktmessig
eller etter oppfordring yter bistand til en offentlig tjenestemann.
Første ledd gjelder også for lovbrudd
mot Den internasjonale straffedomstols tjenestemenn.
Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første
ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestemenn
i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner
som Norge er eller blir medlem av.
§ 156 Hindring av offentlig
tjenestemann
Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre
en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til
steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot eller fengsel
inntil 6 måneder. På samme måte
straffes den som ved skjellsord eller annen utilbørlig
atferd forulemper ham under utføringen av tjenesten.
§ 157 Motarbeiding av
rettsvesenet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold,
trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør
i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste
a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke
aktøren til å foreta eller unnlate en handling,
et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller
en sivil sak, eller
b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste
som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak
eller en sivil sak.
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) er fornærmet i en straffesak, har
anmeldt et straffbart forhold eller anlagt søksmål
i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet, påtalemyndigheten,
domstolen, kriminalomsorgen eller Gjenopptakelseskommisjonen,
c) arbeider eller utfører tjeneste for et organ
som nevnt i bokstav b,
d) er fast eller oppnevnt forsvarer, bistandsadvokat eller
prosessfullmektig, eller
e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg
et slikt arbeid eller en slik tjeneste.
Første ledd gjelder tilsvarende overfor tjenestemenn
i Den internasjonale straffedomstolen.
§ 158 Grov motarbeiding
av rettsvesenet
Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel
inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om motarbeidingen
er grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen
har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved
flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk
eller organisert preg.
Er lovbruddet begått som ledd i virksomheten til en
organisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres
ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel
i minst 1 år.
§ 159 Grovt uaktsom motarbeiding
av rettsvesenet
Grovt uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med
bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 160 Bevispåvirkning
og unndragning fra
strafforfølgning mv.
Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av
et lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betydning
som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges,
endres, plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte
utsletter sporene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel
inntil 2 år.
På samme måte straffes den som medvirker
til at noen unndras fra strafforfølgning ved flukt, for eksempel
ved å holde ham skjult eller ved å utgi ham for å være
en annen person.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse
på den som søker å unndra seg selv fra strafforfølgning.
Straff etter annet ledd kommer ikke til anvendelse på den
som har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som ulovlig setter seg i forbindelse med noen som er
undergitt varetektsfengsling eller ulovlig skaffer ham gjenstander.
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for
strafforfølgning i en sak som hører under Den
internasjonale straffedomstolen.
§ 161 Unndragning fra
idømt straff mv.
Den som medvirker til at noen som er idømt frihetsstraff
eller en særreaksjon, unndrar seg gjennomføringen
av reaksjonen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Den som unndrar seg gjennomføringen av idømt fengselsstraff,
straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
På samme måte straffes den som ulovlig setter
seg i forbindelse med noen som er innsatt i fengsel eller ulovlig
skaffer ham gjenstander.
§ 162 Brudd på identifikasjonsplikten
Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår,
stilling eller bopel til et stevnevitne, en polititjenestemann eller
annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen,
straffes med bot. På samme måte straffes den som
oppgir uriktige slike opplysninger om seg selv eller andre.
§ 163 Brudd på meldeplikt
ved dødsfall
Den som finner et lik og unnlater straks å underrette
den avdødes nærmeste eller politiet, straffes med
bot.
Er det grunn til mistanke om at døden er voldt ved
en straffbar handling, skal politiet straks underrettes. Den som
ikke underretter politiet, straffes med bot.
§ 164 Ulovlig myndighetsutøving
Den som uhjemlet utøver offentlig myndighet, eller
som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige
tjenestemenn, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 165 Misbruk av offentlig
uniform, kjennetegn eller tittel mv.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som
a) ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte
offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en
slik måte at det er egnet til å skape uleilighet
for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten,
b) uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen,
merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller
c) uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker
norsk eller utenlandsk offentlig tittel.
§ 166 Misbruk av internasjonalt
kjennetegn
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som uhjemlet og rettsstridig
a) offentlig bruker en anerkjent eller i innland eller
utland alminnelig brukt betegnelse på en internasjonal
organisasjon, eller et merke eller segl som nyttes av en internasjonal
organisasjon som Norge er medlem av eller ved mellomfolkelig overenskomst
har forpliktet seg til å verne mot slik bruk,
b) bruker et kjennetegn eller en betegnelse som ved mellomfolkelig
overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband
med hjelp til sårede og syke eller vern av kulturverdier
i krig, eller
c) uhjemlet bruker en betegnelse, merke, segl eller kjennetegn
som lett kan forveksles med noe som nevnt i bokstav a og b.
§ 167 Ulovlig yrkes- eller
virksomhetsutøvelse
Den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha
en nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon, eller
uriktig utgir seg for å ha dette, straffes med bot eller
fengsel inntil 6 måneder.
§ 168 Brudd på oppholds-
og kontaktforbud
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som
a) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av
riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted
der dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen
måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven § 57,
eller
b) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222
a eller 222 b.
§ 169 Hindring av tvangsfullbyrding
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som
a) ulovlig tilintetgjør, skader, skjuler,
bortfører eller avhender gods som det er tatt utlegg, hefte, arrest
eller beslag i,
b) bryter eller skader et segl som er anbrakt av offentlig
myndighet, eller
c) hindrer fullbyrdingen av en fravikelsesforretning for
fast eiendom eller skip.
Hvis forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse,
straffes på samme måte den som tross pålegg
fra en alminnelig eller særskilt namsmyndighet forsettlig
eller uaktsomt unnlater
a) å foreta trekk for krav som nevnt
i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav
a til d, eller
b) å betale beløp som er trukket for slike
krav som nevnt i annet ledd bokstav a, slik det er bestemt.
§ 170 Krenking av rettsavgjørelse
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som
a) opptrer i strid med forbud som er fastsatt
av en domstol,
b) utøver en rett som ved endelig dom er frakjent vedkommende,
eller
c) trykker opp, frembyr for salg eller utleie eller søker
alminnelig utbredt innholdet av en informasjonsbærer som
nevnt i § 76 når den er beslaglagt eller
inndratt fordi den strider mot [straffeloven 1902] §§ 246-248,
jf. § 252 eller § 390, eller
som på annen måte er erklært beslaglagt
eller inndratt for mindre enn 15 år siden.
§ 171 Tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den
som utøver eller bistår ved utøving av
offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.
§ 172 Grovt uaktsom tjenestefeil
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom
tjenestefeil.
§ 173 Misbruk av offentlig
myndighet
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving
av offentlig myndighet
a) mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt,
b) bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning
for seg eller andre,
c) bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller
urettmessig frihetsberøvelse som følge, eller
d) på andre måter misbruker offentlig
myndighet.
§ 174 Tortur
Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann
som påfører en annen person skade eller alvorlig
fysisk eller psykisk smerte,
a) med forsett om å oppnå opplysninger
eller en tilståelse,
b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen,
eller
c) på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge,
nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, nedsatte
funksjonsevne eller kjønn.
Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver
a) i statlig eller kommunal tjeneste, eller
b) som er engasjert av stat eller kommune for å utføre
tjeneste eller arbeid.
Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt
i første ledd begås av noen som handler etter
oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke
fra en offentlig tjenestemann.
§ 175 Grov tortur
Grov tortur straffes med fengsel inntil 21 år.
Ved avgjørelsen av om torturen er grov, skal det særlig
legges vekt på om den har ført til tap eller fare
for tap av menneskeliv.
§ 181 Ordensforstyrrelse
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som ved slagsmål, støy eller annen
utilbørlig atferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden,
b) lovlig ferdsel,
c) omgivelsenes nattero, eller
d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir
tross pålegg om å fjerne seg.
På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus
forulemper eller volder fare for andre.
§ 182 Opptøyer
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som deltar i omfattende ordensforstyrrelser med forsett om å øve
eller true med vold mot person eller skadeverk på eiendom,
og som ikke etterkommer pålegg fra en offentlig myndighet
om å fjerne seg fra et område.
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som har fremkalt eller ledet omfattende ordensforstyrrelser med
forsett om å øve eller true med vold på person
eller skadeverk på eiendom. Begår noen under opptøyene
en straffbar handling som omfattes av forsettet, eller en straffbar
handling mot en offentlig myndighet, gjelder i stedet maksimumsstraffen
i dette straffebudet hvis det kan medføre en strengere
straff enn bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 183 Oppfordring til
en straffbar handling
Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette
en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
§ 184 Ordenskrenkelse
av fremmed stat
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som her i riket krenker en fremmed stat ved å
a) øve vold mot eller opptre truende
eller fornærmelig overfor en representant for den, eller
b) trenge seg inn i, gjøre skade på eller
tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes
av en slik representant.
§ 185 Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den
som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende
eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true
eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse
eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
§ 186 Diskriminering
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter
en person varer eller tjenester på grunn av personens
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke
skyldes manglende fysisk tilrettelegging.
På samme måte straffes den som av en
slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling,
oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår
som gjelder for andre.
§ 187 Falsk alarm
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp,
misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt
uaktsomt volder
a) utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege
eller forsvaret,
b) utrykning som skjer etter anmodning fra en hovedredningssentral
eller lokal redningssentral,
c) sammenstimling av eller skrekk blant et større antall
mennesker.
På samme måte straffes den som gir falske
opplysninger som er skikket til å fremkalle frykt for noens
liv eller helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden.
§ 188 Uforsiktig omgang
med skytevåpen eller
eksplosiver
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som fremstiller, tilvirker, bruker, behandler eller oppbevarer skytevåpen,
ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplosjonsfarlig stoff på en
uforsiktig måte som er egnet til å volde fare
for andres liv eller helse.
§ 189 Ulovlig bevæpning
på offentlig sted
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har
med
a) skytevåpen,
b) luft- og fjærvåpen,
c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med
skytevåpen, eller
d) skytevåpen som etter våpenloven 9.
juni 1961 nr. 1 § 1 annet ledd er gjort varig
ubrukbart.
På samme måte straffes den som på et
offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som
er egnet til å påføre noen en legemskrenkelse.
Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen,
kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes
i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål.
§ 190 Ulovlig befatning
med skytevåpen eller
eksplosiver
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den
som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en
graverende måte, overtrer bestemmelsene om ulovlig innføring,
avhendelse, erverv eller besittelse av våpen i våpenloven
9. juni 1961 nr. 1.
På samme måte straffes den som forsettlig
eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en graverende
måte, overtrer bestemmelsene om ulovlig overlatelse, tilvirkning,
erverv eller innføring i forskrift 26. juni 2002 nr. 922
om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, gitt i medhold
av brann- og eksplosjonsvernloven 14. juni 2002 nr. 20.
§ 191 Grov ulovlig befatning
med skytevåpen eller eksplosiver
Grov ulovlig befatning med skytevåpen, ammunisjon,
sprengstoff eller annet eksplosjonsfarlig stoff, straffes med bot
eller fengsel inntil 6 år.
Ved avgjørelsen av om befatningen er grov, skal det
særlig legges vekt på
a) hvilken type og hvor stort omfang overtredelsen
gjelder,
b) om den av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig,
og
c) om den inngår i forberedelsen til en straffbar handling.
§ 192 Anslag mot infrastrukturen
Med fengsel inntil 10 år straffes den som volder omfattende
forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet
for øvrig ved å ødelegge, skade eller
sette ut av virksomhet
a) en informasjonssamling, eller
b) et anlegg for energiforsyning, kringkasting, elektronisk
kommunikasjon eller samferdsel.
§ 193 Forbund om anslag
mot infrastrukturen
Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund
med noen om å begå en straffbar handling som nevnt
i § 192.
§ 194 Forstyrrelse av
den sikre drift av jernbane og buss
Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold,
materiell ødeleggelse, meddelelse av feilaktig informasjon
eller på annen måte forstyrrer den sikre drift
av jernbane eller buss, og herved volder fare for tap av menneskeliv eller
betydelig skade på legeme, eiendom eller miljø.
§ 195 Likskjending
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den
som
a) mishandler et lik,
b) uberettiget fjerner et lik fra en annens varetekt, eller
c) uten hjemmel graver opp eller borttar et begravd lik.
Den som borttar et lik eller en gjenstand fra et lik, en
grav eller et gravminne med forsett om vinning, straffes etter kapittel
27 uten hensyn til om liket eller gjenstanden er i noens eie.
§ 196 Plikt til å avverge
et straffbart forhold
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den
som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge
en straffbar handling eller følgene av den, på et
tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som
sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten
gjelder straffbare handlinger som nevnt i
a) §§ 111, 113, 115,
117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144,
192, 193, 194 [eller straffebudene om grov uriktig
anklage, forgiftning, grov frihetsberøvelse og forbund
om det, slaveri, grov legemsskade, drap og forbund om det, hensettelse
i hjelpeløs tilstand, voldtekt, seksuell omgang med barn
under 14 år, incest, mordbrann og forbund om det, ran og
forbund om det],
b) militær straffelov §§ 50,
52 eller 96, eller
c) lov om forsvarshemmeligheter §§ 1,
2, 3 eller 4,
Ved overtredelse av §§ [incest
og seksuell omgang med andre nærstående] gjelder
avvergingsplikten bare når den fornærmede er under
16 år.
Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når
a) handlingen det er tale om å avverge
ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk,
jf. § 16, eller
b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham
selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller
tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.
§ 197 Unnlatt varsling
om funn av bortkommet barn mv.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder
straffes den som etter å ha funnet et bortkommet eller forlatt
barn, eller tatt til seg et barn som har gått seg vill,
unnlater snarest mulig å varsle barnets foresatte eller
politiet.
§ 198 Forbund om alvorlig
organisert kriminalitet
Den som inngår forbund med noen om å begå en handling
som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og som skal
begås som ledd i virksomheten til en organisert kriminell
gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år med mindre forholdet
går inn under en strengere straffebestemmelse. Forhøyelse
av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av
lovbrudd kommer ikke i betraktning.
Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe
på tre eller flere personer som har som hovedformål å begå en
handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller
hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike
handlinger.
I straffeloven 2005 tredje del gjøres følgende
endringer:
§ 101 i lov 20. mai 2005 nr. 28
blir § 401, og skal lyde slik:
§ 401 Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til ulik tid.
Fra samme tid som loven kapittel 16 settes i kraft,
gjelder lov 20. mai 2005 nr. 28 første del for bestemmelsene
i kapittel 16. Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.
10 første del gjelder ikke for forbrytelsene i kapittel
16.
Fra den tid kapittel 16 tar til å gjelde,
gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Militær straffelov 22. mai 1902
nr. 13 § 107 oppheves.
2. Lov 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske
krigsbrotsmenn oppheves.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
mv. skal § 9 annet punktum lyde:
Utlevering kan likevel skje dersom siktelsen,
tiltalen eller domfellelsen gjelder folkemord, forbrytelse mot menneskeheten
eller krigsforbrytelse og har en strafferamme på 15 år eller
mer.
De delene av § 102 i lov 20. mai
2005 nr. 28 som ikke allerede er satt i kraft, blir § 402,
og skal lyde slik:
§ 402 Endringer i andre lover
Med virkning fra den tid hele straffeloven 20. mai 2005
nr. 28 settes i kraft, gjøres følgende endringer
i annen lovgivning: