År 2009 den 15. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved
å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av
det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon
og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den
enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente
studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd,
jf. kapittel 2 og kapittel 3 i loven.
Loven gjelder videre vilkår for statstilskudd for skoler
som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov
4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
(privatskolelova), jf. kapittel 4 i loven, og skoler som blir godkjent
etter § 17 annet ledd i denne loven.
Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til
de stedlige forhold.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med:
a) Studieforbund: ideell og
demokratisk organisasjon godkjent etter lovens § 5, som utfører
oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner.
b) Samisk studieforbund: studieforbund
av og blant samer.
c) Medlemsorganisasjon i studieforbund: organisasjon
som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem
av et studieforbund, jf. § 5 bokstav f.
d) Nettskole: ideell virksomhet godkjent
etter lovens § 13 som har fjernundervisning som hovedformål.
e) Fjernundervisning: opplæring ved fjernkommunikasjon
hvor lærer og deltager er adskilt i rom eller tid.
§ 4 Overordnede mål for studieforbundenes
opplæringsaktivitet
Studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på
grunnlag av følgende overordnede mål:
a) Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og
legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle
aktive medborgere.
b) Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
c) Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering.
d) Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse
for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig
endring.
e) Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet.
f) Å være en selvstendig arena for læring og et supplement
til offentlige utdanningstilbud for voksne.
§ 5 Godkjenning av studieforbund
Departementet kan etter søknad godkjenne et studieforbund
for tilskudd etter loven.
I tillegg til å drive sin opplæringsvirksomhet i samsvar
med § 4, må et studieforbund oppfylle følgende vilkår:
a) Det må ha opplæring som hovedformål, og ellers ha
et ideelt formål.
b) Det må ha betegnelsen "studieforbund" i navnet.
c) Det må ha en demokratisk oppbygning.
d) Det må ha virksomhet over hele landet, herunder en regional
organisasjonsmessig forankring.
e) Studieforbundets kursvirksomhet må utgjøre et minimumsnivå.
Departementet fastsetter minimumsnivået, samt regler for rapportering,
i forskrift.
f) Studieforbundet må ha et minimum antall medlemsorganisasjoner.
Departementet fastsetter minimumstallet i forskrift.
Hva gjelder bestemmelsene i bokstavene d, e og f i annet
ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for samiske
studieforbund. Hva gjelder bestemmelsen i bokstav e i annet ledd,
fastsetter departementet i forskrift egne krav for politiske partiers
studieforbund.
§ 6 Modell for statstilskudd
til studieforbund
Studieforbund som er godkjent etter § 5 i loven, kan få
statstilskudd.
Statstilskuddet består av følgende komponenter:
Departementet gir forskrift om kriterier for tilskudd,
beregningsregler, rapportering og kontroll. Departementet kan i
forskrift fastsette at andre organisasjoner enn godkjente studieforbund
kan få statstilskudd i en overgangsperiode etter at denne loven
trer i kraft.
Departementet fastsetter i forskrift egne bestemmelser
om tilskudd for samiske studieforbund.
Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund
ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.
§ 7 Gratis bruk av undervisningslokaler
Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det
offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon
for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs
med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere
forskrifter.
§ 8 Fellesorgan for studieforbund
Fellesorgan for studieforbund kan etter søknad få tilskudd
til drift, samt til samordningsoppgaver overfor studieforbundene
og oppgaver for departementet.
§ 9 Beskyttelse av betegnelsen
studieforbund
Betegnelsen studieforbund kan bare benyttes som navn av
organisasjoner som er godkjent som studieforbund etter loven, jf.
§ 5.
§ 10 Dokumentasjon på gjennomført
opplæring
Deltagere på kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven
skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Departementet gir
nærmere forskrifter.
§ 11 Tilsyn og kontroll
Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som
hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang
til relevant dokumentasjon.
§ 12 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med
forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for
godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen
ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye
utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven,
forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.
§ 13. Godkjenning av nettskoler
Departementet kan etter søknad godkjenne en nettskole for
tilskudd etter loven.
Vilkårene for godkjenning etter første ledd er at nettskolen
har et ideelt formål, og at den har fjernundervisning som hovedformål.
En godkjent nettskole skal drive på grunnlag av følgende
overordnede mål:
a) Å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode.
b) Å gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring
for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv.
c) Å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte
ut fra forutsetninger og behov.
§ 14. Tilskudd til nettskoler
Nettskoler som er godkjent etter § 13 i loven, og fellesorgan
for disse, kan få statstilskudd til utvikling av undervisningsløsninger
og læringsressurser, og til drift av fellesorgan.
Departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd,
behandling av tilskuddssøknader, rapportering og kontroll.
§ 15 Tilsyn og kontroll
Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som
hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang
til relevant dokumentasjon.
§ 16 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med
forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for
godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen
ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye
utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven,
forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.
§ 17 Godkjenning av skoler
Skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel
6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
(privatskoleloven), har rett til statstilskudd og til å drive virksomhet
etter dette kapitlet.
Departementet kan på grunnlag av søknad etter en samlet
vurdering godkjenne driftsendringer og nye skoler etter dette kapitlet.
Godkjenningen faller bort dersom ikke skolen starter opp sin virksomhet
i løpet av tre skoleår etter at godkjenningen er gitt. Det samme
gjelder dersom driften etter loven blir nedlagt.
Departementet kan i forskrift fastsette frister i forbindelse
med søknad om godkjenning av driftsendringer og nye skoler.
Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester.
§ 18 Krav til innhold og vurdering
i opplæringen
Skolen skal drive etter læreplaner godkjent av departementet.
Det må gå frem av planene hvilke vurderingsformer og dokumentasjon
skolen skal benytte. Skolen skal ha læreplaner som er på nivå over
grunnskoleopplæring. Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller
verdimessige grunnlag. Opplæringen skal være på norsk eller samisk.
Dersom særlige grunner tilsier det kan en skole, helt eller delvis,
få godkjent annet undervisningsspråk enn norsk og samisk.
Departementet kan gi forskrift om vurdering av elever,
klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
§ 19 Inntak av elever
Skolene skal ha hele landet som inntaksområde.
Skolene skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen
av søkere, dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet.
Skolen kan i inntaksreglementet sette vilkår for inntak til skolen.
Regler for prioritering av søkere og vilkår for inntak må være begrunnet
ut fra saklige hensyn. Skolen avgjør i samsvar med reglementet hvilke
av søkerne som skal tas inn.
Ved avgjørelse etter disse reglene gjelder forvaltningsloven.
Avgjørelse om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Departementet er klageinstans.
§ 20 Kompetansekrav til undervisningspersonalet
Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet
i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet.
Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene
etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det
er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til
og med 31. juli.
Ved ansettelse gjelder arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4
og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.
§ 21 Lønns- og arbeidsvilkår
Styret fastsetter de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
§ 22 Bortvisning
Skolen kan i ordensreglementet fastsette at elever som
alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan bortvises fra
undervisningen. Elever kan bortvises i inntil fem dager. Daglig
leder ved skolen vedtar bortvising etter å ha rådført seg med elevens
lærere.
Når en elev over tid har vist en opptreden som i alvorlig
grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når en elev
alvorlig forsømmer sine plikter, kan eleven etter vedtak av styret
bortvises fra resten av det kurset eleven er tatt inn på.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere
andre hjelpe- eller refsingstiltak.
Forvaltningsloven gjelder ved vedtak etter denne paragraf.
Avgjørelse om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven
§ 2. Departementet er klageinstans.
§ 23 Offentlige tilskudd, skolepenger
mv.
Alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal
komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke
kan
a) gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til
eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller
når driften blir nedlagt
b) pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom
eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående,
eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle
offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene
til gode.
Departementet kan gi nærmere forskrift om forbud mot utbytte
eller annen overføring som nevnt i bokstav a.
Skolene får statstilskudd til godkjent opplæring. Skolene
får dekket 75 prosent av de driftsutgiftene som kommer inn under
tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd. Tilskuddet blir regnet ut
fra en normalsats. Forutsetningen er at elevene får undervisning
som minst tilsvarer et halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift
om dokumentasjon for og om rapportering av elevtall.
Skolene kan kreve inn skolepenger. Styret fastsetter størrelsen
på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget,
med et beløp fastsatt av departementet i tillegg for dekning av utgifter
til husleie eller kapitalkostnader. Departementet kan i særlige
tilfeller gjøre tidsavgrenset unntak fra kravet.
Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell
og utstyr til eget bruk som opplæringen normalt gjør det nødvendig
å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere
slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for
opplæringen fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen
eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet
gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen.
§ 24 Andre bestemmelser
Følgende bestemmelser i privatskoleloven gjelder så langt
de passer for skoler etter kapittel 4:
§ 2-2 om krav til virksomheten til skolen, med unntak
av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har færre enn 10
elever tre skoleår i sammenheng, faller godkjenningen bort. § 3-3 tredje ledd om skolegangen § 3-4 om tilpasset opplæring og organisering av elevene
i grupper, med unntak av tredje ledd § 3-9 om ordensreglement og lignende § 4-1 om ledelse § 5-1 om styret, med unntak av bokstavene a og c§ 5-2 om styrets oppgaver, med unntak av bokstavene a
og e § 5-3 om elevråd, med unntak av første ledd første og
annet punktum § 7-1 om budsjett, regnskap og rapportering § 7-3 om taushetsplikt
§ 25
Tilsyn
Departementet fører tilsyn med skoler som driver sin virksomhet
etter dette kapitlet og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg
og dokumentasjon.
Ved opphør av skoledriften kan departementet i alle tilfeller
kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige
tilskuddet.
Departementet kan gi forskrift som pålegger de ansvarlige
for opplæringsvirksomheten og de som får opplæring, å gi opplysninger
og delta i evalueringer og rapportere om forhold som er av betydning
for evaluering av opplæringsvirksomheten.
§ 26 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med dette kapitlet,
med forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller med forutsetningene
for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i dette kapitlet, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av dette kapitlet eller forutsetningene for godkjenningen
ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye
utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med dette
kapitlet, forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene
for godkjenningen.
Første og annet ledd gjelder også dersom det er oppdaget
forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker
tilliten til skolen.
§ 27 Overgangsbestemmelser
Studieforbund som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr.
35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven), beholder sin godkjenning
i 3 år etter at denne loven trer i kraft, jf. § 31. Departementet
kan etter søknad gi særskilt tilskudd til sammenslåing av studieforbund.
Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent
etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven),
skal betegnes godkjente nettskoler etter at denne loven trer i kraft,
jf. § 31, men beholder for øvrig sin godkjenning.
§ 28 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Kapittel 4 trer i kraft 1. juli 2010.
§ 29 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i annen lovgivning:
1) Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring oppheves.
2) I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa skal § 4A-4 annet ledd lyde:
Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, godkjente
nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring
og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til
vaksne.
3) I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot gjøres følgende endringer:
§ 1-2a annet ledd skal lyde:
Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøyskoleloven,
fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller skolar
som driv verksemda si etter opplæringslova § 2-12. Lova gjeld heller
ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller parti på
partipolitisk grunnlag.
§ 6-1 femte ledd siste punktum oppheves.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |