Lovgivningsarbeidet består av følgende ledd:

• forberedende lovarbeid
• lovforslag
• komitébehandling
• behandling i Stortinget i to omganger
• sanksjonering av Kongen i statsråd

Forberedende lovarbeid

Det forberedende lovarbeidet foregår i departementene. Det departementet som har fagansvar for loven, plikter å utrede saken grundig før den legges frem for Stortinget. Under utredningen sendes saken ut på høring, for å få innspill fra berørte parter og aktuelle faginstanser.

Dersom det gjelder en omfattende lov, nedsettes gjerne et utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på lovområdet. Utvalget får i oppgave å komme med en anbefaling til departementet. Anbefalingen publiseres ofte i serien Norges offentlige utredninger (NOU).

I visse tilfeller ønsker regjeringen å orientere Stortinget eller å få Stortingets syn på enkelte problemstillinger, før den fremmer et lovforslag. Det gjelder særlig ved større lovendringer. Da oversender regjeringen en stortingsmelding som gir Stortinget anledning til å komme med kommentarer før et konkret lovforslag utarbeides. Les mer om saker fra regjeringen

Lovforslag

Det er i hovedsak regjeringen som fremmer lovforslag som en proposisjon til Stortinget. Den samme proposisjonen kan inneholde både forslag til lovvedtak og andre vedtak.

Betegnelsene på lovforslagene fra regjeringen er:

• Prop.  L (Proposisjon til Stortinget (lovvedtak))
• Prop.  LS (Proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak))

Alle stortingsrepresentanter kan fremme lovforslag. På samme måte som med proposisjoner kan representantenes forslag til lovvedtak og stortingsvedtak fremmes i samme publikasjon.

Betegnelsene på representantenes lovforslag er:

• Representantforslag L (Representantforslag (lovvedtak))
• Representantforslag LS (Representantforslag (lovvedtak og stortingsvedtak))

Komitébehandling

Lovforslaget blir først lagt frem for Stortinget og deretter sendt til en av de faste fagkomiteene. Komiteen drøfter lovforslaget og avgir sin innstilling, med forslag til vedtak, til Stortinget. I likhet med departementene, inviterer komiteene gjerne til høringer for å finne ut hva fagpersoner og direkte berørte grupper mener om forslaget, og hvilke konsekvenser det kan få.

Hvis proposisjonen fra regjeringen eller representantforslaget inneholder forslag til både lovvedtak og stortingsvedtak, skal komiteen avgi to innstillinger. Unntaket er at komiteen kan avgi en innstilling som inneholder forslag til lovvedtak og anmodninger til regjeringen.

Betegnelsene på innstillingene er:

• Innst. L (Innstilling til Stortinget (lovvedtak)) 
• Innst. S (Innstilling til Stortinget (stortingsvedtak))

Les mer om komitéarbeidet.

Behandling i to omganger

Innstillingen til lovvedtak fra komiteen behandles i Stortinget i plenum. Hovedregelen er at lovsaken skal behandles i to omganger med minst tre dagers mellomrom. Tredje gangs behandling blir nødvendig hvis lovvedtaket ikke bifalles ved annen gangs behandling.

Første gangs lovbehandling

Ved første gangs behandling i Stortinget blir innstillingen fra komiteen diskutert og forslag tatt opp. I slutten av møtet blir det votert over forslagene. Behandlingen avsluttes med en votering over «lovens overskrift og loven i sin helhet». Bare ved flertall i denne voteringen vil lovsaken gå til annen gangs behandling i Stortinget. Vedtakene som fattes, publiseres i ett eller flere lovvedtak. Lovvedtaket etter første gangs behandling er ikke et endelig vedtak.

Annen gangs lovbehandling

Saken behandles deretter på ny i Stortinget i plenum etter minimum tre dager. Det er ikke innstillingen som behandles denne gangen, men lovvedtaket fra første gangs behandling som eventuelt diskuteres.

Hvis lovvedtaket fra første gangs behandling bifalles også ved annen gangs behandling, er behandlingen av lovsaken avsluttet. Det normale vil være at en lov behandles to ganger i Stortinget før den er endelig vedtatt. Når lovbehandlingen er avsluttet, blir et brev om vedtaket fra lovbehandlingen sendt til Kongen for sanksjonering.

Tredje gangs lovbehandling

Hvis Stortinget ved annen gangs behandling skulle komme til et annet resultat enn ved første gang behandling, blir det vedtatt en anmerkning til lovvedtaket. Lovsaken behandles i så fall en tredje gang i Stortinget. Ved tredje gang behandling har Stortinget to muligheter:

• Anmerkningene fra annen gang behandling vedtas, og loven er dermed vedtatt med de endringer som fremgår av anmerkningene.
• Lovsaken henlegges.

Vedtak fattes med vanlig flertall, også ved tredje gangs behandling.

Lovvedtak og lovanmerkninger

Betegnelsene på vedtakene fra lovbehandlingen er:

• Lovvedtak (vedtak etter første gangs behandling)
• Lovanmerkning (vedtak etter andre gangs behandling i de tilfeller der vedtaket fra annen gangs behandling ikke samsvarer med vedtaket fra første gangs behandling)

Ved eventuell tredje gang lovbehandling fremkommer vedtaket av referatet fra møtet. Se oversikt over de siste lovvedtakene og lovanmerkningene.

Sanksjonering av Kongen i statsråd

Når Stortinget har ferdigbehandlet et lovforslag, sendes vedtaket til Kongen i statsråd. Der skal loven sanksjoneres, det vil si signeres av Kongen og kontrasigneres av statsministeren. Opprinnelig skulle Kongen godkjenne Stortingets lovvedtak, men i dag har ikke Kongen reell politisk makt, og sanksjoneringen er derfor en ren formalitet.

Etter at en lov er sanksjonert sendes den tilbake til departementet som har fagansvar for loven. Departementet har ansvar for å gjøre loven gjeldende. Stortinget kan gi forskriftshjemmel i loven. Da er det regjeringens ansvar å utforme mer detaljerte regler i form av forskrifter.

Gjeldende lovtekster med forskrifter finner du på Lovdata.no.    

Anmodninger til regjeringen (anmodningsforslag)

I forbindelse med lovbehandlingen kan det legges frem forslag om anmodninger som skal oversendes til regjeringen. Dette er vedtak fattet i Stortinget som formuleres slik: «Stortinget ber regjeringen … »

Anmodningsforslag skal skilles ut fra lovbehandlingen og skal ikke gå til annen gangs lovbehandling. Anmodningsforslag forutsetter ofte at et lovforslag blir vedtatt. De blir derfor ført opp som egne saker på dagsordenen etter at det er avklart hvilke lovforslag som blir endelig vedtatt.

Behandling av grunnlovsforslag

I tillegg til vanlige lover har Stortinget myndighet til å endre Grunnloven, men etter egne regler. Det skal være et stortingsvalg mellom forslag og behandling, for å gi velgerne anledning til å uttale seg. Forslag må legges frem i løpet av de tre første årene av et storting og behandles i løpet av de tre første årene av neste storting. Det er Stortinget i plenum som behandler grunnlovsforslag. Les mer om Grunnloven. 

Se også

• Om Grunnloven
• Om saksbehandlingen i fagkomiteene
• Gjeldende lover og forskrifter hos Lovdata