6.1 Presidiet

Presidiet har ansvar for økonomiske og administrative saker og behandler også forslag innenfor utenriks- sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norske medlemmer i presidiet i 2023 har vært Jorodd Asphjell, Helge Orten, Heidi Greni og Kathy Lie. Asphjell og Orten har hatt ansvar for å lede presidiets arbeid. Som presidentskap var Asphjell og Orten ansvarlige for den årlige budsjettforhandlingen med ministerrådet, og nådde i løpet av våren enighet om 2024-budsjettet, der noe midler ble lagt til kultur- og utdanningsformål.

Innspill til Nordisk ministerråd om den neste handlingsplanen for å nå den nordiske visjonen var en av de sentrale sakene presidiet jobbet med i 2023. Nordisk råds eget budsjett, som hovedsakelig er finansiert gjennom medlemskontingent fra de nordiske parlamentene, har også vært en viktig sak for presidiet. Nordisk råds budsjett finansierer driften av et felles sekretariat i København, Nordisk råds møtevirksomhet, støtte til Nordisk råds partigrupper og støtte til UNR. Nordisk råd har tre offisielle arbeidsspråk: finsk, islandsk og skandinavisk. Budsjettet dekker utgifter knyttet til oversettelse av dokumenter og tolking i møtene. Nordisk råd har inntil 2023 formidlet de nordiske lands medlemskontingent til Det parlamentariske østersjøsamarbeidet (BSPC), men fra 2024 endres praksis slik at hvert medlemsland betaler sin medlemskontingent til BSPC direkte.

Av andre administrative saker kan nevnes at presidiet til årets siste møte mottok en rapport med anbefalinger om fremtidig format for Nordisk råds prisutdeling. Det ble besluttet at formatet fremover nedskaleres, gjøres uavhengig av direktesending på nordiske allmenkringkastere, og at kun prisvinnere inviteres til utdelingen. Vertsparlamentet for sesjonen er ansvarlig for en prisutdelingsseremoni i løpet av sesjonsdagene, og hvert parlament har fleksibilitet til å forme prisutdelingen slik de ønsker.

Det norske presidentskapet var vertskap for presidiets sommermøte, som var lagt til Trøndelag. Hovedtema var nordisk forsvarssamarbeid, og programmet inneholdt blant annet besøk til Forsvaret på Værnes og Ørland, møte med Heimevernet og orientering om deres opptrening av ukrainske soldater. Betydningen av finsk og etter hvert svensk NATO-medlemskap for samarbeid om alliert mottak av personell og materiell ble grundig belyst på møtene.

Nordisk forsvarssamarbeid var også tema da Sveriges riksdag inviterte til det årlige rundebordsmøtet med det svenske formannskapet for NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation). Det ble blant annet diskutert hvorvidt det er behov for en felles nordisk gjennomgang av arbeidet med sivil beredskap, militært forsvar og samarbeidet mellom sivil og militær sektor på tvers av de nordiske landegrensene. Presidiet vil jobbe videre med dette i 2024.

Presidiet satte i 2023 nordisk støtte til gjenoppbygging av Ukraina på dagsorden gjennom et skriftlig spørsmål til de nordiske regjeringene. Svarene ble fulgt opp i presidiets møte med de nordiske utenriksministrene under sesjonen i Oslo. Støtten til Ukraina er sterk i alle nordiske land, på tvers av ulike partier. Presidiet vil også fremover ha fokus på nordisk støtte til Ukraina.

6.2 Utvalget for et holdbart Norden

Utvalget for et holdbart Norden arbeider med saker som omhandler klima, natur og miljø. FNs bærekraftsmål står sentralt. Utvalget ble i 2023 ledet av stortingsrepresentant Ola Elvestuen med riksdagsmedlem Staffan Eklöf fra Sverige som nestleder. Øvrige norske medlemmer i utvalget har vært Tove Elise Madland, Lene Westgaard-Halle og Himanshu Gulati.

I 2023 hadde utvalget særlig fokus på bevaring av biologisk mangfold, nordisk innsats mot internasjonal miljøkriminalitet, utviklingen i Østersjøen, fangst, transport og lagring av CO₂ samt havbasert vindkraft. Utvalget har også vært opptatt av å gi ungdom mulighet til å komme til orde blant annet ved å legge til rette for et eget ungdomsarrangement om klima og biodiversitet under Nordisk råds sesjon.

Utvalget har diskutert en rekke medlemsforslag, blant annet om nordisk innsats mot internasjonal miljøkriminalitet, samarbeid for å bekjempe invaderende arter, nordisk østersjøstrategi, bærekraftig cruisetrafikk og Norden som ledende for havbasert vindkraft. Utvalget har også foretatt besøk til ulike institusjoner og bedrifter. På sommermøtet på Færøyene 26.–29. juni 2023 besøkte utvalget bl.a. et bærekraftig lakseoppdrettsanlegg og et internasjonalt tangproduksjonselskap. Under septembermøtet i København 4.–6. september 2023 ble det arrangert besøk til Nordisk Genressurssenter (NordGen) i Malmø.

Utvalget inviterte de nordiske parlamentenes klima- og miljøkomiteer til et interparlamentarisk digitalt møte 24. februar 2023 om de ulike nordiske landenes klimamålsettinger, definisjoner og klimastrategier. Utvalgsleder Ola Elvestuen ledet møtet.

Medlemmer fra utvalget har deltatt på flere internasjonale konferanser, blant annet FNs klimatoppmøte i Dubai (COP28), hvor Lene Westgaard-Halle representerte Nordisk råd. Som leder for utvalget har Ola Elvestuen deltatt på flere arrangementer i løpet av 2023, bl.a. nordisk konferanse om matsvinn 25.–26. april 2023 i Stockholm, lansering av de nordiske kostholdsrådene 20. juni i Reykjavik og høynivåkonferansen om Visjon 2030 28. september 2023 i København.

6.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden har søkelys på den nordiske velferdsmodellen, og arbeider med saker som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også under utvalget, samt boligpolitikk og urbefolkningenes vilkår i Norden.

Utvalgsledelsen har bestått av riksdagsmedlem Eva Lindh fra Sverige og stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen. Øvrige norske medlemmer var Tobias Drevland Lund, Truls Vasvik og Kjerstin Wøyen Funderud.

Utvalget har i 2023 hatt særlig fokus på utsatte barn og unge, likestilling på arbeidsmarkedet og i samfunnet, antibiotikaresistens og samarbeid om deling av helsedata. Det ble arrangert studietur til Brussel i februar, der arbeidet med antibiotikaresistens og deling av helsedata sto på dagsorden. Truls Vasvik deltok i møter med representanter for Europaparlamentet og for EU-kommisjonen.

Nordisk råd var for første gang representert på FNs kvinnekommisjon (CSW) i mars 2023, ved leder og nestleder av velferdsutvalget. Tone Wilhelmsen Trøen deltok på flere nordiske arrangementer, og som paneldeltaker under et nordisk sidearrangement om ulikheter i de nordiske pensjonssystemene. Årets hovedtema på CSW var likestilling og teknologi.

Utvalgets sommermøte ble avholdt på Grønland, hvor hovedtema var utsatte barn og unge, likestilling og urfolksproblematikk. Utvalget møtte representanter for myndigheter og lokale organisasjoner.

Gjennom året har utvalget behandlet medlemsforslag om partnerdrap og vold i nære relasjoner, likestilling i klimapolitikken samt Nordisk ministerråds svar på rekommandasjoner om estetiske skjønnhetsinngrep, tiltak mot barnefattigdom og nordisk samarbeid knyttet til longcovid.

Utvalget har hatt møter med flere nordiske fagministre og har behandlet Nordisk ministerråds arbeid med barn og unge, likestilling og nordisk samarbeid på helse- og sosialområdet og funksjonshinderområdet.

6.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for saker som omhandler kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2023 fire norske medlemmer: Kathrine Kleveland, May Britt Lagesen, Helge André Njåstad og Freddy André Øvstegård.

En av de sentrale sakene utvalget jobbet med, var etablering av en nordisk kommisjon for yrkesfagutdanninger. Målet er at kommisjonen skal kunne fungere som en koordinator for fellesnordiske initiativer på området, som igjen vil kunne bidra til å tilrettelegge for at flere unge i Norden søker seg til yrkesfag. Bakgrunnen for forslaget var et tenketankprosjekt initiert av utvalget som munnet ut i en egen konferanse som samlet aktører fra myndigheter, utdanningsinstitusjoner og beslutningstakere. Utvalget har over mange år hatt fokus på videregående opplæring, frafall, attraktiviteten til yrkesfaglig utdanning og mangel på lærlingeplasser.

Andre saker utvalget jobbet med, var blant annet studentmobilitet, friluftsliv, globale geoparker, et trygt digitalt Norden for barn og unge, nordisk innsats for å hjelpe studenter i ustabile land og utlånsordning for kulturskatter mellom nordiske institusjoner.

6.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innen finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i 2023 hatt følgende norske medlemmer: Stein Erik Lauvås, Karianne B. Bråthen, Liv Kari Eskeland og Tor André Johnsen. Lauvås var utvalgets nestleder frem til september. Karianne B. Bråthen var utvalgets medlem i grensehindergruppen, men har senere gått ut av Stortinget. Solveig Vitanza er nytt medlem i utvalget.

Utvalget har i 2023 særlig jobbet med saker om transportpolitikk, arbeidsmarked og yrkesutdanninger, digitalisering og tilknyttede grensehinder, energi og grønn omstilling. Opprettelse av et ministerråd for transport og infrastruktur har vært en hovedsak i utvalget gjennom flere år. Under Nordisk råds sesjon i Oslo fikk utvalget diskutert spørsmålet direkte med de nordiske samarbeidsministre. Det er bevegelse i saken, og det kan se ut som det bare mangler støtte fra Sveriges regjering for å få opprettet et ministerråd for transport og infrastruktur.

Sommermøtet i Longyearbyen ga utvalget et godt bilde av de utfordringene svalbardsamfunnet står overfor med omstilling innen næringsliv og energiforsyning.

6.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en gruppe som jobber med utfordringer knyttet til ulike regler og praksis mellom landene som skaper problemer for mobilitet over grensene. Gruppen består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd var Heidi Greni, Karianne B. Bråthen og Kathy Lie medlemmer i grensehindergruppen i 2023. Grensehindergruppen samarbeider tett med Nordisk ministerråds grensehinderråd.

I 2023 har gruppen sett nærmere på hvordan de best kan jobbe med å få løst konkrete grensehinder. Man legger opp til et samarbeid med gruppens medlemmer og den nasjonale representanten i regjeringenes grensehinderråd. Delegasjonen har også hatt grensehinderarbeidet som et fast punkt på dagsorden for sine møter. Aktuelle saker i 2023 har vært ulike krav til yrkeskvalifikasjoner, skattesaker, tilgang til digitale tjenester over grensen, og utlegg for merverdiavgift for samisk håndverk ved grensepassering.

6.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres med nordiske midler, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Liv Kari Eskeland har i 2023 ledet kontrollkomiteens arbeid. I tillegg har Tobias Drevland Lund vært norsk medlem av komiteen.

Komiteen gjennomfører hvert år en rekke besøk til nordiske institusjoner som mottar finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. Formålet er å få belyst den nordiske nytten som institusjonene bidrar til. Komiteen gjennomførte i 2023 fire institusjonsbesøk: NordRegio og Nordens Velferdssenter i Stockholm, Nordens Hus i Reykjavik og Nordisk Genressurssenter (NordGen) i Malmø.

Komiteen gjennomførte tre møter og syv granskninger. Granskningene har bl.a. sett på hvorvidt det er overlapp i de tolv nordiske institusjonenes oppdrag, hvorvidt Nordisk ministerråds prosjekter oppnår sine mål, og hvilken effekt budsjettkuttene innenfor kultur- og utdanningssektoren har hatt på aktivitetene innenfor nordisk kultur og utdanning. I tillegg har komiteen, som tidligere år, gått gjennom institusjonenes årsrapporter, Nordisk ministerråds bevilgningsbrev til de nordiske institusjonene og partigruppenes regnskaper.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger over regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å behandle disse beretningene. Riksrevisjonen godkjente årsregnskapet til Nordisk råd og Nordisk kulturfond for 2022 uten merknader. Riksrevisjonen påpekte i årene 2019–2021 svakheter i økonomiadministrasjonen og prosjektforvaltningen i Nordisk ministerråd. Kontrollkomiteen har merket seg at Nordisk ministerråd har bedret økonomiforvaltningen, og at riksrevisjonen godkjente Nordisk ministerråds årsregnskap for 2022 uten kritiske merknader.

I 2022 undersøkte også riksrevisjonen Nordisk ministerråds styring av tilskudd og kriterier for tildeling. Revisjonen viste at det ikke var etablert gode nok systemer for tilskuddsordningene, og pekte på at det manglet konkrete målbare mål for tiltakene som fikk økonomisk støtte. Riksrevisjonen kritiserte også utilstrekkelig oppfølging og evaluering av tilskuddene og manglende kriterier for hvordan potensielle tilskuddsmottakere ville bli prioritert. Kontrollkomiteen ser med alvor på at ministerrådet nok en gang fikk kritikk av riksrevisjonen og har bedt om å holdes løpende orientert om hvordan Nordisk ministerråd etterlever riksrevisjonens anbefalinger.