7.1 Strukturpolitikken på finansmarknaden

7.1.1 Samandrag

       Finansdepartementet tar sikte på å legge fram for Stortinget en vurdering av strukturpolitikken på finansmarkedet.

7.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at alle bransjer bør kunne drives i fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger.

       Skatte- og avgiftstrykket er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, regulerer forbrukeratferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismene ødelegges og gir resultater som er langt verre enn en fri markedsøkonomi. Det har vist seg at skatter og avgifter som regel har en helt annen fordelingsmessig effekt enn de som var tilsiktet ved innføring.

       Under budsjettbehandlingen for 1998 uttrykte disse medlemmer misnøye med regjeringen Bondeviks manglende evne til å prioritere. Den nye kursen glimrer fortsatt med sitt fravær. Regjeringen tviholder fortsatt på argumentasjonen knyttet til budsjettbalanse, mens disse medlemmer vil anføre at skatteøkninger og økt avgiftsbyrde ikke løser våre hovedutfordringer.

7.2 Om endringar i kapitaldekningsregelverket m.m. for finansinstitusjonar

7.2.1 Samandrag

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) Om endring av St.prp. nr. 1 statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998, heter det (s. 5):

       Kredittilsynet utarbeidet etter forespørsel fra Finansdepartementet en rapport datert 3. februar 1998 med bl.a. vurderinger av om det er hensiktsmessig å skjerpe kravene til kjernekapital for å styrke soliditeten for finansinstitusjoner, dvs. banker, forsikringsselskap og finansieringsforetak m.v.

       Finansdepartementet sendte Kredittilsynets rapport på høring 18. februar 1998 med høringsfrist 2. april. Det er i meldingen avsnitt 6.1.2 bl.a. gjort rede for utviklingen på kredittmarkedet, soliditetsmessige konsekvenser av utlånsveksten i bankene og hovedtrekk i gjeldende kapitaldekningsregler.

7.2.2 Om Kredittilsynet sine generelle tilrådingar

7.2.2.1 Samandrag

       I Kredittilsynets tilrådinger heter det:

       Departementet støtter de generelle hovedhensyn som Kredittilsynet og høringsinstansene trekker fram knyttet til betydningen av balansert etterspørsel og regelverk på linje med andre EØS-land. Departementet er enig i at det er behov for mest mulig stabile og forutsigbare kapitaldekningsregler. Siktemålet med eventuelle justeringer i kapitaldekningsreglene er å trygge soliditeten i norske finansinstitusjoner. Det har i de siste årene vært en tiltakende kredittvekst, særlig fra bankene. Utlånsveksten kan på sikt svekke bankenes soliditet betydelig dersom den ikke reduseres fra dagens høye nivå.

7.2.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, understreker at kapitaldekningsreglene er motivert ut fra hensynet til finansinstitusjonenes soliditet, og at strengere kapitalkrav ikke kan være en erstatning for manglende innstramminger i den generelle økonomiske politikken. Flertallet legger også avgjørende vekt på at regelverket i Norge må være på linje med reglene i andre land. Departementet peker i meldingen på at det forventes at blant annet fortsatt sterk konkurranse vil føre til at bankenes driftsresultat kan bli svakere i årene fremover. Utenlandske långivere har allerede om lag 30 % av alle utlån til norske foretak. Samtidig forventes økt konkurranse i finansmarkedene i årene fremover, blant annet som følge av innføringen av ØMU. Flertallet viser til at strengere kapitaldekningsregler i Norge enn i konkurrentland vil føre til at norske finansinstitusjoner diskrimineres på det norske markedet i forhold til utenlandske aktører, jf. at det er hjemlandets soliditetsregler som gjelder på det norske markedet. Dette vil svekke mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende inntjening, som er en forutsetning på lengre sikt for å tilfredsstille kravene til soliditet. Strengere krav til kapitaldekning vil derfor kunne virke stikk i strid med hensikten. Flertallet støtter derfor punktene 1 og 2 i Kredittilsynets tilråding, og går mot innstramminger i kapitaldekningsreglene.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter Regjeringas syn på justeringer av kapitaldekningsreglene for å styrke finansinstitusjonars soliditet. Desse medlemene mener at den sterke prisveksten i boligmarkedet kan svekke bankenes soliditet ved eit eventuelt prisfall i boligmarkedet.

7.2.3 Om ei generell auking i minstekravet til kjernekapital

7.2.3.1 Samandrag

       I Kredittilsynets tilrådinger heter det:

       Departementet har merket seg Kredittilsynets og høringsinstansenes vurdering om at en økning i minstekravet til kjernekapital fra 4 % til f.eks. 6 % overfor norske finansinstitusjoner vil være betenkelig ut fra konkurransehensyn. Departementet vil påpeke at dette hensynet må veies mot andre hensyn når forslaget skal vurderes.

       Etter anmodning om en oppdatering av rapporten har Finansdepartementet mottatt et brev fra Kredittilsynet datert 8. mai 1997, hvor det heter:

       Departementet mener det er behov for mest mulig stabile og forutsigbare kapitaldekningsregler. Departementet er samtidig bekymret over virkningen på soliditeten i bankene av den sterke utlånsveksten som ser ut til å vedvare. Dette kan gjøre bankene dårligere rustet til å møte et framtidig tilbakeslag i norsk økonomi. Departementet viser til Kredittilsynets vurderinger i brevet av 8. mai 1998.

       Regjeringen mener det er aktuelt å øke det generelle minstekravet til kjernekapital for finansinstitusjoner dersom den sterke nominelle veksten i utlån vedvarer eller tiltar.

7.2.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til merknad under pkt. 7.2.2.2, og kan ikke slutte seg til Regjeringens vurdering om at det er aktuelt å øke det generelle minstekravet til kjernekapital. Flertallet viser til at Regjeringen med sin vurdering går mot Kredittilsynets tilråding og de entydige anbefalinger som er gitt av samtlige høringsinstanser, herunder Norges Bank, Bankforeningen, Sparebankforeningen, Norges Forsikringsforbund, Oslo Børs, Konkurransetilsynet, LO, YS, Finansforbundet, NHO og HSH.

       Flertallet mener at en generell økning i minstekravet til kjernekapital for finansinstitusjoner ikke er et hensiktsmessig virkemiddel dersom den sterke veksten i utlånene vedvarer eller tiltar, jf. merknader foran.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Regjeringen må vurdere andre tiltak dersom situasjonen krever det.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

       « Stortinget pålegger Regjeringen ikke å endre det generelle minstekravet til kjernekapital for finansinstitusjoner, uten forutgående stortingsbehandling. »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter Regjeringas syn på at det kan være aktuelt å auke det generelle minstekravet til kjernekapital for finansinstitusjonar dersom den høge utlånsveksten held fram eller tiltar. Desse medlemene understrekar at dette er viktig for bankenes soliditet når veksten i boligmarkedet er stor og det er fare for eit prisfall i boligmarkedet.

       Desse medlemene vil dessutan streke under at ein vedvarande utlånsauke i kredittinstitusjonane har medverka til å forsterke det totale presset i økonomien.

7.2.4 Om auka risikovekting av boliglån

7.2.4.1 Samandrag

       I Kredittilsynets tilrådinger heter det:

       Lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag har etter dagens regler en risikovekting på 50 % i henhold til kapitaldekningsforskriften § 5. Dette innebærer at boliglån innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag er gitt en særlig begunstiget stilling i kapitaldekningsregelverket. Dette er den eneste typen lån til privat sektor som ikke er undergitt 100 % risikovekting i det risikoveide beregningsgrunnlaget. Den lavere vektingen av boliglån er begrunnet med historisk relativt lave tap internasjonalt og nasjonalt for pantelån til boligformål.

       Departementet legger vekt på at forslaget både reelt og gjennom signaleffekter trolig vil bidra til større varsomhet i kredittvurderingen, og til en viss grad vil kunne bremse den mest risikofylte delen av boligutlånene. Departementet legger videre vekt på at dette forslaget vil ha mindre konkurransevridende virkninger mellom norske og utenlandske finansinstitusjoner enn flere av de øvrige tiltakene Kredittilsynet har vurdert.

       Økt risikovekting av boliglån som skissert, vil trolig gi en marginal renteøkning på boliglån sikret mellom 60 % og 80 % av forsvarlig verdigrunnlag, noe som igjen kan bidra til en liten demping av boligprisene.

       Departementet er enig med høringsinstansene som gir uttrykk for at boliglån generelt er den minst risikoutsatte delen av bankenes utlånsporteføljer. Departementet vil således videreføre den særskilte begunstigelsen for boliglån i kapitaldekningsregelverket, men mener samtidig at det er grunnlag for en viss justering av grensene for hvilke typer boliglån som gis halv risikovekting. Boliglån sikret innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag vil fortsatt ha halvparten av risikovektingen til f.eks. næringslivslån.

       Departementet er enig med høringsinstansene som gir uttrykk for at kapitaldekningsregelverket bør være preget av stabilitet og forutsigbarhet. På denne bakgrunn kan departementet ikke støtte Kredittilsynets tilråding om at endrede risikovekter på boliglån skal være et midlertidig tiltak i en tid med høy prisstigning på boliger. Departementet har derfor besluttet at det skal være en ikke tidsbegrenset endring i risikovektene på boliglån sikret mellom 60 % og 80 % av forsvarlig verdigrunnlag.

       Departementet viser for øvrig til at Banklovkommisjonen i sin utredning nr. 1 om finansavtaler og finansoppdrag ( NOU 1994:19 ), har vurdert ulike typer regler som vil kunne medvirke til at låntagerne ikke tar opp lån når det allerede på tidspunktet for avtalens inngåelse foreligger en markert risiko for senere mislighold ved sviktende økonomi hos låntageren. Banklovkommisjonens mindretall foreslo en regel om frarådingsplikt. NOU 1994:19 er nå til behandling i Justisdepartementet, og det er planlagt å fremme en proposisjon våren 1999 med sikte på behandling i Stortinget samme vår.

7.2.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet i meldingen skriver « Departementet er enig med høringsinstansene som gir uttrykk for at boliglån generelt er den minst risikoutsatte delen av bankenes utlånsporteføljer ». Flertallet av høringsinstansene går mot også dette forslaget, ikke minst med henvisning til at det ikke er boliglånene som har størst tapsrisiko. Tvert imot viser f.eks. Norges Bank til at erfaringene med bankkrisen viste at bankene fikk relativt lave tap på utlån til personmarkedet. Flertallet mener derfor økt risikovekting av boliglån er et dårlig og lite målrettet tiltak. Tiltaket vil i liten grad redusere eventuelle problemer med tap, og vil ramme blant annet unge i etableringsfasen. Tiltaket har ført til økte renter på berørte lån med om lag 1/4 prosentpoeng, som kommer i tillegg til den generelle renteøkningen som har fulgt av Regjeringens manglende økonomiske styring. Det kan også bemerkes at Kredittilsynet anbefaler dette som et midlertidig tiltak, som skal reverseres på sikt. Derfor er det oppsiktsvekkende at departementet foreslår å gjøre dette til et permanent tiltak, av hensyn til stabilitet og forutsigbarhet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at konklusjonen må være at det som følge av tiltakets svært marginale effekt og hensynet til stabilitet og forutsigbarhet i regelverket, ikke gjennomføres endringer i risikovektingen av boliglån. Disse medlemmer mener også det er kritikkverdig av departementet å gjennomføre forskriftsendringen som er omtalt i Stortingsmeldingen, før Stortinget er gitt anledning til å uttale seg. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å reversere forskriftsendringen for vekting av boliglån mellom 60 og 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at tiltakets manglende treffsikkerhet og hensynet til stabilitet og forutsigbarhet i regelverket, tilsier at departementet ikke burde gjennomført endringen i risikovektingen av boliglån. Disse medlemmer viser imidlertid til at det tilligger departementet å fastsette forskrifter.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til departementet sine vurderingar om auka risikovekting av boliglån.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Sparebankforeningen som i notat til finanskomiteen uttrykker følgende:

       Disse medlemmer er hjertens enige i denne vurderingen, og vil på det sterkeste avvise skjerpelsen av kapitaldekningsreglene for boliglån.

7.2.5 Om innstramming av vilkåra for godkjenning av tidsavgrensa ansvarleg lånekapital

7.2.5.1 Samandrag

       I Kredittilsynets tilrådinger heter det:

       Departementet er i likhet med Norges Bank enig med Kredittilsynet i at en restriktiv praksis ved godkjennelse av opptak av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital vil kunne være et hensiktsmessig tiltak for å bidra til at disse institusjonenes ansvarlige kapital representerer en reell støtpute mot tap.

       Flere av høringsinstansene uttrykker skepsis til å innføre en ny praksis knyttet til en 7 prostentgrense som synes å bli oppfattet som absolutt, da praksisen kan bli for firkantet. Departementet understreker at en slik grense må oppfattes som retningsgivende for hvordan praksis for godkjennelse av tidsbegrenset ansvarlig lån bør håndteres i normaltilfeller. En eksplisitt 7 prosentgrense er isolert sett en fordel ut fra hensynet til forutsigbarhet. Departementet mener likevel at det forsatt bør være rom for en viss fleksibilitet. For det første bør 7 prosentgrensen kunne fravikes for banker som ligger relativt nær denne grensen i kjernekapitaldekning og har lav risikoprofil. I tillegg til dette mener departementet at 7 prosentgrensen bør kunne fravikes for finansinstitusjoner med dokumentert svært god risikostyring for kreditt- og markedsrisiko og som ligger relativt nær denne grensen. På denne måten kan en gi incentiver til økt vekt på risikostyring, jf. at det er store variasjoner i hvor langt de ulike bankene har kommet på dette feltet.

       Finansdepartementet har i brev av 15. mai 1998 gitt Kredittilsynet retningslinjer for innstramming i vilkårene for godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, som i hovedsak ikke bør gis dersom kjernekapitaldekningen er under 7 %.

7.2.5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til departementet sine vurderingar om tidsavgrensa ansvarleg lånekapital.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at 7-prosent grensen skal oppfattes som retningsgivende, og at kravet må praktiseres på en fleksibel måte, vurdert ut fra situasjonen i den enkelte finansinstitusjon, blant annet mht risikoprofil og risikostyring.

7.2.6 Om utvida påleggsheimlar for Kredittilsynet m.m.

7.2.6.1 Samandrag

       I Kredittilsynets tilrådinger heter det:

       Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig med tiltak i form av at Kredittilsynet gis hjemmel til å innføre særskilte restriksjoner overfor enkelte finansinstitusjoner på grunn av høy utlånsvekst, når de samtidig har en kjernekapitaldekning inntil 2,5-3 % over gjeldende minstekrav. Departementet er enig med høringsinstansene som mener at Kredittilsynets tilrådinger under punkt 6 vil være en sterkere reell innstramming i kjernekapitalkravet enn en generell økning i kjernekapitalkravet fra 4 % til 6 %

       Ut fra tilsvarende resonnementer som under punkt 6 i Kredittilsynets tilrådinger, anser departementet det ikke hensiktsmessig at det legges opp til noen former for generelle tilleggskrav overfor enkeltbanker utover det gjeldende minstekrav.

       Etter departementets vurdering bør Kredittilsynets ønske om utvidede hjemler til å gi pålegg utover det som følger av kredittilsynsloven § 4 nr. 6 og banksikringsloven § 3-2, være tilstrekkelig ivaretatt gjennom tilrådingen under punkt 5 som departementet i hovedsak slutter seg til. Det er etter departementets vurdering heller ikke noe i veien for at Kredittilsynet i sin dialog med finansinstitusjonene setter som betingelser at utlånsveksten og/eller utbytte begrenses for å forhindre urimelig fall i kapitaldekningen dersom dette vil medføre at det ikke foreligger forsvarlig kapitaldekning, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-9. Etterkommes ikke dette, har Kredittilsynet hjemmel i kredittilsynsloven § 4 nr. 6 til å kreve en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav.

       Punkt 8 i Kredittilsynets tilrådinger ble av Finansdepartementet i sin utsendelse av høringsbrevet av 18. februar 1998 kommentert som følger:

7.2.6.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til departementet sine vurderingar om påleggsheimlar for Kredittilsynet.

7.3 Konkurransetilhøve og inntening i verdipapirføretak

7.3.1 Samandrag

       Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har vurdert ulike tiltak med sikte på å øke konkurransen og effektiviteten i verdipapirmarkedet, herunder tiltak som kan bidra til at aktørene i verdipapirmarkedet får mest mulig lik tilgang på informasjon og tiltak for å øke fokus på prisen for de ulike tjenestene. Konkurransetilsynet og Kredittilsynet foreslår følgende tiltak og endringer i gjeldende regelverk:

       Finansdepartementet er enig med Kredittilsynet og Konkurransetilsynet i at tiltakene som foreslås i rapporten vil kunne bidra til økt konkurranse i verdipapirmarkedet.

       Finansdepartementet har i brev 28. april 1998 bedt Oslo Børs (i samråd med Kredittilsynet) foreslå konkrete regelverksendringer i samsvar med rapportens forslag, slik at det vil stilles krav til at utsteders kostnader forbundet med tilretteleggerens oppdrag oppgis i alle prospekter. Oslo Børs ble videre bedt om å gjøre rede for hvordan rapportens anbefalinger vedrørende fjernmedlemskap for verdipapirforetak innenfor EØS-området og innlegging av kundeordre via verdipapirforetak direkte inn i handelssystemet vil bli fulgt opp ved innføring av nytt handelssystem høsten 1998. Oslo Børs ble også bedt om å vurdere dagens ordning med at transaksjonsdata offentliggjøres med 15 minutters forsinkelse til allmennheten, og videreføre en rutinemessig offentliggjøring av børsmedlemmenes markedsandeler i annenhåndsmarkedet.

7.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek utgreiinga om konkurransetilhøva og innteninga i verdipapirføretak til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å øke konkurransen og effektiviteten i verdipapirmarkedet bl.a. for å sikre at det ikke tas for høye priser. For høye priser innebærer at avlønningen i bransjen kan bli så høy at det strider mot det som ansees som allment aksepterte avlønningsnivåer. Disse medlemmer avventer nærmere forslag for å følge opp de tiltak som Kredittilsynet og Konkurransetilsynet har foreslått. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til innstramminger i delingsmodellen er av begrenset karakter. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gå klart lenger for å sikre en høyere beskatning av høye inntekter, herunder for eiere innen verdipapirvirksomhet. Disse medlemmer viser for øvrig til de alternative forslag til Revidert budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor og Innst.O.nr.75(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at det kan være behov for tiltak som kan bedre konkurransen mellom verdipapirforetakene. Selv om det i en velfungerende markedsøkonomi må være rom for at svært dyktige personer kan få en meget god lønn, enten de er fotballspillere eller jobber med analyse/rådgivning eller aksjemegling, synes det som om det generelle lønnsnivået i enkelte deler av denne bransjen er høyt. Dette kan ha sammenheng med at konkurransepotensialet ikke er uttømt.

       Det kan imidlertid ikke utelukkes at det også er forhold på etterspørselssiden som innebærer at presset for lavere priser er mindre i denne bransjen enn i mange andre bransjer. Disse medlemmer vil påpeke at forslagene i rapporten fra Konkurransetilsynet og Kredittilsynet bærer preg av å « sprenge åpne dører ». Oslo Børs har allerede gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføre, en rekke av tiltakene som nevnes. På andre områder er det ikke regelverket, men manglende interesse fra aktørene som er hovedårsak til dagens tilstand. Disse medlemmer konstaterer derfor at redegjørelsen i liten grad gir uttrykk for aktive tiltak fra Regjeringens side.

7.4 Korleis forsikringsselskapa kan plassere i aksjar

7.4.1 Samandrag

       Finansdepartementet sendte 13. oktober 1997 på høring forslag om å endre eller oppheve bestemmelsen i kapitalforvaltningsforskriften som begrenser selskapenes aksjeplasseringsadgang til 20 % av de forsikringsmessige avsetningene.

       Kredittilsynet mente at grensen burde heves til 35 %

       Ut fra en samlet vurdering har Finansdepartementet i denne omgang besluttet å heve grensen i tråd med Kredittilsynets forslag, slik at livsforsikringsselskapene gis anledning til å plassere inntil 35 % i aksjer. Finansdepartementet mener at pensjonskassene bør likebehandles med forsikringsselskapene på dette området, og har latt pensjonskassene bli omfattet av endringen. Departementet viser videre til at dagens regelverk ikke skiller mellom livselskaper og skadeselskaper når det gjelder begrensningen i tillatt aksjeplassering, og har derfor gjort endringen gjeldende også for skadeselskapene. Departementet besluttet å gjøre den nye grensen på 35 % gjeldende også for de selskapene som i henhold til kapitalforvaltningsforskriften § 10 har hatt en utvidet adgang til å plassere inntil 30 % av de forsikringsmessige avsetningene i aksjer. Dette gjelder de såkalte P&I-selskapene og selskaper som kun driver forsikring av krigsrisiko til sjøs eller som omfattes av lov om Statens Varekrigsforsikring. Disse endringene trådte i kraft ved forskriftsendring 4. mai 1998.

       Finansdepartementet legger vekt på at aksjeplasseringen må stå i forhold til det enkelte selskaps risikoevne, og at større eksponering for konjunkturavhengige svingninger i bufferkapitalen må følges opp av krav til selskapenes kapitalforvaltnings- og risikostyringssystemer og til det tilsynsmessige apparatet. Departementet har i brev av 14. mai 1998 bedt Kredittilsynet om å gi en nærmere redegjørelse for den aktuelle tilsynsmessige oppfølging i forhold til selskapenes bruk av tester og analyser for hvor store markedsmessige svingninger de kan tåle, såkalte stresstester. Departementets tar sikte på at en endring eller opphevelse av aksjebegrensningsregelen kan gjennomføres når den nærmere tilsynsmessige oppfølgingen er avklart.

       Det er som nevnt selskapenes bufferkapital, spesielt i form av høyere tilleggsavsetninger og kursreserver, som danner basisen for selskapenes økte aksjeplasseringer. Tilleggsreservenes størrelse er bl.a. en konsekvens av hvordan selskapene vektlegger henholdsvis risiko og mulighet for økt avkastning og endelig tildeling av overskuddet til kunder og eiere. Dette er en beslutning som fattes av eierne innenfor rammene av gjeldende regler. Departementet har bedt Kredittilsynet vurdere selskapenes utbyttepolitikk og politikk for oppbygging av tilleggsreserver, og hvordan dette påvirker den risiko som reelt sett bæres av henholdsvis eierne og kundene.

7.4.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at forslaget om å øke adgangen for livsforsikringsselskapene m.fl. til å investere i aksjer fra 20 % til 35 %. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at departementet i det videre arbeidet legger til grunn at aksjebegrensingsregelen oppheves når den nærmere tilsynsmessige oppfølgingen er avklart.

       Disse medlemmer viser til at det i de senere årene er foretatt betydelige endringer i regelverket for forsikringsnæringen for å tilpasse reglene til EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at flere endringer er til vurdering, bl.a. krysseierskapsregelen og aksjebegrensingsregelen. Disse medlemmer viser til Banklovkommisjonens arbeid, og at dette arbeidet kan ha betydning for regelverket på forsikringsområdet. Disse medlemmer mener at en ikke nå bør sette i gang en full gjennomgang av rammevilkårene for forsikringsnæringen, men avvente Banklovkommisjonens arbeid for å se om det er behov for dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tilfreds med at departementet nå gir adgang til at livsforsikringsselskapene m.fl. kan investere en større andel av forvaltningskapitalen i aksjer, noe disse medlemmer ved flere anledninger har tatt til orde for. Det er også positivt at departementet tar sikte på ytterligere endringer eller opp-hevelse av aksjebegrensningsregelen når den tilsynsmessige oppfølgingen er avklart.

       Denne endringen er imidlertid bare en del av de samlete rammevilkår som forsikringsnæringen er underlagt. Gjeldende lovgivning er i stor grad preget av en reguleringsfilosofi som i liten grad gir selskapene mulighet til å tilpasse produktene til kundenes behov.

       Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en full gjennomgang av rammevilkårene for forsikring, med sikte på generell deregulering, mindre detaljregulering av forsikringsprodukter og likestilling i forhold til andre land.

       Forsikringsnæringen opererer i stadig større grad i konkurranse med utenlandske selskaper, og i konkurranse med andre grener av finansnæringen, som banker og verdipapirfond. Regelverket må derfor utformes med sikte på å skape like konkurransevilkår mellom forsikringsnæringen og innenlandske og utenlandske konkurrenter. Regelverket bør utformes slik at de grunnleggende hensyn til å oppfylle forpliktelser, effektiv ressursutnytting og stabilitet ivaretas gjennom mer generelle krav. Innenfor disse rammene bør selskapene gis stor grad av fleksibilitet mht enkel og rasjonell drift og tilpasning av egne produkter.

       Disse medlemmer mener det er behov for en samlet gjennomgang av rammebetingelsene for forsikringsvirksomhet i Norge. Det er behov for en gjennomgang med sikte på mindre produktregulering og større vekt på kundebehov, konkurranse og solvens og for å sikre en solid og konkurransedyktig nasjonal finansnæring. Dagens norske regelverk for forsikringsvirksomhet bygger i stor grad på en detaljert og regelstyrt produktkontroll. Dagens norske regelverk inneholder på en rekke områder regelverk som gjør norske forsikringsselskaper mindre konkurransedyktige og mindre i stand til å utvikle produkter som dekker kundenes behov enn selskaper i andre land. Samtidig har vi fått et regelverk som blir uoversiktlig og komplisert både for forbrukerne, de ansatte i næringen og for myndighetene.

       Disse medlemmer vil vise til at skillelinjene mellom bank, forsikring og andre typer finansinstitusjoner gradvis har blitt mindre utpreget i Norge. Særlig innenfor et bredt definert sparemarked oppleves produktene fra de ulike finansinstitusjonene i stadig sterkere grad som nærliggende alternativer. De ulike institusjonene opererer således i stadig sterkere grad i et felles marked. Denne utviklingen understreker behovet for å sikre rammebetingelser som ikke virker diskriminerende mellom ulike deler av finansnæringen.

       Disse medlemmer vil påpeke at også Kredittilsynet ser behovet for tiltak innenfor forsikringsområdet (Kredittilsynets årsrapport 1997):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en forenkling av regelverket er nødvendig av flere årsaker. Forsikringstakerne har problemer med å forstå både produktene i seg selv og den utforming de får fra selskapene. Forenkling er hovedingrediensen i enhver effektivisering. Forenkling av regelverket kan utløse et betydelig potensiale for kostnadsreduksjoner i forsikringsselskapene. Ikke minst er regelverket viktig i forhold til forsikringsselskapenes mulighet til å hevde seg i konkurransen, både i forhold til innenlandske leverandører av alternative produkter, og i forhold til utenlandske selskap. Det er generelt ønskelig med konkurranse i markedet. Konkurranse er det beste virkemiddel både for å presse kostnadene og prisene ned. Samtidig vil en slik prosess stimulere til produktutvikling som ivaretar kundenes behov. Når konkurrentene i et marked er underlagt strenge reguleringsregimer må det legges særlig vekt på at reguleringsregimene i seg selv ikke påvirker konkurranseforholdene i negativ retning for forbrukerne og aktørene. EØS-avtalen åpner for at utenlandske forsikringsselskaper kan tilby alle typer livsforsikring gjennom filial i Norge basert på hjemlandets regler både når det gjelder organisering og soliditet, samt delvis når det gjelder produktutforming. Det eneste unntaket har vært produkter som er underlagt spesielle skatteregler. Konkurransen fra utenlandske livselskaper vil øke i årene som kommer samtidig som den politiske og økonomiske integrasjon fortsetter. Det synes å være bred enighet om at det er viktig å sikre grunnlag for konkurransedyktige og nasjonale finansinstitusjoner som på en kostnadseffektiv måte kan tilby produkter som i større grad ivaretar kundenes behov. Konkurransen skal sikre kundene enkle produkter og en rimelig pris i forsikringsmarkedet.

       Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet for vel et år siden foretok en omfattende gjennomgang av hvordan det meget detaljerte regelverket for fordeling og belastning av kostnader for forsikringstakerne fungerer. I brev til departementet av 14. februar 1997 viste Kredittilsynet til de nye IPA-reglene som innebærer at livsforsikring nå møter konkurransen også fra banker og verdipapirfond i det individuelle pensjonsmarkedet. I brevet fra Kredittilsynet heter det blant annet:

       Den samme problemstilling har vært reist i Sverige. I den svenske utredningen (SOU 1995:87) blir myndighetens oppgave beskrevet på følgende måte:

       Den svenske Riksdagen vedtok 29. mai 1998 med bredt politisk flertall en tjenestepensjonsreform som ivaretar forenklingshensyn og fleksibilitet.

       Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn er behov for å foreta en gjennomgang av rammebetingelsene med sikte på:

       Disse medlemmer viser til Banklovkommisjonen som ble nedsatt i 1990 i sitt arbeid de siste 8 årene drøftet ulike problemstillinger knyttet til forsikringsvirksomhet. Det er imidlertid en realitet at kommisjonens mandat og sammensetning ikke ble utformet med sikte på å foreta en gjennomgripende vurdering og utredning av det samlede regelverk for forsikring i Norge.

       Disse medlemmer ber på denne bakgrunn Regjeringen sørge for at det foretas en rask gjennomgang av rammebetingelsene for forsikringsvirksomhet blant annet i lys av EØS-regelverket og endringer som er foreslått i Sverige med sikte på mindre produktregulering og større vekt på kundebehov og soliditet, og for å sikre en solid og konkurransedyktig nasjonal finansnæring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne et uavhengig og bredt sammensatt utvalg som skal kartlegge og vurdere forsikringsnæringens samlete rammevilkår, og fremme forslag om nytt regelverk med sikte på mindre produktregulering og større vekt å kundebehov og en konkurransedyktig norsk finansnæring. »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til departementet sine vurderingar om korleis forsikringsselskapa kan plassere i aksjar.

7.5 Utgreiing om innskotsbaserte pensjonar i arbeidstilhøve

7.5.1 Samandrag

       Finansdepartementet nedsatte i mars i år en arbeidsgruppe med deltakere fra Finansdepartementet, Kredittilsynet og Sosial- og helsedepartementet for å utrede hovedspørsmålene knyttet til innskuddsbaserte pensjoner i arbeidsforhold.

       Arbeidsgruppens rapport skal foreligge ca 15. august 1998.

       Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag for omtale av dette spørsmålet i Nasjonalbudsjettet 1999.

7.5.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at det utvikles nye spare- og forsikringsprodukter, som f.eks. innskuddsbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold. Disse medlemmer er imidlertid i mot at slike produkter skal skattefavoriseres. Dette gjelder særlig når produktene i stor grad har karakter av å være spareordninger. Velferdsstaten står overfor store utfordringer i årene framover, bl.a. knyttet til å sikre Folketrygdens finansiering og pleie- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener at det i denne situasjonen ikke er rom for en utvidelse av omfanget av skattefavoriserte private pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at skattefavorisering av private innskuddsbaserte ordninger innebærer betydelige skattelettelser, og reiser omfattende spørsmål bl.a. knyttet til likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder pensjonsytelser.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal være klar 15. august 1998. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette i lys av Regjeringens vurdering av Arbeidsgruppens rapport i nasjonalbudsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det bør innføres skattestimulans for innskuddsbaserte pensjoner, på linje med det som i dag gjelder for ytelsesbaserte ordninger. Dette spørsmålet er vurdert i en rekke sammenhenger. Hylland-utvalget, NOU 1994:6 , tilrådet at det ble åpnet for innskuddsbaserte ordninger. En arbeidsgruppe nedsatt av LO og NHO konkluderte i januar 1998 med at innskuddsbaserte ordninger kan fremstå som en mer fleksibel løsning, og dermed bidra til at antall arbeidstakere som omfattes av tjenestepensjon økes.

       Om lag 700.000 arbeidstagere er i dag uten tjenestepensjonsordning. Det er dermed helt klart et behov for nye ordninger, som kan gjøre at flere får et pensjonstilbud utover folketrygden.

       Ved siden av de generelle, gode argumentene for å innføre slike ordninger, mener disse medlemmer en snarlig innføring av denne ordningen vil kunne være gunstig i dagens høykonjunktur, ved at ordningen vil føre til økt sparing. Det er også mulig at arbeidstakere vil ta ut en del av sine lønnskrav i form av avsetninger til innskuddsbaserte ordninger, noe som vil bidra til å redusere presset i norsk økonomi. Dette tilsier at det haster med å innføre ordningen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med innskuddsbaserte tjenestepensjoner, som skattemessig likestilles med dagens ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

       Ordningen iverksettes fra 1. januar 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at livs- og pensjonsforsikring i Norge er gjenstand for en omfattende detaljregulering. Dagens norske regelverk inneholder på en rekke områder forskjeller som gjør norske forsikringsselskaper mindre konkurransedyktige og mindre i stand til å utvikle produkter som dekker kundens behov. Samtidig åpner EØS-avtalen for at utenlandske selskaper kan tilby alle typer livsforsikring gjennom filial i Norge basert på hjemlandets regler når det gjelder organisering, soliditet, samt delvis når det gjelder produktutforming. Sverige er i ferd med å gjennomføre en omfattende forenkling av sitt regelverk for livs- og pensjonsforsikring. Disse medlemmer vil understreke at i denne situasjonen vil det være problematisk at tradisjonelle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger(TPES) som gir bedrifter anledning til å foreta begrensede investeringsvalg, ikke lenger blir tillatt i Norge. Dette er blant annet tilfelle med Storebrands Flexprodukt som dekker mer enn 38.000 ansatte i 18 av landets største bedrifter. Situasjonen for disse bedriftene, blir etter disse medlemmers oppfatning ytterligere problematisk når Kredittilsynet i tillegg hevder at det ikke skal være anledning til å opprette egne livselskaper for bedriftskunder som ønsker å gjøre egne investeringsvalg. Den uklarhet som her skapes kan påføre bedriftene høyere pensjonskostnader enn bedrifter som har sine ordninger i andre land og skaper usikkerhet om de ansattes rett til skattefritak i disse ordningene. Sett i lys av at Regjeringen har foreslått å innføre innskuddsbaserte kollektive pensjonsordninger, som vil gi investeringsvalg, er denne innstrammingen av tidligere praksis lite meningsfylt. Disse medlemmer vil derfor uttrykke bekymring for den usikkerhet som er skapt når det gjelder ansattes pensjonsforhold i en rekke norske bedrifter. Denne situasjonen fordrer en rask oppfølging fra Regjeringen for å sikre lovligheten av eksisterende produkter for norske bedrifters pensjonsordninger. Videre viser dette behovet for at Regjeringen raskt foretar en samlet gjennomgang av rammebetingelsene for livsforsikringsvirksomhet i Norge med sikte på mindre produktregulering og større vekt på kundebehov, for å sikre en solid og konkurransedyktig nasjonal finansnæring.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtalen av det arbeid som er på gang når det gjeld innskotsbasert pensjon i arbeidstilhøve i meldinga om Revidert nasjonalbudsjett side 126. Arbeidsgruppa sin rapport vil etter planen liggje føre 15. august i år. Regjeringa vil så raskt som mogleg etter det leggje fram forslag til innskotsbaserte ordningar, primært som alternativ til dagens ytingsbaserte ordningar. Desse medlemene førutset at den/dei ordningane som vert fremja sikrar arbeidstakarane sine interesser og at dei provenymessige verknadane i tilstrekkeleg grad er tilpassa dei langsiktige omsyn til norsk økonomi. På noverande tidspunkt ligg det ikkje føre konkrete modellar.

       Desse medlemene vil fremja følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremje forslag om å innføre ei ordning med innskotsbasert tenestepensjon som skattemessig skal jamstellast med ytelsesbasert tenestepensjon, med sikte på gjennomføring i 1999. »

       Desse medlemene syner til at dette framlegget er ein del av pakkeframlegget under kap. 25 i Innst.S.nr.252(1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader under avsnitt 2.2 og 8 vedrørende pakkeforslaget.