6.1 Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettet for 1999 ble vedtatt av sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer registrerer at sentrumspartiene i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett ikke har klart å få på plass et helhetlig budsjettopplegg sammen med Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ikke har ført forhandlinger med opposisjonen om revidert budsjett. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon tilligger regjeringen å ta ansvar for helheten og eventuelle svekkelser av budsjettet.

Disse medlemmer viser til at det gjennom arbeidet med denne innstillingen vil bli flertall for viktige deler av Arbeiderpartiets næringspakke, dette gjelder både tiltakene overfor petroleumsvirksomheten og tiltakene overfor verkstedindustrien. Disse medlemmer mener dette er viktig for å dempe den forventede nedgangen i disse næringene. Dette vil bidra til at ledighetsøkningen ikke vil bli så stor i disse næringene.

Disse medlemmer mener det er viktig med et finanspolitisk opplegg som er strammere enn Regjeringens forslag. En større del av utgiftene må målrettes mot tiltak i utsatte næringer i geografisk avgrensede deler av landet og til å øke kompetansen for de ledige. Dette vil bidra til en styrking av industriens konkurranseevne, sikre arbeidsplassene og legge grunnlaget for en raskere og større rentenedgang. Arbeiderpartiets forslag bidrar til å styrke budsjettet med 600 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig at innretningen av budsjettet bidrar til å balansere utviklingen mellom skjermet og konkurranseutsatt sektor. Det forhold at viktige deler av Arbeiderpartiets alternative satsinger er direkte rettet mot de deler av økonomien som går dårlig gjør vårt samlede økonomiske opplegg mer robust.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har en betydelig satsing i sitt alternative økonomiske opplegg for å sikre arbeidsplassene i utsatte industrier som petroleumsnæringen, verkstedindustrien og bygg- og anleggsnæringen. Videre øker Arbeiderpartiet antall tiltaksplasser med 4 000 ut over Regjeringens forslag på 6 000.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet øker bevilgningene og fremmer forslag til fornyelse av fiskeflåten og ferger, ombygging av landgangsfartøy og fornyelse av havforskningsfartøyet G. O. Sars med til sammen 140 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår midlertidig fjerning av investeringsavgiften på bygging og opprustning av vannkraftverk i 2 år, økt tilskudd til bygging av fiskerihavner på 20 mill. kroner og økt tilskudd til bygging av studentboliger som tiltak for bygg- og anleggsnæringen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet øker støtten til forsknings- og utviklingstilskudd og utviklingskontrakter med 23 mill. kroner. Vi støtter forslaget til fond for teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten på 100 mill. kroner. Videre er det bra at Regjeringen har fulgt opp Arbeiderpartiets forslag fra i fjor høst om et forskningsfond. Fondet er på 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil styrke kommuneøkonomien med nær 300 mill. kroner, herunder 100 mill. kroner i frie midler.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å kutte kontantstøtten fra 1. august 1999.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går inn for at det bygges 5 000 flere barnehageplasser og legger inn et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner pr. plass. Tilskuddet til skolefritidsordningen øker med 56 mill. kroner og forebyggende barnevern med 30 mill. kroner. Gratis barnehageplass for både 4- og 5-åringene i Oslo indre øst.

Disse medlemmer vil ha en utlånsordning for skolebøker i videregående skole, 560 nye studieplasser innenfor IT og økt satsing på desentralisert høyere utdanning og kunsthøyskolene.

Disse medlemmer vil i budsjettet for 2000 fremme forslag til en fordelingspolitisk omlegging, en skattereform for de lavest lønte:

Arbeiderpartiet ønsker å øke progressiviteten i skattesystemet gjennom nye skatteregler som gir lettelser for de lavest lønte. Dette skatteopplegget vil gå i motsatt retning av de anbefalingene som kom fra det såkalte flat skatt-utvalget. De enkelte elementene og tallstørrelsene vil bli presentert senere og opplegget skal inngå i Arbeiderpartiets budsjett for 2000.

Hensikten med dette forslaget til skatteopplegg er å oppnå et skattesystem som bidrar til større grad av omfordeling enn dagens system gjør. Framtidige utfordringer for velferdssamfunnet tilsier også at det bør gjennomføres reformer som sikrer at flest mulig er i arbeid. En skattereform for de lavest lønte er derfor også et bidrag til å støtte opp under arbeidslinja i velferdspolitikken.

Omfattende økonomisk forskning og statistiske undersøkelser i mange land har etter hvert gitt et godt grunnlag for å si at lavere skatt vil påvirke arbeidstilbudet til folk med lave inntekter langt mer enn det påvirker arbeidstilbudet til de med høyere inntekter. Det ser ut til at spesielt deltidsarbeidende og lavlønte kvinner lar seg påvirke av endringer i skattesatsene. De som har heltidsjobb og god inntekt er derimot mindre følsomme overfor endringer i lønn etter skatt.

For å finansiere en slik reform vil Arbeiderpartiet hente inn skatteinntekter bl.a. ved å tette hull i skattesystemet. Arbeiderpartiet vil komme tilbake til et samlet skatteopplegg som gir en betydelig omfordeling i forbindelse med budsjettet for 2000.

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet vil foreslå en alternativ barne- og ungdomspolitikk i budsjettet for 2000:

Arbeiderpartiet ser det som viktig at man møter et nytt årtusen med en fremtidsrettet politikk. Arbeiderpartiet vil derfor i budsjettet for år 2000 foreslå en omfattende barne- og ungdomspakke.

Vi vil satse på tiltak rettet inn mot barn og unge. Vi ser det som viktig å gi barn og unge et helhetlig tilbud, og vi vil satse på å bygge ut offentlige velferdsgoder som kan gi alle barn og unge like muligheter for en trygg og god oppvekst. Dette innebærer satsing på barnehager og skole. Samtidig skal brukerbetalingen være slik at alle har råd til å ha en barnehageplass eller en plass i skolefritidsordningen.

• – Alle som ønsker det skal få tilbud om en plass i barnehage eller SFO. Arbeiderpartiet vil arbeide for reduksjon i foreldrebetalingen.

• – Arbeiderpartiet mener skolefritidsordningen er viktig for å skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn. Ordningen må videreutvikles som en integrert del av skolens totale virksomhet, og vi vil følge opp våre forslag om pedagogisk ledelse av skolefritidsordningen.

• – Arbeiderpartiet vil utvide det gratis barnehagetilbudet til innvandrerbarn i Oslo indre øst til å omfatte flere aldersgrupper. Samtidig er det viktig å gi de ansatte i barnehagene mulighet til kompetanseheving.

• – De private barnehagene sliter, og Arbeiderpartiet vil arbeide for permanente løsninger for å sikre videre drift i disse barnehagene. Dette kan kobles med krav til de private barnehagene bl.a. hva gjelder driftsform, inntak, arbeidsforhold og barn med spesielle behov.

• – Vi ønsker å utvide fedres mulighet til å ta del i barns oppvekst gjennom å legge til rette for selvstendig opptjeningsrett av fødselspenger og en utvidelse av fedrekvoten. Det er viktig at foreldre kan få mer tid sammen med sine barn. Fødselspermisjon er et viktig virkemiddel her.

• – Alle unge har fått en lovfestet rett til treårig videregående opplæring. Den bør være gratis, og Arbeiderpartiet vil derfor å etablere en utlånsordning for skolebøker knyttet til den enkelte videregående skole.

• – Ungdom under 25 år som ikke har jobb eller går på skole sikres tilbud om skole, jobb eller arbeidsmarkedstiltak gjennom ungdomsgarantien.

• – Arbeiderpartiet vil satse på barne- og ungdomsvernet, på å styrke fosterhjemmene og øke tilsynet til barnevernsinstitusjonene.

6.2 Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Medlemane i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til sine merknader i denne innstillinga og i Innst. S. nr. 236 (1998-99).

Desse medlemene vil peike på at norsk økonomi er solid. Gjennom ein stram finanspolitikk er det lagt grunnlag for stabilitet og rentenedgang. Så langt i år er signalrenta sett ned med 1,5 pst. Ein ytterlegare rentenedgang vil ha positive verknader både for private hushald, bedrifter og offentleg sektor.

Desse medlemene vil og peike på at det innanfor eit stramt opplegg for 1999 vart funne plass til viktige fordelingspolitiske oppgåver som helse og om-sorg, distrikts- og næringstiltak, internasjonal utjamning og miljø.

Desse medlemene vil peike på at arbeidsløysa dei fem første månadene i 1999 er 4 500 lågare enn i 1998. Arbeidsløysestatistikken for første kvartal 1999 syner ei arbeidsløyse på 3,2 pst. Desse medlemene syner likevel til at det til tross for at det i enkelte sektorar er mangel på arbeidskraft, vil det særleg i verftsindustrien og i oljerelaterte verksemder kunne oppstå ei viss auke i arbeidsløysa. Desse medlemene vil i denne samanheng syne til forslaga frå Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for å auke aktiviteten i verfts- og oljerelatert verksemd. Det stramme finanspolitiske opplegget for 1999 har som siktemål å medverka til redusert rentenivå. Ei slik utvikling vil og vere positiv for norsk verfts- og offshore-relatert verksemd.

Desse medlemene vil streke under at den langsiktige utviklinga i sysselsettinga i fyrste rekke vil vere avhengig av at vi får ei inntekts- og kostnadsutvikling som er på linje med utviklinga hjå våre handelspartnarar. Den solidariske haldninga som arbeidstakarorganisasjonane har synt ved oppgjeret i år, er svært positiv med tanke på kostnadsutviklinga i høve til dei industrilanda vi konkurrerer med.

Desse medlemene vil til slutt syne til den breie støtta den norske humanitære innsatsen for å hjelpe Kosovo-flyktningane har fått. Det vil vera naudsynt med tiltak både i nærområdet og for dei flyktningane som er komne til Noreg. På sikt vil det og vere naudsynt med støtte til oppbygging av landet etter at krigshandlingane er over.

6.3 Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sentrumspartiene har kommet Fremskrittspartiet i møte på viktige budsjettkapitler. Disse medlemmer vil spesielt fremheve at Forsvaret er skjermet for kutt i Revidert nasjonalbudsjett, at politiet blir tilført et nødvendig minimum av ressurser for å sørge for at nyutdannede politifolk kan gå ut i meningsfylt tjeneste for samfunnet, og at innsatsstyrt finansiering av sykehusene er sikret opprettholdt på et forsvarlig nivå.

Disse medlemmer viser videre til Budsjettinnstillingen vedr. St.prp. nr. 67 (1998-1999) hvor disse medlemmers subsidiære tilslutning til en rekke småjusteringer foreslått av sentrumspartiene er behandlet i detalj.

Disse medlemmer viser endelig til sine øvrige merknader i denne innstilling.

6.4 Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 1999, jf. blant annet Budsjett-innst. S. I (1998-99), og Høyres program for stortingsperioden 1997-2001; "Fra statlig makt til personlig ansvar.»

Disse medlemmer viser videre til situasjonen etter krigen i Kosovo, herunder de konsekvenser denne konflikten har for Norge gjennom den flyktningesituasjonen som er oppstått og vår deltagelse i NATO-styrkene i området. Konflikten har mange aspekter, og disse medlemmer tar ikke opp disse i dette budsjettdokumentet. Det er imidlertid klart at konflikten i Kosovo har ført til utgifter ingen kunne forutse da statsbudsjettet ble utformet sist høst. Norge skal selvfølgelig bidra med vår del av de ressurser som er nødvendig i tilknytning til denne situasjonen; i nærområdene i og rundt Kosovo og i Norge, militært og sivilt.

Disse medlemmer viser til at balansen i norsk økonomi etter Regjeringens syn er i ferd med å bedres. Disse medlemmer mener det er all grunn til å tro at de positive trekk ved utviklingen vi har sett så langt i år ikke minst skyldes de endringer Høyre fikk gjennomført i statsbudsjettet for 1999. Utviklingen hittil i år har vist at Regjeringens forslag om rekordartede skatte- og avgiftsøkninger, herunder en konjunkturavgift for bygg- og anleggssektoren, var særdeles dårlige forslag som ikke var tilpasset den økonomiske situasjon landet stod overfor. Det er også verdt å minne om at Regjeringen sist høst foreslo å fjerne en feriedag.

Disse medlemmer er tilfreds med at den økonomiske utviklingen så langt ikke ser ut til å bli så dramatisk som enkelte fryktet, men mener imidlertid det er flere bekymringsfulle trekk ved den politikk sentrumsregjeringen presenter i St.meld. nr. 2 (1998-1999):

• – Stramheten i budsjettet svekkes. Dette innebærer at rentenedgangen kan komme senere enn den ellers ville gjort. Sentrumspartienes politikk innebærer dermed at husholdninger med høye boliglån og/eller studielån må betale regningen, i stedet for at man gjennom en målrettet politikk strammer inn ved å redusere offentlige utgifter på mindre prioriterte områder.

• – Den underliggende, reelle veksten i de offentlige utgiftene dobles, fra 0,75 pst. i vedtatt budsjett til 1,5 pst. i Regjeringens forslag i revidert budsjett. Med Regjeringens anslag innebærer dette at veksten i de offentlige utgiftene er dobbelt så høy som veksten i BNP for Fastlands-Norge. Dette er ikke en opprettholdbar utvikling over tid.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd øker, og generasjonsregnskapet viser et betydelig underskudd.

Samtidig er det klart at næringslivets konkurranseevne er svekket gjennom konjunkturoppgangen på 90-tallet, gjennom høyere kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere. Et bidrag til denne kostnadsveksten er veksten i offentlige utgifter, som fører til at offentlig sektor fortrenger private arbeidsplasser gjennom lønnsdannelsen. Alvoret i denne situasjonen blir illu-strert gjennom at norsk eksportindustri ikke i tilstrekkelig grad klarer å hevde seg i konkurransen med utlandet. I løpet av de siste tre årene har tapet av markedsandeler vært ca. 15 pst. i følge tall fra SSB.

Fra 1992 til 1997 skjedde det en positiv utvikling i offentlige utgifters andel av BNP, ved at andelen falt fra 52 pst. i 1992 til 44,2 pst. i 1997. Hovedårsaken til denne utviklingen var konjunkturelle forhold, mer enn en bevisst satsing på reduserte offentlige utgifter. Det må være slik at offentlige utgifters andel av BNP faller i oppgangstider. Desto mer bekymringsfull er utviklingen siden sentrumspartiene overtok regjeringsmakten i høsten 1997. Til tross for fortsatt konjunkturoppgang førte sentrumspartienes politikk til at offentlige utgifters andel av BNP steg fra 44,2 pst. i 1997 til 46,5 pst. i 1998. Også for 1999 ser det ut til at offentlige utgifters andel av BNP vil øke, til tross for de reduserte offentlige utgifter Høyre fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene høsten 1998.

Disse medlemmer er meget bekymret for at de offentlige utgiftenes andel av BNP har økt så kraftig siden sentrumspartiene overtok regjeringsmakten, ikke minst fordi Norge fortsatt er i en situasjon med et historisk sett meget høyt aktivitetsnivå. Det er grunn til å frykte den utvikling i balansen mellom offentlig og privat sektor som kan bli resultatet av en sentrumsregjering i kombinasjon med en mulig lavkonjunktur i årene fremover. Det er stor risiko for at offentlig sektor i enda større grad vil fortrenge konkurranseutsatt næringsliv og den private sektor for øvrig. Dette kan få negative konsekvenser for landets verdiskapning og evne til å leve av annet enn "oljepengene" i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Finansministeren på spørsmål fra Høyre bekrefter at han er oppmerksom på denne utviklingen, og underskuddet i generasjonsregnskapet. Finansministeren viser i sitt svar til at Regjeringen

«legger … vekt på langsiktige hensyn ved utformingen av finanspolitikken",

men viser liten vilje til å gjøre noe konkret for å rette opp situasjonen. Å utsette behandlingen av slike grunnleggende problemstillinger til langtidsprogrammet for 2002-2005, slik Finansministeren tilsynelatende legger opp til, vil forsterke problemene kraftig.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har gitt signaler om et nøytralt statsbudsjett for år 2000. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en meget moderat vekst i de offentlige utgiftene i neste års statsbudsjett, slik at offentlig sektors andel av BNP reduseres og det gis realøkonomisk rom for privat næringsvirksomhet. Spørsmålet om hvilken stramhet neste års budsjett skal ha bør være et spørsmål om hvor store skattelettelser som skal gis, fremfor et spørsmål om økte offentlige utgifter.

Disse medlemmer mener Regjeringen fører en politikk som i et langsiktig perspektiv ikke er bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at en bevisst nedbygging av formelle og uformelle handelshindringer, en rivende teknologisk utvikling, ikke minst innen kommunikasjon og økende grad av eierskap på tvers av landegrensene er noen av faktorene som de siste tiårene har ført til en stadig sterkere konkurranse mellom bedrifter på tvers av landegrensene. Disse medlemmer understreker at dette er en ønsket utvikling, som sannsynligvis heller ikke lar seg stanse eller reversere selv om noen ser ut til å ønske det. Like sterkt finner disse medlemmer grunn til å understreke at denne utviklingen fører til at forskjeller i nasjonale rammebetingelser får større og større betydning for bedriftenes konkurranseevne. Det er derfor avgjørende at rammevilkårene for næringslivet utvikles i takt med utviklingen i samfunnet for øvrig. Når man fra politisk hold gjennomfører fornuftige endringer for å fremme konkurranse over landegrensene, følger det en klar forpliktelse til å sørge for at rammebetingelsene ikke blir en hemsko for norske bedrifter. Disse medlemmer mener stortingsflertallet så langt ikke har tatt denne forpliktelsen inn over seg, til tross for gjentatte oppfordringer fra Høyre.

Disse medlemmer er skuffet over sentrumsregjeringens manglende vilje til å forbedre næringslivets rammebetingelser. I stedet for å foreslå helt nødvendige forbedringer i revidert budsjett, varsler Regjeringen i andre sammenhenger økt skattleggingen av næringslivet.

Disse medlemmer viser til sammenhengen mellom finanspolitikk og rentenivå, og at blant annet sentralbanksjefen i Norges Banks Inflasjonsrapport 1/99 sier at det sikreste grunnlaget for en lavere rente er at en unngår svikt i gjennomføringen av budsjettpolitikken. Videre viser disse medlemmer til at Finansministeren ved flere anledninger har uttalt at

«rentenivået skal ned mot europeisk rentenivå".

Disse medlemmer viser til at det i St.meld. nr. 2 (1998-99) er lagt til grunn at eurorenten vil være 2,5 pst. ut inneværende år, og at Norges Banks foliorente pr. 7. mai var 6,5 pst. Disse medlemmer viser til at Finansministeren har uttalt at han mener det er grunnlag for en rentenedgang fra dette nivået på om lag 1,5 prosentpoeng i løpet av året, dvs. til 5 pst. Dersom dette blir den faktiske renteutviklingen konstaterer disse medlemmer at rentenivået i Norge i så fall fortsatt vil være det dobbelte av eurorenten ved utgangen av året. Et rentenivå som ligger 100 pst. over det europeiske rentenivået kan ikke med rimelighet sies å være "ned mot europeisk rentenivå". Disse medlemmer konstaterer dermed at ikke engang Finansministeren selv har tro på at sitt eget politiske løfte, om et rentenivå ned mot europeisk rentenivå, vil bli oppfylt i 1999.

Derfor mener disse medlemmer det er bekymringsfullt at Regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett legger opp til en mindre stram finanspolitikk enn det som ble vedtatt høsten 1999. Disse medlemmer mener Regjeringens manglende evne til å prioritere ned offentlige utgifter fører til at det er husholdninger med gjeld, som barnefamilier og personer med studielån, som må bære byrden gjennom et høyere rentenivå enn vi ellers ville hatt. Disse medlemmer mener dette er en gal politikk, og vil i stedet stramme inn gjennom reduserte offentlige utgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre i innstillingen til St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslår et budsjettopplegg som har et oljekorrigert underskudd som er 1,7 mrd lavere enn Regjeringens forslag. For disse medlemmer er det viktig at denne revisjonen av budsjettet retter opp de budsjettsvekkelser som er oppstått hittil i år, og som Regjeringen ikke klarer å rette opp.

Innenfor denne rammen er det samtidig funnet rom for en betydelig satsing på næringslivet, gjennom reduserte avgifter for petroleumssektoren, redusert formuesskatt (185 mill. kroner.) og en grensehandelspakke med reduserte særavgifter på alkoholholdige drikkevarer (-10 pst.) og tobakk (-3 pst.). Samtidig foreslår Høyre en reform i sykelønnsordningen, som vil føre til betydelige besparelser for bedriftene i form av reduserte utgifter til sykelønn. Videre foreslår Høyre blant annet økt satsing på veier og trafikksikkerhet (200 mill. kroner.), satsing på utdanning og forskning (114 mill. kroner), satsing på helsevesenet gjennom økt bevilgning til innsatsstyrt finansiering (200 mill. kroner), politi (50 mill. kroner), økt tilskudd til barnehager (75 mill. kroner) og økt tilskudd til ekspressbusser (20 mill. kroner). Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 236 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til endringer i revidert budsjett 1999.

For å dekke inn Regjeringens svekkelse på 1,7 mrd. kroner av det budsjettet som ble vedtatt sist høst og finansiere disse medlemmers forslag til satsing på enkelte andre områder, foreslås å redusere bruken av offentlige midler på en rekke mindre prioriterte områder. Det vises i denne sammenheng til forslag under de enkelte kap. og poster i innstillingen til St.prp. nr. 67 (1998-99).

Disse medlemmer har lagt merke til at enkelte, blant annet fra sentrumspartiene, mener Høyres forslag i forbindelse med revidert budsjett for 1999 er for omfattende. Dette til tross for at de forslag til satsinger som disse medlemmer fremmer i denne innstilling er av et meget beskjedent omfang. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens manglende evne til å finne inndekking for økte utgifter har ført til en betydelig svekkelse av budsjettet i forhold til det budsjettet det ble inngått forlik om sist høst. Det er oppsiktsvekkende at talsmenn for sentrumspartiene angriper Høyre for å foreslå tiltak som bidrar til å opprettholde hovedlinjene fra budsjettforliket sist høst. Det er ikke disse medlemmers forslag som er problemet, men Regjeringens manglende evne til å opprettholde stramheten i budsjettet for 1999.

6.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil framholde:

6.5.1 Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk

Sosialistisk Venstreparti har fem hovedmål for sin økonomiske politikk:

• – Arbeid til alle.

• – Solidaritets-Norge istedenfor Forskjells-Norge.

• – En mindre oljeavhengig økonomi og et mer allsidig næringsliv.

• – En bærekraftig økonomi der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.

• – Kommuner som er økonomisk i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.

Disse målene kan bare nås ved aktiv politisk styring. Mulighetene for å nå disse målene er store. Det kan blant annet pekes på følgende:

• – Landet har Europas mest solide statsfinanser.

• – Over flere år har det vært en utvikling med solide overskudd i de fleste bedrifter og et flertall av husholdningene har fått en kraftig heving i sin disponible inntekt.

• – Seks års sammenhengende økonomisk oppgang har gitt et økonomisk grunnlag for å kunne sette i gang nye, store reformer.

• – Oljeprisen ser nå ut til å ha stabilisert seg på minst det nivå som ble forutsatt i statsbudsjettet for 1999.

• – Kronekursen har steget og det er ikke sannsynlig at den skal synke under utgangsleiet igjen.

• – Finanspolitikken ligger an til å bli mindre stram, og dermed mindre arbeidsløshetsskapende enn det som ble lagt opp til ved budsjettbehandlinga i fjor.

• – Investeringsstrømmen til Nordsjøen har stoppet opp og gir større muligheter for investeringer i Fastlands-Norge.

Norge har en regjering og et stortingsflertall som ikke utnytter disse mulighetene. Regjeringen legger opp til en politikk som fjerner oss lenger fra de mål Sosialistisk Venstreparti har for sin økonomiske politikk.

Den sterke økonomiske oppgangen de siste årene har skapt et økonomisk grunnlag for samfunnsreformer som det ikke er politisk vilje hos Regjeringen og stortingsflertallet til å utnytte.

Det er likevel en del faresignaler i den økonomiske utviklingen:

• – Økt ledighet kan komme til å binde opp de offentlige budsjetter og svekke deler av arbeidsstyrkens produktivitet.

• – Økningen i privat forbruk ser ut til å bli langt sterkere enn Regjeringen har antatt. Tall fra Statistisk sentralbyrå som kom etter at Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem viser at fra 1. kvartal i 1998 til 1. kvartal i 1999 økte konsumet i husholdningene med 4 pst.; bare varekonsumet økte med 5,5 pst. Veksten i detaljhandelomsetningen er nå like sterk som før renteøkningen.

• – Svikten i oljeeksporten og andre råvarebaserte eksportnæringer kan ikke møtes med kortsiktige tiltaksplaner og skattetilpasninger. Stortingsflertallet bør erkjenne at det aktivitetsnivå petroleumsvirksomheten hadde i 1997/98 er det verken mulig eller ønskelig å vende tilbake til. Fallet i aktivitetsnivå må dempes, men hovedfokuset må være rettet mot å utvikle nye næringer i et mer allsidig næringsliv.

6.5.1.1 Finanspolitikken

Den finanspolitiske innstramming som Regjeringen og stortingsflertallet brukte høstmånedene på å finne inndekning til er nå i ferd med å dunste bort. Som kjent skulle det strammes inn med 9 mrd. kroner og det endte opp med 7,8 mrd. kroner. Da revidert budsjett ble lagt frem la Regjeringen opp til å redusere det samlede overskuddet ved at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 6,5 mrd. kroner til 11 mrd kroner. Det samme beløp som Sosialistisk Venstreparti foreslo som balanse i sitt alternative statsbudsjett.

Det ligger også an til at de øvrige partier vil akseptere en betydelig reduksjonen i statsbudsjettets og Petroleumsfondets samlede overskudd i forhold til vedtatt budsjett. Det er også grunn til å merke seg at mens Regjeringen legger opp til å finne inndekning ved å benytte seg av engangsinntekter som salg av eiendom, tapping av fond og ved å forskyve inndekninger til 2000-budsjettet, la Sosialistisk Venstreparti opp til en reell innstramming i privat forbruk.

Selv om den finanspolitiske innstrammingen er halvert på 5 måneder så har det ikke ført til en svekket kronekurs og høyere rente. Det bidrag som finanspolitikken er i stand til å gi for å styrke kronekurs og redusere renta er begrenset og en forskjell på 4-5 mrd. kroner ser ikke ut til å spille noen rolle, slik vi også la til grunn i vårt budsjettalternativ. Oljeprisen er en langt viktigere faktor for utviklingen i kronekurs, og Sosialistisk Venstreparti støtter derfor Regjeringens oppfølging av OPEC sine begrensninger i oljeutvinningen.

Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at finanspolitikken blir mindre stram. Det vil gjøre det lettere å unngå en så sterk økning av ledigheten i år som for eksempel Statistisk sentralbyrå antok i ØA 1/99, der ledigheten ble anslått å øke 0,6 prosentpoeng som årsgjennomsnitt. I ØA 5/99 som kom etter at nasjonalbudsjettet ble lagt frem, var prognosen for økningen nedjustert til 0,3 prosentpoeng.

Sosialistisk Venstreparti vil i revidert budsjett holde fast på den balanse og det innstrammingsnivå som partiet la opp til i sitt alternative statsbudsjett for 1999. Med den betydelige forskjell at innstrammingseffekten flyttes fra offentlig til privat forbruk.

6.5.1.2 Pengepolitikken

Sosialistisk Venstreparti har i hele stortingsperioden bedt om en mer fleksibel utøvelse av pengepolitikken. Norges Bank var for raskt ute med å sette opp renta på forsommeren i fjor. Den ble satt opp første gang uten at kronekursen så langt i 1998 hadde vært utenfor utgangs-leiet en eneste dag. Norges Bank sine renteøkninger på forsommeren hadde, i beste fall, ingen effekt for å motvirke kronekursfallet på ettersommeren.

Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at den nye sentralbanksjefen tolker valutaforskriften mer fleksibelt. For det første ved at Norges Bank startet rentereduksjonen uten at kronekursen var tilbake i utgangsleiet. For det andre ved at bankens nye ledelse ved flere anledninger har sagt at de pengepolitiske virkemidler også må ta hensyn til konjunkturutviklingen.

Vi finner imidlertid grunn til å minne om at inflasjonsmål ikke er innført. Når kronekursen nå er tilbake til utgangsleiet er det grunnlag for raskere rentereduksjoner enn det sentralbanken legger opp til. Når alle prognoser peker på at ledigheten er på vei opp mens inflasjonen er på vei ned, vil nye rentereduksjoner også være et riktig svar når det skal tas hensyn til konjunktursituasjonen. Sterkere kronekurs kombinert med høye renter svekker konkurranseutsatt industri i en slik grad at det kan gi store utslag på ledigheten neste år. Vi må unngå en utvikling som i Storbritannia, der inflasjonsmål er innført. Det har gitt som resultat at i høykonjunkturen fikk landet både høye renter og sterk valutakurs. Det ga et dramatisk fall i den britiske eksporten fra slutten av 1998.

Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med Regjeringens håndtering av stortingsvedtaket om pengepolitikken som Arbeiderpartiet og Høyre fikk igjennom ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet i fjor. Regjeringens undersøkelser har vist at det ikke er mulig å innføre en tettere tilknytning til euro uten å oppgi valutaforskriften og innføre et ufleksibelt kursmål for krona. Det er heller ikke mulig å la norsk økonomisk politikk bli underlagt formelle overvåkingsprosedyrer knyttet til EUs stabilitetspakt uten å komme i konflikt med folkeavstemmingsresultatet om EU i 1994. Vi konstaterer at Arbeiderpartiet og Høyre må ta dette til etterretning.

6.5.2 Barn og unge først

Det er barn og unge som mest har fått merke konsekvensene av det borgerlige budsjettsamarbeidet de to siste årene. Barnehageutbyggingen har stoppet opp, skolefritidsordningen er svekket og ungdomstiltak er redusert. Innstrammingene overfor kommunene har svekket kommunenes evne til å vedlikeholde skoler og opprettholde ungdomstilbud.

Å snu denne utviklingen er framtidsretta politikk. En god politikk for barn og unge kan forebygge problemer i framtida.

6.5.2.1 En reform for ungdomsskolen

På 1990-tallet har barneskolen og videregående skole gjennomgått reformer, mens ungdomsskoletrinnet ikke har blitt viet mye oppmerksomhet. Både bygnings-, utstyrs- og innholdsmessig trenger skolen opprustning. I dag er det alt for mange elever og lærere som mistrives.

I en reform 2001 for ungdomsskolen vil Sosialistisk Venstreparti særlig satse på følgende:

• – En bit av IT-Fornebu til alle landets klasserom. Alle skoleklasser må ha PC med internettilknytning.

• – Sats på pedagogisk mangfold. Øk bevilgningene som skoler kan søke på til forsøksarbeid og gi større plass i læreplanene for lokale prioriteringer.

• – Det trengs et krafttak for å pusse opp mange av landets ungdomsskoler og vedlikeholdet må bedres.

• – Åpen skole. La skolene være åpne om kveldene for aktiviteter i nærmiljøet.

• – Økt elevinnflytelse. Elevene må få mer å si enn i dag, også når det gjelder valg av undervisningsformer.

• – Forpliktende etter- og videreutdanningsplaner. Det ambisjonsnivået vi har for ungdomsskolens innhold krever en langt sterkere satsing på lærernes kompetanse.

• – Alle barn skal ha like muligheter til å delta i skolens aktiviteter. Utviklingen i retning av at foreldrene må betale stadig mer egenandeler må snus. Leirskoleopphold må bli gratis.

Som et første steg foreslår Sosialistisk Venstreparti i Revidert nasjonalbudsjett å sette av 25 mill. kroner til utviklingstiltak for ungdomsskolen. Pengene skal tildeles skoler som ønsker å iverksette ulike forsøk med alternativ organisering av undervisningen og skoledagen. Forsøkene må omfatte den praktiske organisering som skoledagens lengde og inndeling i timer og økter med ulike fag og pedagogiske alternativer der praktiske arbeidsmåter inngår som arbeidsform også i de tradisjonelle teoretiske fag.

Sosialistisk Venstreparti vil i forbindelse med budsjettet for 2000 foreslå midler til en ungdomsskolereform år 2001.

• – 10 mill. kroner til investeringer i utstyr innen IT i grunnskolen. Dette må ses i sammenheng med en samlet plan for IT i grunnskolen.

• – 10 mill. kroner til etter- og videreutdanningsmidler innen IT for lærere i grunnskolen.

• – 1 mill. kroner til et stimuleringstilskudd øremerket fylkeskommunen til kjøp av skoleplasser for elever som ønsker å ta videregående opplæring ved tekniske fagskoler.

• – 50 mill. kroner til en utlånsordning for skolebøker i videregående skole. I løpet av perioden bør skolebøker og annet obligatorisk undervisningsmateriell (yrkesfaglige studieretninger) bli gratis.

• – 56 mill. kroner til å styrke skolefritidsordningen. Det samme beløp som de borgerlige partiene kuttet med i budsjettet for i år.

6.5.2.2 Full barnehagedekning til en pris alle kan leve med

Tall fra Husbanken viser at det så langt i år er søkt om lån til 822 nye barnehageplasser. I 1998 ble det opprettet 3 200 nye plasser og i 1997 var antallet 16 400 plasser. Stortinget har vedtatt at man skal ha full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. Pr. i dag er det et udekket behov på mellom 10 000 og 30 000 barnehageplasser, og Regjeringen har erkjent at med det tempo som den legger opp til er målet om full barnehagedekning umulig å oppfylle. De som har fått barnehageplass har fått oppleve at prisen på en plass øker mye sterkere enn prisen på andre varer og tjenester. Dermed gis ikke alle småbarnsforeldre noen reell valgfrihet til å velge barnehage som barnepassform.

Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Mange foreldre ønsker barnehageplass for sine barn noen timer pr. dag, og har ikke mulighet til å velge dette - hvis de ikke er villige til å betale for full barnehagedekning.

Det er viktig å gi mulighet for mer fleksible oppholdstider i barnehager, samt større mulighet for at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsutgifter i barnehagene er med på å gjøre dette teoretisk og ikke praktisk mulig.

Barnehagesatsing må være variert og også åpne for økt bruk av og satsing på naturbarnehager. I tillegg er det fremdeles viktig å integrere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene. Betydningen av at barn med innvandrerbakgrunn tilegner seg det norske språket tidligst mulig bør ikke undervurderes. Det er viktig å videreføre gratis korttidsbarnehagetilbud for 5-åringer i bydel 6 i Oslo indre øst. Tilbudet kan markedsføres bedre enn det man til nå har gjort, det viser en ny undersøkelse som er gjort blant småbarnsfamilier med innvandrerbakgrunn i Oslo indre øst.

Det er et helt feil signal i forhold til mål om full barnehagedekning innen utgangen av år 2000 å kutte 16 mill. kroner i bevilgningen driftstilskudd til barnehager. Det har ikke vært opprettet så få nye barnehageplasser siden 1974 som det som er tilfelle i 1998 og til nå i 1999. Hvis småbarnsforeldre skal ha reelle valg i forhold til valg av barnepass, er det av stor viktighet at opptrapping av opprettelse av nye barnehageplasser både for aldersgruppen under 3 år og aldersgruppen 3-5 år prioriteres og oppmuntres med statlige midler.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – 70 mill. kroner i statlige midler til å igangsette bygging av 10 000 ekstra barnehageplasser i 2. halvår 1999.

• – 50 mill. kroner til en ordning hvor kommunene får et ekstra tilskudd for hver nye barnehageplass de klarer å åpne innen 10. januar 2000.

• – 780 mill. kroner til å redusere barnehagetakstene. Barnehagene skal kunne være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagene som en økonomisk byrde.

6.5.2.3 Andre satsinger for barn og unge

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – Gå imot 9 mill. kroner til ungdomstiltak i større bysamfunn. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barn og unges livskvalitet.

• – 2 mill. kroner til ungdomstiltak i distriktene.

• – 15 mill. kroner til styrking av barnevernet. Barnevernet rapporterer om manglende ressurser til å kunne følge opp barn i krise.

6.5.3 Sosialistisk Venstrepartis tiltakspakke for sysselsetting og kompetanseoppbygging

I Budsjett-innst. S. I (1998-99) Tillegg nr. 1 uttalte Sosialistisk Venstreparti følgende:

«Dette medlem mener at faren for økt inflasjon neste år er overdrevet. Det er større fare for økt arbeidsledighet.»

Utviklingen har gitt dette utsagnet rett. I anslaget for den økonomiske utvikling har Regjeringen måtte oppjustere anslaget for ledigheten fra 3,3 pst. til 3,5 pst., mens anslaget for konsumprisindeksen er nedjustert fra 3,2 pst. til 2,4 pst. Regjeringen erkjenner nå omsider at ledigheten kommer til å øke. Dette er en innrømmelse som partiet har bedt om siden Sosialistisk Venstreparti i en egen rapport i begynnelsen av desember la frem prognoser som viste at alle andre økonomiske institusjoner regnet med høyere ledighet. Men vår hensikt med å få til innrømmelsen var å få Regjeringen til å legge om politikken slik at en kan unngå at ledighetsprognosene slår til. Det gjør Regjeringen foreløpig ikke. Den forholder seg ikke til ledigheten på noen annen måte enn å oppjustere posten for dagpengeutbetalinger med 400 mill. kroner.

Svikten i oljeeksporten og andre råvarebaserte eksportnæringer kan ikke møtes med kortsiktige tiltaksplaner og skattetilpasninger. Stortingsflertallet bør erkjenne at det aktivitetsnivå petroleumsvirksomheten hadde i 1997/98 er det verken mulig eller ønskelig å vende tilbake til. Fallet i aktivitetsnivå må dempes, men hovedfokuset må være rettet mot å utvikle nye næringer i et mer allsidig næringsliv.

I revidert budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti en tiltakspakke for sysselsetting- og kompetanseoppbygging. Den inneholder både strakstiltak for verftsindustrien og bygg- og anleggssektoren og langsiktige tiltak for omstilling og kompetanse for å utvikle nye næringsvirksomhet. Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende 7 hovedpunkter:

• – Økt satsing på forskning- og utvikling. Flere IT-studieplasser, kjøp av utstyr og etterutdanning innen IT i ungdomsskolen, økt satsing på alternativ energi og videreføring av alle bevilgninger til FOU som Regjeringen har foreslått å kutte.

• – 3 000 nye tiltaksplasser og en ekstra satsing for å bringe yrkeshemmede inn i arbeidsmarkedet. Ungdomsgarantien gjeninnføres og kapasiteten i arbeidsmarkedsetaten opprettholdes for å kunne være i stand til å omskolere nye ledige til andre jobber.

• – 50 mill. kroner i tilskudd til igangsetting av opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett.

• – Et program for boligbygging. 100 mill. kroner i ekstra statlig tilskudd til 400 ekstra studentboliger og bygging av andre utleieboliger i år. Husbankens lånerammer øker med 500 mrd. kroner.

• – En fordobling av investeringene i fornyelse av ferjeflåten i år.

• – 20 mill. kroner til i økt tilskudd til utbygging av fiskerihavner.

• – 8,5 mill. kroner til en startbevilgning til fornyelse av havforskningsfartøyet G.O. Sars og bevilgninger til å fullføre arbeidet med krigsskipet "Hestmanden".

Det er også nødvendig at sentralbanken straks setter ned renta. Kombinasjonen av meget sterk kronekurs og langt høyere rentenivå enn OECD-snittet svekker konkurranseutsatt sektor. Av hensyn til ledigheten vil det være mer alvorlig om kronekursen fortsetter å bevege seg i overkant av utgangsleiet enn om den skulle bevege seg tilbake til underkanten.

Sosialistisk Venstreparti ønsker et allsidig næringsliv, blant annet for at den økonomiske utvikling skal bli mindre avhengig av utviklingen innenfor en enkeltnæring. Derfor har vi i flere år foreslått å snu investeringsstrømmen fra Nordsjøen til fastlandet. Utviklingen har i stedet gått i motsatt retning. Det utbyggingstempo som Stortinget har lagt opp til har i stedet sprengt alle tidligere prognoser for investeringer og utvinning. Meget verdifulle ressurser i form av menneskelig kompetanse og produksjonsmateriell er nå bundet opp i petroleumsvirksomheten. Etter en sterk økning i oljeinvesteringene i 1997 på 16 pst., økte investeringene med ytterligere en fjerdedel i 1998. Den sterke oppbyggingen av oljesektoren i disse årene står som et monument over uansvarlig politikk.

Sosialistisk Venstreparti har ønsket en forsiktig, politisk styrt nedtrapping av investeringsnivået i Nordsjøen. Den nedtrapping som markedet selv nå foretar skjer raskere på et kortere tidsrom og på en mer brutal måte enn det Sosialistisk Venstreparti har ønsket i sine alternative budsjetter.

Det må nå gjøres tre ting samtidig:

• – Bidra til en myk landing i nedtrappingen av aktivitetsnivå ved å redusere kostnader og fremskaffe nye oppdrag for verftsindustrien.

• – Øke offentlige investeringer innen kompetanse, forskning og annen næringsvirksomhet.

• – Sterkere innsats for å omstille menneskelig arbeidskraft, der styrking av Arbeidsdirektoratet og Etter- og videreutdanningsreformen er viktige elementer.

6.5.4 Fra grått til grønt

Sentrumsregjeringens miljøpolitikk er uten retning og er preget av handlingslammelse overfor et miljøoverkjørende stortingsflertall. Revidert nasjonalbudsjett er ikke noe unntak. Derfor blir miljøpolitikken grå.

Den største oppgaven i miljøpolitikken er intet mindre enn å utvikle en bærekraftig økonomi. Utfordringene er både store og meningsfylte. De siste 50 årene har menneskets virksomhet redusert størrelsen på verdens livsviktige skoger, fjernet regnskog i rekordartet hastighet, forurenset vann, luft og hav, redusert det biologiske mangfoldet, fylt havet med gift og radioaktivt avfall og fisket det stadig tommere for fisk. Mer og mer viktig jordsmonn har måttet gi tapt for industriell virksomhet, byer og veier, og atmosfæren fylles stadig med økende mengde gasser som vil føre til oppvarming av klimaet. Ørkenen sprer seg over store deler av verden, og grunnvannsnivået synker i stadig flere land.

Menneskets levevilkår og utviklingsmuligheter er avhengig av at uttaket av jordas ressurser ikke overstiger naturens bæreevne og at forurensingen ikke overstiger økosystemets tåleevne. Grensene er presset og på noen områder allerede overskredet. Ikke minst skjer dette i fattige land der befolkningen øker kraftig og presset på naturressursene er stort.

Norge har som et lite rikt land med politisk stabilitet store muligheter og dermed et stort ansvar for å gå foran i arbeidet med å bygge opp en bærekraftig økonomi. Dette er viktig av flere grunner, blant annet fordi det er viktig å demonstrere hvordan fremtidens økonomi kan gå hånd i hånd med kravet til et sunt miljø. Vi kan vanskelig kreve at de store befolkningene i fattige land skal legge om kursen i en bærekraftig retning hvis vi ikke er villige til å vise at vi, et av verdens rikeste land, er i stand til å klare det samme.

Et av de viktigste virkemidlene vi har er skattesystemet. Gjennom skatter og avgifter kan vi redusere bruken av miljøskadelige aktiviteter og fremme bruken av andre. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke skatten på energibruk, transport, uttak og bruk av naturressurser, og utslipp av gasser som bidrar til klimaforandringer, som CO2, og redusere skatten på arbeid og gradvis fjerne avgifter som bare har en fiskal begrunnelse. Omleggingen av skattesystemet må inneholde elementer av både oppmuntring og straff. Det skal lønne seg å satse på ENØK, samtidig som overforbruk må koste både for produsenten og forbrukeren. En progressiv el-avgift vil oppmuntre til både effektivisering og sparing, og straffe unødig sløsing av en verdifull ressurs.

Et slikt prinsipp i skattesystemet er ikke innrettet på fordeling, da blir det desto mer viktig at resten av skattesystemet virker til fordel for lavinntektsgrupper.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – 4 mill. kroner ekstra til miljøtiltak i landbruket. Dette vil blant annet bidra til å bedre forholdene for økologisk landbruk

• – Å gå imot å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel. Denne avgiften har til hensikt å redusere bruken av kunstgjødsel, som har store miljømessige konsekvenser.

• – 54 mill. kroner ekstra til kollektivtrafikk. Norge ligger på bunn i Europa når det gjelder tilskudd til offentlig kommunikasjon, og denne summen vil bidra til å bedre situasjonen.

• – Å gå imot kuttet på 10 mill. kroner i tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport. Disse midlene trenges blant annet for å få kunnskap om kollektivtrafikk i storbyområdene, bl.a. knyttet til integrering av funksjonshemmede i deler av transportpolitikken.

• – 5 mill. kroner ekstra til kalking. Sur nedbør er fremdeles et stort og alvorlig problem i mange vassdrag.

• – Å gå imot kuttet på 2,5 mill. kroner til sikring av friluftsområder for allmennheten.

• – 1 mill. kroner til miljøtiltak i forbindelse med opprydding av Sulitjelma gruver. Staten var siste eier, og har et spesielt ansvar for dette oppryddingsarbeidet.

• – 15 mill. kroner ekstra til energiforskning. Forskning på ny og effektiv energiteknologi er et viktig tiltak for å få ned energibruken i fremtiden.

• – 30 øre ekstra CO2-avgift pr. liter/kg på mineralolje, kull, koks og bensin. Denne avgiften er nødvendig for å stanse veksten i CO2-utslippene.

• – Økning på 1,8 øre pr. kWh i forbruksavgift på elektrisk kraft. Økingen i forbruksavgiften vil bidra til å dempe den kraftige veksten i elektrisitetsbruken.

• – Innføring av grunnavgift på fyringsolje med 13,4 øre pr. liter. Fyringsolje er en alvorlig forurensingskilde, og denne grunnavgiften vil bidra til å flytte bruken over på mer miljøvennlige alternativer.

6.5.5 Kamp mot økte forskjeller

Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner. Det er grunn til å advare mot den utvikling vi nå ser i retning av økende forskjeller i levekår. Økende forskjeller truer stabiliteten i den norske politiske og økonomiske modellen. Statistisk sentralbyrås siste undersøkelse av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at forskjellene fortsetter å øke:

Prosentvis fordeling av all disponibel inntekt for husholdninger

Kilde: SSB-Rapport 98/17

Mens den fattigste tidel har redusert sin andel av all disponibel inntekt de siste 10 år har altså den rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Den samme Statistisk sentralbyrå-rapporten viser også at:

• – Bare den rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka" de siste 10 år.

• – Den fattigste tidelen har ikke bare fått redusert sin andel, men har også som eneste gruppe fått en nedgang i disponibel inntekt siste 10 år.

Enda skjevere fordelt er fordelingen av finansformue. Siste oppdaterte tall gjelder 1997 og i Ukens statistikk nr. 18/1998 fremkommer følgende tall:

Prosentvis fordeling av all brutto finanskapital for husholdninger

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga for hushald, 1997

Vi ser at den tidelen av befolkningen med høyest finansformue disponerer godt over halvparten av all finansformue, og at deres andel er økende på bekostning av andre grupper. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer.

Det er også slik at det er en klar sammenheng mellom høy formue og høy inntekt. Det går fram av Statistisk sentralbyrås Selvmeldingsstatistikk 1997, offentliggjort i Ukens statistikk 12/1999. Der går det blant annet frem at den firedelen personer her i landet med høyest bruttoinntekt eier over 80 pst. av den totale aksjeformuen. Videre eier bare den rikeste 5-prosenten av oss hele 63 pst. av aksjeformuen.

Under den sittende Regjering har utviklingen blitt forsterket i gal retning. I budsjettet for i høst ble de borgerlige enige om en rekke usosiale nedskjæringer samtidig som toppskatten ble redusert for høytlønte. Folk med inntekter under 250 000 kroner får i år mellom 200 og 400 kroner i skattelette. Dette vil på ingen måte kompensere for de økninger i egenbetalinger som budsjettforliket la opp til. Heller ikke vil det kompensere for den skatteøkning som forliket la opp til overfor alle fagorganiserte når de reduserer verdien av fagforeningsfradraget. Grupper som har mindre behov for det får derimot større skattelette: Folk med inntekter over 350 000 kroner får fra 500 kroner og oppover i lettelser, mens folk med inntekter over 750 000 kroner får fra 1 300 kroner og oppover i skattelettelser.

I revidert budsjett tas ingen skritt for å snu utviklingen. Tvert imot inneholder Regjeringens opplegg tiltak som vil forsterke forskjellene i levekår.

Ulikheten i fordeling av arv er en vesentlig årsak til skjev fordeling mellom generasjoner og grupper. I arveavgiftstatistikken presentert i US 50/98 går det frem at gjennomsnittsalderen for dem som mottar arv er 51 år. Altså i den alderen hvor de fleste befinner seg på toppunktet i sin disponible inntekt i løpet av livet. Videre er arv også skjevt fordelt mellom inntektsgrupper, slik at de som allerede har høy inntekt har høyest arv. Den omtalte statistikken viser at arvemottakere med bruttoinntekt over 500 000 kroner gikk gjennomsnittlig 464 000 kroner i arv, mens de med bruttoinntekt lavere enn 150 000 kroner arvet 283 000 kroner i gjennomsnitt.

Sosialistisk Venstreparti støttet Regjeringens forslag i statsbudsjettbehandlingen i fjor om å heve minstegrensene for betaling av arv, slik at arvebeløp under 200 000 kroner ikke er avgiftspliktig. Vi ønsker imidlertid å øke arveavgiften på de høyeste arveoverføringene.

Skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak til økte inntektforskjeller. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti det enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp skjevhetene som har oppstått de siste årene: Å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med den faste satsen for alminnelig inntekt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – 28 pst. skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd.

• – Økt arveavgift for arv over 200 000 kroner.

• – Bedre kommuneøkonomi

• – 43 mill. kroner for å redusere skatten på sykdom.

• – Retten til å kunne motta sykepenger utvides til å omfatte de lave inntektsgrupper som mistet retten 1. januar 1999.

6.5.6 Bedre kommuneøkonomi

Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, skole, barnehage, helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenesten er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti vil prioritere høyt.

De siste års statsbudsjett har betydd kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett for 1999 betød et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd. kroner på grunn av økte kostnader for kommunesektoren. Mange kommuner må selge unna eiendom og annen formue, tappe fond og skjærer ned standarden på tjenestene. Dette er en finansieringsstrategi som ikke kan fungere særlig lenge. Forskjellene øker mellom den standard innbyggerne finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger, og den standard som forventes i næringslivet og i private hjem.

Situasjonen er dramatisk mange steder. Tilbudene reduseres, kommunale avgifter øker og egenandeler innføres på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.

Regnskapstallene for 1998 viser nå et underskudd for kommunesektoren på 5 mrd. kroner. Det største siden 1989 som var en spesiell kriseperiode for norsk økonomi. Det blir enda større i 1999. Når det nå beregnes at bare 15 pst. av kommunene vil klare å budsjettere med overskudd, burde Regjeringen ta alvoret inn over seg; å styrke kommuneøkonomien. Det er særlig behov for økte frie midler for å kunne utløse de øremerkede midler Stortinget har bevilget til eldre og psykiatri, uten at kommunene må kutte i tilbudet til barn og unge. Men også på dette området viser Regjeringen en skuffende passivitet, og prioriterer å opprettholde et godt forhold til høyrepartiene.

Fortsatt er det Regjeringens politikk at kommunene skal ta ansvaret for det erklærte behovet for innstramminger, mens de rikeste skal skjermes og endog få nye lettelser på enkelte områder.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – Økning på 1 000 mill. kroner i kommunenes frie inntekter.

• – En total økning i overføringer til kommunesektoren på om lag 2 200 mill. kroner.

6.5.7 Andre satsinger i budsjettet

6.5.7.1 Kosovo

Konfliktene har rast på Balkan i mange år, og har kuliminert med krigen i Kosovo. Det er behov for humanitær hjelp, både av kort og langsiktig karakter. Slik humanitær bistand må inkludere akutt nødhjelp, hjelp til tilbakevending, administrativ hjelp i forbindelse med institusjoner og viktige registre, fysisk gjenoppbygging av hus, fabrikker, sykehus, skoler, broer og annen viktig infrastruktur, trygging og sikring av omgivelser for trusler av militær og miljømessig karakter, samt konfliktløsende arbeid på tvers av etniske grenser. Slikt arbeid vil koste penger, og Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om bevilgning av 1 milliard kroner til dette formålet under behandlingen av St.prp. nr. 88 (1998-99) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Kosovo.

6.5.7.2 Bistand

Før fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett ble det fra statsministeren sagt at det ikke er de fattige i andre deler av verden som skal betale Norges økte utgifter med Kosovo-krisen. Regjeringen legger likevel opp til dette. Sett i lys av disse uttalelsene er det uforståelig at bistandsbudsjettet er belastet 180 mill. kroner til Kosovo-relaterte utgifter. Dette gjør at viktig bistandsarbeid i Afrika, menneskerettsarbeid og gjeld-slettetiltak for fattige land må betale for krigen i Kosovo.

Den felles målsetting Sosialistisk Venstreparti og Regjeringen har om en reell økning i Norges bistandsmidler har fjernet seg enda et skritt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – Å gå imot kuttet i bistandsmidler på 180 mill. kroner.

6.5.7.3 Kunst og kultur

Sosialistisk Venstreparti mener at det satses for lite på kunst og kultur i Norge. Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. For oss er det viktig at barn og unge får muligheter til å være aktive deltakere i og til å oppleve kunst- og kulturytringer. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nytenking og å sikre et kulturelt mangfold. Gjennom å støtte opp om flerkulturelle møter, vil vår kultur få nye og verdifulle impulser, og det vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. I dag er kulturlivet utsatt for et kommersielt press, et lønnsomhetskrav, som truer mangfoldet, nytenkingen og tilgjengeligheten for alle. Markedet kan ikke sikre kvalitet og et utfordrende kulturliv med stort mangfold. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at staten, sammen med Kommune-Norge, har et ansvar for å sikre bedre økonomi i kulturlivet og dermed sikre at kunst- og kulturlivet kan ivareta sin samfunnsrolle. I sitt alternative statsbudsjett for 1999 foreslo Sosialistisk Venstreparti å styrke kulturkapitlet med 270 mill. kroner mer enn det stortingsflertallet gjorde. Sosialistisk Venstreparti foreslår i Revidert nasjonalbudsjett midler til en rekke kulturprosjekter som er i akutt behov for midler. Midlene som trengs er ofte små i en budsjettsammenheng, men har en stor positiv effekt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – 12,1 mill. kroner ekstra til ulike kulturtiltak.

6.5.7.4 Høyere utdanning

Det trengs omstillingsmidler i forbindelse med blant annet tilpasning til etter- og videreutdanningsreformen (kompetansereformen). Gjennomføring av kompetansereformen forutsetter at det finnes tilbydere av utdanning. Universitetene og høyskolene må utvikle nye utdanningstilbud faglig og pedagogisk rettet inn mot en ny gruppe utdanningssøkere.

Gjennom Norgesnettet må de ulike institusjonene i sterke grad samordne utdanningstilbudene for blant annet å møte konkurransen fra private tilbydere.

Bevilgningen fordeles til de ulike institusjonene på grunnlag av søknader.

Det er et stort behov for ekstra utdanningsplasser innen IT. Sosialistisk Venstreparti vil særlig legge vekt på det økte behovet for IT som integrert del i andre utdanninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår økte midler, der særlig utdanningsinstitusjoner med spesiell kompetanse på høyere utdanning innen IT bør prioriteres.

Sosialistisk Venstreparti foreslår:

• – 10 mill. kroner ekstra til universiteter og høyskoler øremerket kompetansereformen.

• – 25 mill. kroner til ekstra IT-studieplasser.

6.5.7.5 Annet

• – 13 mill. kroner til forsøk med 6-timers dag.

• – 400 000 kroner i ekstra tilskudd til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring.

• – 10 pst. kutt i produktavgiften på brennevin som et ledd i tiltak mot grensehandel.

• – 20 mill. kroner ekstra til behandling av rusmisbrukere.

• – 25 mill. kroner ekstra til pressestøtte.

6.5.8 Strukturelle tiltak

6.5.8.1 Tiltak mot valutaspekulasjon

Omtalen i Revidert nasjonalbudsjett kan vanskelig sies å "utrede og vurdere på bred basis betydningen av frie kapitalbevegelser og muligheten og ønskeligheten av å regulere og begrense disse", slik Regjeringen sa den ville gjøre i brev til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:124 (1997-98) fra Kristin Halvorsen og Øystein Djupedal. Regjeringen har nøyd seg med å referere kjente argumenter for, og særlig mot, kapitalbevegelser generelt og valutatransaksjoner spesielt.

Norge bør støtte aktivt opp om det arbeid som foregår i regi av OECD og IMF for å utvikle internasjonale standarder for regelverk og tilsyn med kapitalbevegelser. Men etter Sosialistisk Venstreparti oppfatning er slike tiltak ikke tilstrekkelige. Det er nødvendig å komme med tiltak mot det som er drivkraften bak spekulative, kortsiktige kapitalbevegelser, nemlig muligheten for stor avkastning.

Regjeringen skriver at en Tobin-avgift kan virke stabiliserende om den gjennomføres på global basis, men at det også er stor usikkerhet knyttet til hvordan en slik avgift vil virke. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen på den mest hensiktsmessige måte å ta opp spørsmålet om en Tobin-avgift i OECD med tanke på å få gjennomført en utredning i regi av organisasjonen.»

Sosialistisk Venstreparti vil vise til at bakgrunnen for finanskomiteens behandling av Dokument nr. 8:124 (1997-98) var valutakurssjokket som rammet Norge i august 1998, slik også andre land har blitt rammet med enda større negative konsekvenser. Regjeringens omtale referer ulike tiltak og forslag internasjonalt som gjøres av land for å beskytte seg mot uheldige virkninger av store kortsiktige kapitalbevegelser. Disse tiltakene og forslagene kan også være aktuelt for Norge. Som et lite land med en åpen økonomi som fortsatt i lang tid framover vil ha sin valutakurs nært knyttet til prisen på en råvare, må vi regne med å fortsatt kunne bli utsatt for svingninger og press mot den norske krona. Slike svingninger har vi i dag få muligheter til å hindre at utvikler seg til valutakurssjokk fordi valuta-spekulasjon i slike situasjoner forsterker svingningene.

Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede hvordan Norge kan forebygge og håndtere valutakurssjokk.»

6.5.8.2 Etiske og miljømessige kriterier for Petroleumsfondet

Sentrumsregjeringen har både i sitt eget grunnlagsdokument, Voksenåserklæringa og også i ulike budsjettinnstillinger understreket at de ønsker at menneskeretter og miljø skal legges til grunn for de investeringsvalg Petroleumsfondet skal foreta seg. Etter to års arbeid har Regjeringen klart å komme opp med et lite miljøfond på 1 mrd. kroner (uten retningslinjer så langt), at fondet som helhet ikke skal investere i tobakksselskaper og at man skal kunne bruke stemmeretten i selskap fondet har investert i , hvis andre foreslår noe som kan peke i retning av miljø og menneskerettigheter. I sannhet berget som fødte en mus.

Sosialistisk Venstreparti viser til at det er mulig hvis man ønsker det å utarbeide retningslinjer både for miljø og menneskerettigheter for oljefondet, som er praktikable og ubyråkratiske, hvis man ønsker. Sannheten er imidlertid den at man ikke ønsker det, og at troen på at grønne og etiske kriterier vil begrense avkastninga er det som tillegges vekt. Nå er det ingen grunn til å tro at slike retningslinjer vil begrense avkastning, tvert imot viser det seg at bedrifter som tar denne type hensyn gjennomgående har vel så stor avkastning som de som ikke har det.

Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utforme retningslinjer for Statens Petroleumsfond som sikrer at investeringene i fondet ikke investeres i selskaper som bryter med elementære menneskerettslige, miljømessige og faglige rettigheter.»

Å knytte kriterier til miljø- og menneskerettigheter for investeringsvalg vil ikke innebære ekstreme eller uoppnåelige krav - poenget er å sende helt klare signaler til bedrifter om at det lønner seg å drive miljøvennlig og å ta vare på helt grunnleggende menneskerettigheter. I realiteten er det et krav til bedriftene om å oppføre seg etisk forsvarlig, og å vise at Norge som nasjon ønsker å belønne slik oppførsel. Kriteriene bør dessuten i høyest mulig grad knytte seg til etablerte, internasjonale standarder, slik at det blir mulig for en uavhengig instans å kontrollere bedriftene på like fot.

Dette er noe vanskeligere når det gjelder miljø enn når det gjelder menneskerettigheter. Det eksisterer en standard som dokumenterer et etisk grunnlag for produksjon av varer og tjenester (SA 8000), men at en tilsvarende standard ikke finnes for miljøproblemer, særlig ikke av global karakter (drivhuseffekten for eksempel). Imidlertid finnes det en standard som stiller krav til miljøriktig produksjon, ISO 14000. I tillegg til at sertifisering i henhold til denne standarden gir et viktig signal om bedriften tenker miljø i sin virksomhet, gir det også en mulighet til å evaluere bedriftens virksomhet.

• a) Miljøkriterier

Miljøkriteriene bør ha tre elementer ved seg:

• • 1. Bedriften skal ha en miljøstrategi, og at denne skal være tilgjengelig.

  • 2. Bedriften skal være sertifisert i henhold til den internasjonale miljøstandarden ISO 14000.

  • 3. Bedriften eller noen av dets datterselskaper skal ikke være involvert i noen av de følgende fem aktiviteter:

• • – Produksjon, distribusjon og salg av land-

    miner.

  • – Kjernekraftindustrien.

  • – Produksjon av genmanipulerte produkter

    som er i strid med genteknologiloven, samt

    produksjon av kjøtt med bruk av vekst-

    hormoner.

  • – Tobakkselskaper.

  • – Rydding av tropisk regnskog.

Man må også kunne kreve at bedriften heller ikke produserer varer som er i konflikt med internasjonale miljøavtaler (som for eksempel karbonfluorkarboner eller KFK). Alternativt kan man kreve at den retter seg etter internasjonale miljøavtaler. Man kan også vurdere om man skal kreve at bedriften ikke er involvert i paraplyorganisasjoner som aktivt arbeider mot Kyoto-protokollen og tiltak for å redusere utslipp av CO2 (som Global Climate Coalition).

• b) Menneskerettigheter

• Bedriften må forplikte seg til å holde seg innenfor kravene til den internasjonale standarden SA8000. Det må kreves at bedriften ikke har vært dømt for grove overgrep på menneskerettigheter verken på sine ansatte eller andre, og at den ikke befinner seg i konflikt med urbefolkninger i forbindelse med sin virksomhet. Det må videre kreves at bedriften kan erklære at den ikke er involvert i overgrep på menneskerettigheter i henhold til menneskerettighetskonvensjonen, og at den heller ikke driver virksomhet i konflikt med internasjonale menneskerettighetsavtaler.

• Elementer av kriteriene fra SA8000:

• • – Forbud mot barnearbeid

  • – Forbud mot tvangsarbeid

  • – Standarder for helse og sikkerhet

  • – Rett til fri organisering

  • – Ingen diskriminering på bakgrunn av rase, kaste, nasjonal tilhørighet, religion, handikap, kjønn, seksuell legning, fagforeningstilhørighet eller politisk tilknytning

  • – Forbud mot fysisk avstraffelse og annen mishandling

  • – Begrensninger i arbeidstid

  • – Krav om minimumslønn

  • – Prosedyrer for effektiv ledelse

6.5.9 Hovedtall

Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte budsjett 1999

Sett i forhold til Regjeringens opplegg (Tall i millioner kroner, budsjettvirkning for 1999)