St.prp. nr. 1 (1999-2000)

Jeg viser til komiteens brev av 5. november d.å.

Seksjon

Spørsmål:

Hvorfor har man valgt å gjøre fedrerettighetene til fødselspenger avhengig av at mor er enten ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent? Hvor mange fedre vil etter dette bli hindret i å få sine fedrerettigheter til fødselspenger?

Seksjon

Svar:

Regjeringen har foreslått å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk når mor etter fødsel går ut i arbeid etter utdanning. Det innebærer at det må foreligge et omsorgsbehov etter fødselen for at fars rett til fødselspenger skal bli utløst. Forslaget er ment å avhjelpe situasjoner der mor etter fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning og faren ikke kan være hjemme med fødselspenger på grunn av morens manglende opptjening.

Når kostnadsanslaget i budsjettproposisjonen er basert på at far kan motta fødselspenger på eget opptjeningsgrunnlag i situasjoner der mor etter fødselen arbeider minst 75 prosent stilling eller tar utdanning på heltid, skyldes dette først og fremst at Fedreutvalget i NOU 1995:27 "Pappa kom hjem", la disse premissene til grunn for sitt forslag.

Jeg er enig med utvalget i at det ikke bør være en offentlig oppgave å finansiere en stønadsordning som gjør det mulig for begge foreldre å være hjemme samtidig. Dette har både en kostnadsmessig og en prinsipiell side. Ettersom deltidsarbeid er utbredt blant norske kvinner, må det imidlertid åpnes for en viss grad av dobbeltomsorg for at forslaget om selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre skal få effekt i praksis.

Det kan diskuteres om grensen for mors arbeidstilknytning bør settes akkurat til 75 prosent. Dette er også noe departementet vil komme nærmere tilbake til i odelstingsproposisjonen. For å unngå for stor grad av dobbeltomsorg, mener jeg uansett at det må stilles krav om at mor må arbeide lang deltid for at en fulltidsarbeidende far skal få fødselspenger basert på sin egen stillingsprosent. I situasjoner der mor arbeider kort deltid, må fødselspengene til far fortsatt reduseres tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

Når det gjelder studenter, er det tatt utgangspunkt i at mor må ta utdanning på heltid. Det å åpne for at far skal få rett til fødselspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk i situasjoner der mor er student, kan skape kontrollproblemer. Det vil utvilsomt være vanskeligere å føre kontroll med de kvinnene som er under utdanning enn med de yrkesaktive kvinnene. Vanskeligheter med å føre kontroll, kan øke faren for misbruk for eksempel ved fiktiv påmelding eller registrering til studier. Kontrollproblemer vil gjelde først og fremst i forhold til de åpne studiene. Kontrollordningen må trolig baseres på at trygdekontoret innhenter opptaksbevis og utdanningsinstitusjonens bekreftelse på at studiet er påbegynt hvert semester. Det vil utfra disse hensynene være hensiktsmessig å avgrense ordningen til skoler og studiesteder der utdanningen er offentlig godkjent og kompetansegivende og foregår på fulltid.

Det er ikke mulig å gi et eksakt svar på hvor mange av fedrene som blir hindret i å få sine rettigheter dersom retten gjøres avhengig av at mor etter fødselen er ansatt i 75 % stilling eller er heltidsstudent.

Jeg legger til grunn at ca 12 000 fedre står uten rett til fødselspenger fordi mor ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet. Tallene er basert på antallet kvinner som mottar engangsstønad til ikke-yrkesaktive minus det antall av kvinnene som er enslige forsørgere.

I tillegg vil fedre som i dag har rett til fødselspenger, men som får reduserte utbetalinger fordi mor har arbeidet deltid før fødselen, få fødselspenger basert på egen stillingsdel. Departementet har anslått at dette gjelder om lag 10 000 fedre.

Dersom det ikke stilles noen vilkår til mors stillingsprosent eller omfang av utdanning, vil om lag 22 000 fedre kunne få fødselspenger basert på eget opptjeningsgrunnlag uten hensyn til om mor er hjemme på fulltid. Dette vil være en prinsipielt annen modell enn den regjeringen har foreslått.

Det eneste man kan si med sikkerhet er at jo mindre krav man stiller til mors yrkesdeltakelse eller omfang av studier, desto flere fedre vil omfattes. Dette vil medføre økte kostnader og det vil åpne for større grad av dobbeltomsorg.